STUD-ENT bidrar til at unge talenter, ofte uten egenkapital, får midler til å videreføre ny kunnskap fra utdanningene sine, skriver Gro Anita Fonnes Flaten og Øyvind M. Berge ved Høgskulen på Vestlandet. Foto: Eivind Senneset
STUD-ENT bidrar til at unge talenter, ofte uten egenkapital, får midler til å videreføre ny kunnskap fra utdanningene sine, skriver Gro Anita Fonnes Flaten og Øyvind M. Berge ved Høgskulen på Vestlandet. Foto: Eivind Senneset

Snevert syn på studententreprenørskap

Innovasjon. Poenget med studentinnovasjon er ikke bare å skape bedrifter, men å utruste studentene med en innovasjonstankegang som de tar med seg ut i arbeidslivet, skriver prorektor for forskning ved Høgskulen på Vestlandet.

Publisert

Studentinnovasjon handler ikke bare om å starte opp nye bedrifter. Det handler om å skape en kultur for innovasjon, med studentene som endringsagenter når de kommer ut i arbeidslivet.

De siste fire årene har 75 studentprosjekter i Norge fått én million kroner hver til å realisere idéene sine. STUD-ENT, den nasjonale innovasjonssatsingen fra Norges forskningsråd, har vært i medias søkelys i det siste fordi det ikke er gjort noen målinger av hvor mange av prosjektene som har overlevd som bedrifter. På bakgrunn av dette foreslår Deloitte, i sin virkemiddelgjennomgang for Nærings- og fiskeridepartementet, at Innovasjon Norge overtar ordningen.

Vi skal utdanne endringsagenter til morgendagens helsevesen, barnehage, skole og næringsliv.
Gro Anita Fonnes Flaten og Øyvind M. Berge

Vi mener at dette er en feilaktig måte å se på STUD-ENT-ordningen. Målet er ikke bare prosjektstøtten isolert sett, men også det å bygge entreprenørskapskultur på norske utdanningsinstitusjoner. Dette kan ha positive effekter for kunnskapsbasert innovasjon og entreprenørskap langt utover de enkeltprosjektene som oppnår støtte.

STUD-ENT bidrar til at unge talenter, ofte uten egenkapital, får midler til å videreføre ny kunnskap fra utdanningene sine. Dette gjør de ikke bare gjennom etablering av bedrifter, men også ved å delta med idéene sine i undervisning og å være rollemodeller og mentorer for andre studenter. Dermed bidrar dette til byggingen av entreprenørskapskultur hos norske utdanningsinstitusjoner, og det skapes ytterligere nye studentprosjekter.

STUD-ENT er en tøff konkurransearena. Bare ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) har vi fem studentprosjekter som har nådd opp i den nasjonale konkurransen til forskningsrådet, i tillegg til et stort antall prosjekter som har vært i finalen. Studentene tilbyr gode, nytenkende og ofte tverrfaglige løsninger på flere av samfunnsutfordringene våre.

For eksempel har våre studenter fått støtte til prosjekter som skal aktivisere barn og unge gjennom spillteknologi, teaterkompanier som skal jobbe med holdningsskapende arbeid i skolen, og bruk av mobilteknologi for å hindre frafall i videregående skole, for å nevne noen.

Den grundige tilbakemeldingen studentprosjektene får fra Norges forskningsråd, investorer og gründere er svært verdifull også for de prosjektene som ikke oppnår midler. Prosjektene blir bedre og inspirerer i sin tur til nye idéer. STUD-ENT-ordningen har derfor stor verdi langt utover de prosjektene som får støtte.

I år er det 20 år siden den prisvinnende læringsplattformen It'slearning ble lansert. Idéen startet som et studentprosjekt hos Høgskolen i Bergen. Dette viser at studentprosjekter har et stort potensiale forretningsmessig og ikke minst som bidragsytere til å løse utfordringer i helseforetakene, i industrien eller i skolen. Vårt mål er å utruste studentene med kompetanse som gjør dem kreative, løsningsorienterte og nyskapende.

HVL tar denne tradisjonen med seg videre når vi nå satser tungt på HVL Skape. Dette er en plattform som gjør det enkelt for studenter å etablere innovasjonsprosjekter, sende inn idéer og å få gratis veiledning rundt idéene sine enten de studerer i Førde, Sogndal, Bergen, Stord eller Haugesund. Med HVL Skape vil vi blant annet bidra til bærekraftig utvikling, ansvarlig innovasjon og godt, tverrfaglig samarbeid.

STUD-ENT-ordningen er et sentralt virkemiddel i vår satsing. Bakgrunnen er måten ordningen støtter opp under sånn som vi ønsker å jobbe med innovasjon og entreprenørskap blant studenter: Forutsetning for å få prosjektstøtte i dagens ordning er at prosjektet er forankret i en utdanningsinstitusjon. Studentene må også ha fullført sin mastergrad. På den måten oppfordres studentene til å fullføre sine studier. Dette mener vi gir bedre idéer, større sjanse for å lykkes, og sikrer at studentene har en utdanning å falle tilbake på.

Forslaget om å flytte STUD-ENT til Innovasjon Norges Markedsavklarings- og Kommersialiseringstilskudd er nå ute på høring som en del av virkemiddelgjennomgangen. Vi frykter at en slik overføring vil kunne svekke ordningen dersom det innebærer større vekt på ordningen som ren prosjektstøtte. Vår bekymring er at dette svekker målet om å stryke kulturen for studentinnovasjon ute i utdanningsinstitusjonene, og at det frakobles forskningsmiljøene.

For poenget med studentinnovasjon er ikke bare å skape bedrifter, men å utruste studentene med en «innovasjonstankegang» som de tar med seg ut i arbeidslivet. Vi skal utdanne endringsagenter til morgendagens helsevesen, barnehage, skole og næringsliv.

Ordningens suksess bør derfor ikke bare vurderes på hvorvidt de enkelte prosjekter som får støtte lykkes kommersielt på kort sikt, men også hvordan ordningen i seg selv er med på å bygge innovasjons- og entreprenørskapskultur i sektoren. En eventuell sidestilling med markedsavklaringsstilskudd kan gjøre ordningen mindre relevant for utdanningsinstitusjonene, og kan svekke vårt arbeid med å styrke entreprenørskapskultur i utdanning.