Å søke seg til humaniorafag er moderne og framtidsrettet

I forrige uke la regjeringen fram sin Stortingsmelding om kompetansereformen kalt «Lære hele livet». Rett etterpå utnevnte de ny leder for Kompetansebehovsutvalget.

Se også: Her er Storingsmeldingen Lære hele livet

Den nye direktøren i Kompetanse Norge, Sveinung Skule, skal ta stafettpinnen videre etter at professor Steinar Holden har ledet utvalget siden 2017 og levert tre rapporter, den siste i februar.

les også

Forundret over at studentene strømmer til historie og filosofi

— Det er ikke overraskende å se at langt flere søker seg til høyere utdanning nå, men det er litt overraskende at det er flere søkere til historie og filosofi, og at ikke det er enda flere søkere til hva man kalle trygge yrker og profesjonsutdanninger som sykepleier og lærer, sier Sveinung Skule til Khrono.

— Unge mennesker tenker lengre fram

Både prorektor for utdanning ved Universitetet i Oslo (UiO), Gro Bjørnerud Mo, og dekan Forde Helland på Det humanistiske fakultet sier at de også er gledelig overrasket over den store økning for humaniora-fagene deres universitet har opplevd.

— UiO har en stor økning av søkere både til profesjonsfag, til samfunnsfag og humaniora. Selv om vi har en nedgang i antall søkere til lektorutdanningen, har vi osgå der svært gode søkere, sier Mo.

Men der Skule trekker fram sykepleie og lærerutdanning som sikre og trygge utdanninger, heller enn det å velge humaniora-fag, blir partene uenige.

— Vi er også litt overrasket over tallene. Men vi så faktisk nøyaktig det samme i Danmark da de offentliggjorde sine søkertall noen uker før oss, sier Helland.

— Vi ser en vekst innen historie, filosofi og det vi vil kalle ide-fagene. Det som er oppløftende med dette slik vi ser det er at unge mennesker som lever i en krise ikke bare løper til det mest åpenbare, men tenker lengre fram, sier Helland.

— Forøvrig, fortsetter han:

— Det er verdt å understreke at dette også er studier som kan lede til lektorkompetanse og en karriere i skoleverket.

Og han legger til:

— Uansett er det av stor betydning at studievalgene og fordeling av studieplasser ikke er mer kortsiktig politisk styrt enn det som allerede er tilfelle. Her ser vi åpenbart generasjoner som har blikk for større horisont enn bare nettopp her og nå.

Historiekompetanse etterspurt

Helland trekker også fram at krisesituasjoner jo også gjør at interesse for og kunnskap om historiske begivenheter blir meget etterspurt.

— Vi har vel aldri hatt så behov for å får spredt så mye informasjon om spanskesyken, sier han.

Gro Bjørnerud Mo, som i tillegg til å være prorektor også er professor i fransk, sier:

— Det er jo også veldig spennende så se hvilken bok som er på lesetoppen over hele verden akkurat nå. Jo, det er den franske forfatteren Albert Camus sin bok første gang utgitt i 1947 med tittelen «Pesten».

I denne romanen beskriver Camus hvordan en epidemi endrer både mennesker og samfunn.

Les også: 25 prosent søkervekst til humanistiske fag

Årets nyskaping på UiO, en bachelorgrad i «Filosofi, politikk og økonomi» (FPØ) er Norges mest populære bachelorutdanning målt i antall førstevalgssøkere per plass.

15.463 personer har søkt studieplass ved Det humanistiske fakultet (HF) i år. Det er en oppgang på 25,8 prosent sammenlignet med i fjor. Universitetet i Oslo sett under ett har en økning på 16 prosent, noe som er godt over snittet i landet som ligger på ni prosent.

Les også: Korte studier og deltid øker i popularitet

— Fornyer studieporteføljen vår

Gro Bjørnerud Mo trekker fram at ved fjorårets opptak lanserte UiO et nytt honoursprgram som fikk svært god mottakelse. Her er det snakk om et tverrfaglig studietilbud i skjæringspunktet mellom humaniora og matematisk naturvitenskaplige fag. Suksessen for dette studiet ser man fortsetter i årets søkertall.

Men årets nyskaping som altså er et tilbud der man syr sammen filosofi, politikk og økonomi, og dermed velger hvilken av retningene man vil fordype seg først i andre året, har en enda større mottakelse.

— Utdanningen er jo laget etter modell av utdanninger man har hatt stor suksess med i Storbritannia og der kandidatene er etterspurte og attraktive for arbeidslivet, forteller Mo.

Prorektoren legger vekt på at UiO i sitt arbeid med fornying at universitetet er et forskningsintensivt breddeuniversitet, og man vil utnytte potensialet i dette når man setter sammen med nye og framtidsretta utdanningsløp.

— Hva er det neste som kommer?

— Vi diskuterer flere ulike tilbud. Det er så langt ikke landet, og det må vi derfor komme tilbake til,understreker både Helland og Mo.

— Men at det er nok studier som legger vekt på at kandidatene skal kunne møte det behovet man ser kommer i framtiden, og som Holden-utvalget også trakk fram, der også oppdatert tverrfaglig kompetanse vil stå sentralt, forteller Mo.

— Våre kandidater får jobb

Både Mo og Helland synes Skule i intervjuet med Khrono uttaler seg fornuftig og viktig om etter- og videreutdanning og behovet for å få på plass en finansieringsordning som fungerer.

Det er når han trekker fram sykepleie- og lærerutdanning som trygge og sikre studievalg med tanke på å få jobb, og da i motsetning til filosofi og historie, at det skurrer litt for Helland og Mo.

— Det er rett nok slik at våre kandidater bruker litt mer tid enn de mest attraktive økonomi- og teknologikandidatene med å få jobb, men de får gode relevante jobber likevel, sier Helland.

Moe trekker på sin side fram at nettopp i et perspektiv der man ser at menneskene i større og større grad vil trenge å komme tilbake til skolebenken for å lære mer underveis i sin yrkeskarriere, er det etter hennes syn nettopp litt lengre universitetsutdanninger spesielt viktige fordi de legger et kognitivt grunnlag for å lære gjennom hele livet.

— Dybdeforståelse og kritisk refleksjon er elementer som står sentralt i våre to nye utdanninger. Studier som gir rom for denne typen fordypelse er åpenbart noe unge mennesker nå ser verdien av og oppsøker, sier Mo.