Snart kan akademikerne jobbe til de er 72 år. Men denne professoren gir seg så snart han kan

— For 10 år siden ville jeg sagt at jeg kom til å jobbe til jeg ble 70 år. Men nå går jeg av med pensjon ved første mulighet, som er våren 2025, sier 66 år gamle Lars Lundheim ved NTNU. 

Professoren ved Institutt for elektroniske systemer kommer aldri til å dra nytte av den nye aldersgrensa som er på vei. 

pensjon

Mulig pensjonssmell for over 8000 ansatte på universiteter og høgskoler

— Mindre energi, mer byråkratisering

Torsdag 21. mars vedtar Stortinget endringer i dagens pensjonsordning. Deretter blir aldersgrensa i staten snart økt fra 70 år til 72 år. Dette er i tråd med slik de har det i privat sektor. 

Mange akademikere ved NTNU kjenner Lars Lundheim som en engasjert professor med finurlige dikt og engasjerte innlegg, om alt fra språk, kunstig intelligens — og ikke minst undervisning. 

I januar 2018 fikk han status som merittert underviser for sin bruk av omvendt undervisning og prosjektbasert læring. Studentaktiviteter og praktisk læring fra første semester har stått i høysetet. Lundheim opprettet også studiearealet «Koopen». Her kan studenter samles for å jobbe med gruppearbeid og få veiledning. 

Flere av kollegene vil nok ha vanskelig for å skjønne at en så entusiastisk underviser går av med pensjon allerede som 67-åring. 

— Det er først og fremst personlige årsaker. Jeg har mindre energi og det koster meg mer å levere kvalitet. 

Han sier at det også er generelle signal i samfunnet som gjør ham mindre motivert.

— Innenfor utdanning ser vi et økende og mer rigid byråkrati. Mange møter en administrasjon som synes mer opptatt av å fortelle oss hvorfor planene våre ikke kan gjennomføres, enn å støtte oss i å få dem realisert. Synkende bevilgninger stimulerer heller ikke til nytenkning. 

Tjenestepensjon

Konstruerte problemer om pensjon, mener professorer

— Gleder seg til å bli pensjonist

For Lundheim virker det som det er avklart at han snart skal pensjonere seg. Det er ingen tvil eller usikkerhet rundt om han kanskje bør fortsette likevel. 

— Jeg ser fram til å bli pensjonist. Jeg skal fortsette å tenke, lese og skrive, men under helt andre betingelser enn det jeg har i hverdagen nå. 

At det snart blir 72 års aldersgrense, er så uaktuelt for professoren at denne endringa har han ikke tenkt noe særlig på. 

— Under andre vilkår, kunne jeg kanskje stått i jobben i noen år til. Da måtte jeg ha mer energi og mer kampvilje til å kjempe fram løsninger der det er ellers er tungt. Men av personlige grunner orker jeg det ikke. 

— Til å bli svimmel av

Det er ikke lett å sette seg inn i pensjonsreglene. Tvert imot er noen av dem nesten umulig å fatte. Stikkord: Samordningsfella. Dette kom også fram da Forskerforbundet ved NTNU torsdag denne uka arrangerte pensjonsseminar i Trondheim for medlemmer født 1962 og tidligere. Allerede under presentasjonsrunden sa flere deltakere at det er mye de ikke forstår. 

— Jeg har lest litt, men blir mer forvirret jo mer jeg leser, sa en av dem. 

— Jeg har deltatt på tre webinarer om pensjon og skjønner fortsatt ingenting, sa en annen. 

Flere var usikre på når det var lurt å gå av. Underveis i seminaret kom det spontant fra en av deltakerne: — Dette er til å bli svimmel av. 

Foredragsholder og pensjonsekspert Alexandra Plahte viste fram en båt på havet, i ukjent farvann. 

— Slik er pensjon for de fleste, konstaterte hun. 

Velger ulik aldersgrense

På seminaret deltok blant annet dosent Alex Strømme. Han blir 64 år i år, men tror ikke han vil benytte seg muligheten for å jobbe til han er 72 år. 

— Tidligere var tanken å jobbe til jeg ble 70 år, men med forandringer i privatliv og endringer på arbeidsplassen, virker det lettest å gå av ved 67 år. Da har jeg gjort mitt. 

I likhet med de fleste, synes han det som har med pensjon å gjøre er vanskelig og uoversiktlig. 

Stian Lydersen blir snart 67 år og ønsker i utgangspunktet å jobbe så lenge han kan. 

— Det kan hende at det blir til 72 år. Foreløpig har jeg tenkt å jobbe til jeg blir 70 hvis helsa holder og jobbsituasjonen er like bra som den er i dag. Men både kone, familie og venner går av, den ene etter den andre, så vi får se. 

Lydersen forteller at han ikke har så mange forelesninger, men mye veiledning. Han deltar på mange prosjekter og publiserer også. Han har mye å gjøre. Men det hjelper at han i stor grad styrer sin egen arbeidstid. 

Han er spent på hva som kommer ut av pensjonsseminaret. 

— Det jeg får vite i dag, kan være avgjørende for hvilken konklusjon jeg trekker for når jeg skal pensjonere meg.   

Årlig pensjon blir redusert

Alexandra Plahte var foredragsholder på Forskerforbundets pensjonsseminar. Hun er jurist, pensjonsekspert og leder av Formue Pensjonsrådgivning AS.

Plahte understreker at akademikere bør være bevisste på hva som kan skje når de bestemmer seg for å jobbe til de er 70 eller 72 år. 

— Alle med offentlig tjenestepensjon som er født i 1962 eller tidligere er omfattet av en pensjonsordning gjennom jobben som innebærer at årlig alderspensjon fra pensjonskassen reduseres dersom de jobber «for lenge». Hva som er «for lenge» er individuelt og avhenger både av når man er født, hvilken opptjeningstid man har i pensjonskassen og lønnsnivå (pensjonsgrunnlag), skriver hun i en e-post til Khrono. 

Straffer seg å jobbe lenge

Plahte viser til at allerede med dagens regler ser vi at en del som fortsetter i stillingen sin til dagens aldersgrense 70 år får redusert utbetaling fra pensjonskassen sammenliknet med om de hadde sluttet noe tidligere. 

— Det heter at det alltid skal lønne seg — også pensjonsmessig — å jobbe, men akkurat for ansatte omfattet av offentlig tjenestepensjon født før 1963 er det altså slett ikke alltid tilfelle. Når aldersgrensen nå øker til 72 år, sier det seg selv at det blir enda viktigere enn noen gang med informasjon til offentlig ansatte født i 1962 eller tidligere og som ønsker å fortsette lenge, eventuelt helt til fylte 72 år.

Jobb og pensjon

Slik kan du jobbe etter pensjonsalder uten å miste tjenestepensjon

— Skaff dere informasjon

Alexandra Plahte poengterer at dette definitivt ikke betyr at disse årskullene uansett ikke skal fortsette i jobben til fylte 72 år, men at det er viktig at de får informasjon om de pensjonsmessige konsekvensene av dette før valg treffes. Hun forteller at hun har møtt mange som ikke har kjent til reglene om at man faktisk kan risikere å straffes pensjonsmessig dersom man jobber «for lenge». 

— En god del av disse sier de ville valgt annerledes dersom de hadde hatt kunnskap om dette i forkant. Andre igjen tar bevisste valg — enten ved å slutte tidligere enn opprinnelig tenkt eller likevel fortsette selv om de rent pensjonsmessig taper, sier hun. 

— Uansett hva folk velger, har jeg til gode å møte den som synes resultatet av reglene er rimelig og rettferdig. Dette er regler som åpenbart bryter med hovedprinsippet i pensjonsreformen om at det alltid — også pensjonsmessig — skal lønne seg å jobbe. 

pensjon

Professor Jose Julio Gonzalez jobbet til han var 75. Det skulle han ikke ha gjort.

Samordner folketrygd og tjenestepensjon

— Kan du forklare oss hva samordningsfellen er? Det er det oppslag om i ulike medier, men mange lurer på hva man gjør «galt» for å bli utsatt for denne fellen?

— Poenget er pensjonskassen gjør fradrag som om man har ventet med å ta ut alderspensjonen fra NAV til man starter uttak av tjenestepensjonen. Fleksibelt uttak av alderspensjonen fra NAV er nøytralt i den forstand at velger man å starte uttak tidlig, blir årlig pensjon lavere fordi man velger å fordele pensjonen over flere år — motsatt om man utsetter uttaket. 

Plahte sier at satt på spissen kan alle utsette uttaket av alderspensjonen fra NAV lenge nok til at årlig pensjon blir 66 prosent. Poenget da er at de ikke har fått mer pensjon derfra, men kun valgt å fordele pensjonen over færre år. 

— Likevel legger pensjonskassen til grunn at den som for eksempel slutter i jobben ved fylte 70, eller framover 72 år, velger å vente med å ta ut alderspensjonen fra NAV til fylte 70 eller 72 år. Da legger de til grunn at pensjonen fra NAV er høyere, og at man trenger mindre fra pensjonsordningen gjennom jobben. Satt på spissen risikerer man å ikke få en krone i pensjon fra pensjonskassen etter 50 års medlemskap hvis man bare jobber lenge nok. Igjen dette gjelder aldersgruppene født i 1962 og tidligere. Effekten slår kraftigst ut på de eldste årskullene, sier Alexandra Plahte. 

Debatt ● Jose Julio Gonzalez

Trumfer «alternative fakta» gjennom i Stortinget?

Hovedprosjekt: Bli overflødig

Den dagen professor Lars Lundheim forlater arbeidsplassen for å gå inn i pensjonistenes rekker, vil han savne studenter og det tette samarbeidet han har hatt med ivrige yngre kolleger. Det er et fint miljø ved instituttet av folk som ønsker å jobbe konstruktivt med utdanning, forteller han 

— Hadde jeg orket, hadde jeg gjerne fortsatt å jobbe. Nå er mitt hovedprosjekt å gjøre meg selv overflødig og gi støtte til unge folk slik at de kan videreføre arbeidet. 

— Det er lett å tenke at akademikere har jobben som sin hobby og gjerne vil jobbe så lenge som mulig. Men kan det bli slitsomt også for denne yrkesgruppa å stå løpet ut?

— Ja, særlig hvis de ønsker å levere kvalitet og har høye krav til innsats. Da må vi jobbe også når vi er slitne. Det tar på. 

Lars Lundheim mener det er flott at de som har energi, får anledning til bruke flere år i arbeidslivet. Men de som føler at nå er det nok, bør fortsatt ha mulighet til å gå av med pensjon tidligere. 

— Far min var fabrikkarbeider. Da han ble 67 år, var han veldig klar for å gå av. Han hadde et veldig fysisk arbeid. Min situasjon er forskjellig, men kanskje det ikke er så stor forskjell likevel. 

Nå har han meldt seg på NTNUs pensjonskurs i mai. Da kan han spørre folk om hva det er lurt å gjøre, men understreker at han bare er sånn passe interessert. Noen pensjonsekspert akter han ikke å bli. 

— Som pensjonist skal jeg fortsette å komme videre som menneske og orientere meg i tilværelsen. Det blir jeg aldri ferdig med.