Debatt curt rice

Søkes: Flere kvinnelige forskere

Skal vi løse de store utfordringene verden står overfor, må vi rekruttere fra mer enn halve befolkningen.

— Skal vi nå bærekraftsmålene innen 2030, trenger vi alle mann – og kvinner – på dekk, skriver NMBU-rektor Curt Rice.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

11. februar markeres FNs internasjonale dag for kvinner og jenter i forskning og akademia. Dagen ble etablert i 2015, for å anerkjenne kvinner og jenters kritiske rolle i forskningen, og da særlig innen realfag.

For selv om kjønnsbalansen i akademia har blitt bedre de siste årene, er forskning stadig et mannsdominert felt. Kvinner utgjør i dag mindre enn 30 prosent av verdens forskere. Norge plasserer seg noe over dette snittet, med en andel kvinnelige forskere på ca. 39 prosent.

Kvinner bør få de samme mulighetene som menn til å gjøre karriere innen forskning og innovasjon, rett og slett fordi det er grunnleggende urettferdig at de ikke har det allerede.

Curt Rice, rektor ved NMBU

I fag som realfag, ingeniørfag og matematikk er denne skjeve kjønnsbalansen spesielt tydelig. Til tross for at kvinner utgjør nesten halvparten av studentene i disse fagene, er de i mindretall blant forskerne.

I matematikk og naturfag utgjør menn 57 prosent av stipendiatene og 77 prosent av professorene. Innenfor teknologi er kjønnsbalansen enda skjevere: Her er det nærmere 70 prosent menn blant stipendiatene, og over 80 prosent menn blant professorene.

Den samme tendensen gjør seg gjeldende på innovasjon. En amerikansk studie fra 2014 viste at kvinnelige ph.d.-kandidater innen realfag, teknologi og matematikk hadde lavere patenterings- og entreprenørskapsrate enn mannlige ph.d.-kandidater innen samme fag.

Hva går vi glipp av, nå vi går glipp av kvinnelige forskere? Mangfold er viktig fordi vi trenger mennesker med ulik livserfaring og perspektiver til å utforme forskningsprosjekter. Når kvinner velger bort forskning og innovasjon som karrierevei, mister vi både viktige perspektiver og talenter.

En studie som nylig ble omtalt i Khrono underbygger dette poenget. Den viste at artikler med kvinnelig førsteforfatter blir mer lest enn artikler med mannlige førsteforfattere – til tross for at menn i det store og helt blir mer sitert. Forskerne bak studien mente årsaken var at kvinner i større grad engasjerer seg i samfunnsnyttig forskning. Tendensen var tydelig i alle fagene de undersøkte.

Den viktigste begrunnelsen for mer inkluderende forskning- og innovasjonsmiljøer er ikke først og fremst at kvinners forskning har en mer sosial profil. Kvinner bør få de samme mulighetene som menn til å gjøre karriere innen forskning og innovasjon, rett og slett fordi det er grunnleggende urettferdig at de ikke har det allerede.

Likevel er det interessant å ta inn over seg at det til en viss grad er forskjeller i hva menn og kvinner velger å forske på. Det viser med all tydelighet hva vi kan gå glipp av når kvinner forlater forskning og innovasjon til fordel for andre karriereveier.

FNs bærekraftsmål er vårt veikart til å skape en mer rettferdig, bærekraftig og klimavennlig verden. Likestilling mellom menn og kvinner er et mål i seg selv, men er også en forutsetning for at vi skal klare å nå de andre bærekraftsmålene.

Temaet for årets markering av FNs internasjonale dag for jenter og kvinner i forskning er knyttet til FNs bærekraftsmålnummer 6, som handler om å sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle.

I dag mangler 780 millioner mennesker verden over tilgang til trygt drikkevann, og 2,5 milliarder har ikke tilfredsstillende sanitærforhold. Befolkningsvekst, mer intensivt landbruk og urbanisering er blant faktorene som gjør at vannmangelen øker flere steder. FN anslår at vannmangel kan drive om lag 700 millioner mennesker på flukt innen 2030.

Manglende tilgang på vann og gode sanitærforhold er et problem som rammer jenter og kvinner ekstra hardt. For eksempel er mangel på gode sanitærforhold og bind noe som hinder jenter i flere land fra å gå på skolen når de har menstruasjon.

Å løse disse problemene krever at økt innsats og kapasitet når det gjelder forskning og innovasjon. Da nytter det ikke å kun rekruttere fra halve befolkningen. Når kvinner velger bort karrierer innen realfag og teknologi, er mister vi både talenter og viktige perspektiver. Det er alvorlig, fordi behovet for nye løsninger er akutt.

Skal vi nå bærekraftsmålene innen 2030, trenger vi alle mann – og kvinner – på dekk.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

Powered by Labrador CMS