Debatt ● curt rice

Søkes: Flere kvinnelige forskere

Skal vi løse de store utfordringene verden står overfor, må vi rekruttere fra mer enn halve befolkningen.

— Skal vi nå bærekraftsmålene innen 2030, trenger vi alle mann – og kvinner – på dekk, skriver NMBU-rektor Curt Rice.
Curt Rice
Rektor Curt Rice
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

11. februar markeres FNs internasjonale dag for kvinner og jenter i forskning og akademia. Dagen ble etablert i 2015, for å anerkjenne kvinner og jenters kritiske rolle i forskningen, og da særlig innen realfag.

For selv om kjønnsbalansen i akademia har blitt bedre de siste årene, er forskning stadig et mannsdominert felt. Kvinner utgjør i dag mindre enn 30 prosent av verdens forskere. Norge plasserer seg noe over dette snittet, med en andel kvinnelige forskere på ca. 39 prosent.

Kvinner bør få de samme mulighetene som menn til å gjøre karriere innen forskning og innovasjon, rett og slett fordi det er grunnleggende urettferdig at de ikke har det allerede.

Curt Rice, rektor ved NMBU

I fag som realfag, ingeniørfag og matematikk er denne skjeve kjønnsbalansen spesielt tydelig. Til tross for at kvinner utgjør nesten halvparten av studentene i disse fagene, er de i mindretall blant forskerne.

I matematikk og naturfag utgjør menn 57 prosent av stipendiatene og 77 prosent av professorene. Innenfor teknologi er kjønnsbalansen enda skjevere: Her er det nærmere 70 prosent menn blant stipendiatene, og over 80 prosent menn blant professorene.

Den samme tendensen gjør seg gjeldende på innovasjon. En amerikansk studie fra 2014 viste at kvinnelige ph.d.-kandidater innen realfag, teknologi og matematikk hadde lavere patenterings- og entreprenørskapsrate enn mannlige ph.d.-kandidater innen samme fag.

Hva går vi glipp av, nå vi går glipp av kvinnelige forskere? Mangfold er viktig fordi vi trenger mennesker med ulik livserfaring og perspektiver til å utforme forskningsprosjekter. Når kvinner velger bort forskning og innovasjon som karrierevei, mister vi både viktige perspektiver og talenter.

En studie som nylig ble omtalt i Khrono underbygger dette poenget. Den viste at artikler med kvinnelig førsteforfatter blir mer lest enn artikler med mannlige førsteforfattere – til tross for at menn i det store og helt blir mer sitert. Forskerne bak studien mente årsaken var at kvinner i større grad engasjerer seg i samfunnsnyttig forskning. Tendensen var tydelig i alle fagene de undersøkte.

Den viktigste begrunnelsen for mer inkluderende forskning- og innovasjonsmiljøer er ikke først og fremst at kvinners forskning har en mer sosial profil. Kvinner bør få de samme mulighetene som menn til å gjøre karriere innen forskning og innovasjon, rett og slett fordi det er grunnleggende urettferdig at de ikke har det allerede.

Nyeste artikler

Mest lest

Likevel er det interessant å ta inn over seg at det til en viss grad er forskjeller i hva menn og kvinner velger å forske på. Det viser med all tydelighet hva vi kan gå glipp av når kvinner forlater forskning og innovasjon til fordel for andre karriereveier.

FNs bærekraftsmål er vårt veikart til å skape en mer rettferdig, bærekraftig og klimavennlig verden. Likestilling mellom menn og kvinner er et mål i seg selv, men er også en forutsetning for at vi skal klare å nå de andre bærekraftsmålene.

Temaet for årets markering av FNs internasjonale dag for jenter og kvinner i forskning er knyttet til FNs bærekraftsmålnummer 6, som handler om å sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle.

I dag mangler 780 millioner mennesker verden over tilgang til trygt drikkevann, og 2,5 milliarder har ikke tilfredsstillende sanitærforhold. Befolkningsvekst, mer intensivt landbruk og urbanisering er blant faktorene som gjør at vannmangelen øker flere steder. FN anslår at vannmangel kan drive om lag 700 millioner mennesker på flukt innen 2030.

Manglende tilgang på vann og gode sanitærforhold er et problem som rammer jenter og kvinner ekstra hardt. For eksempel er mangel på gode sanitærforhold og bind noe som hinder jenter i flere land fra å gå på skolen når de har menstruasjon.

Å løse disse problemene krever at økt innsats og kapasitet når det gjelder forskning og innovasjon. Da nytter det ikke å kun rekruttere fra halve befolkningen. Når kvinner velger bort karrierer innen realfag og teknologi, er mister vi både talenter og viktige perspektiver. Det er alvorlig, fordi behovet for nye løsninger er akutt.

Skal vi nå bærekraftsmålene innen 2030, trenger vi alle mann – og kvinner – på dekk.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

debatt curt rice kjønnsbalanse fns bærekraftsmål likestilling meninger likestilling i akademia
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS