Klar for Kongen: Professor og offer for pensjonsreformen: Jose Julio Gonzalez. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Professor Jose Julio Gonzalez jobbet til han var 75. Det skulle han ikke ha gjort.

Pensjonssmell. 75 år gammel fikk han Kongens fortjenestmedalje og vant internasjonal forskningspris. Takken er at han mister hele tjenestepensjonen sin.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Professor Jose Julio Gonzalez jobbet til han ble 75 år. Et forbilde og en prisvinner. Men sammen med mer enn 12.000 andre offentlige ansatte har han havnet i det som av mange blir kalt «samordningsfella».

Fakta

Derfor taper Jose Julie Gonzalez pensjon

Reglene som rammer et sted mellom 12.000 og 20.000 offentlig ansatte gjelder de som er født mellom 1944 og 1962. De som er født fra 1944-53 rammes hvis de fortsetter å jobbe etter fylte 67 år, gruppen født i 1954-62 rammes hvis de jobber etter fylte 69 år etter nye vedtak gjort i 2019.

Felles for mange i disse gruppene er at de intetanende har havnet i denne situasjonen. Ingen har fortalt dem om konsekvensene ved at de velger å stå lengre i jobb med tanke på framtidig tjenestepensjon.

Grunnregelen for denne gruppen offentlig ansatte er at de skal ha 66 prosent av sluttlønn i pensjon. Den offentlig tjenestepensjonen dekker differansen mellom folketrygd og 66 prosent av sluttlønn.

«Samordningsfella» rammer dem som fortsetter å jobbe ut over pensjonsalderen sin. Den rammer deg uavhengig av om du velger å ta ut folketrygd eller ikke før du slutter å jobbe.

Tapet i offentlig tjenestepensjon er like stort og er uavhengig av når man begynner uttaket av den fleksible folketrygden.

Fleksibel folketrygd ble innført i 2011 som en del av pensjonsreformen. Realiteten er at folketrygden ikke kompenserer for tapet i offentlig tjenestepensjon denne gruppen opplever, og det oppstår et tap i samlet pensjon (folketrygd og offentlig tjenestepensjon) sett over livsløpet.

Selv har Gonzalez laget følgende regnestykke for seg for å illustrere situasjonen: Hvis man legger sammen min innbetalte kontingent til Statens pensjonskasse (SPK) 1971-2019 pluss innspart tjenestepensjon i perioden 2011-2019, har Staten fått 5,1 millioner kroner (pluss renter) gjennom min innsats i form av samlet gevinst til Statens pensjonskasse. Av dette får jeg null kroner i tjenestepensjon.

Senterpartiet har fremmet et forslag for Stortinget som ville løst problemet. Forslaget ble nedstemt av stortingsflertallet våren 2019.

I sitt tilsvar til Senterpartiets forslag bestrider daværende arbeidsminister Anniken Hauglie forholdene som er beskrevet i denne faktabeskrivelsen.

Kilde: Gonzalez, regjeringen.no og Fagbladet

Offentlige ansatte født i perioden 1944 til 1962, mister tusenvis av kroner i månedlig pensjon, hvis de jobber lenger enn 67 år. Paradokset er at det er akkurat det regjeringen og samfunnet oppfordrer arbeidstakere til å gjøre. Nemlig å stå i jobb lenger.

Men er du født i dette tidsrommet og ansatt i offentlig sektor, kan tapet bli opptil 2 millioner kroner gjennom et helt pensjonsløp.

Se også: Her er en ny rapport som forklarer årsakene

På vei til slottet

Det er en nydelig februar i et snøfattig, men solrikt i Oslo sentrum. Ved utgangen av Oslo sentralbanestasjon, nederst i Karl Johan, kommer Jose Julio Gonzalez gående. Han har tatt fra Kristiansand. Og Gonzalez er svært pent kledd i dag. Han er nemlig på vei for å møte Kongen - på slottet.

For mange andre ser vi at de får redusert inntekt med 7-8000 kroner i måneden. Gjennom et pensjonsløp kan det handle om tap av brutto inntekt på 2 millioner kroner.

Jose Julio Gonzalez

Sist høst fikk han utdelt Kongens forjenestmedalje i sølv. Og alle som får det, blir invitert på slottet i løpet av det kommende året. Tirsdag 11. februar var det Gonzales sin tur.

Professoren har to doktorgrader, er professor i IKT og har arbeidet i mange år med samfunnssikkerhet og kriseberedskap. Det er for denne innsatsen har har fått Kongens fortjenstmedalje.

Straks etter at medaljen ble delt ut 23. oktober i fjor, kom det nok en gladmelding til Gonzalez og hans team ved Universitetet i Agder og hans forskningssenter: Senter for integrert krisehåndtering (CIEM).

Meldingen kom fra Brussel. Gonzalez og hans kolleger har vunnet en nyskapingspris for forskningsprosjektet Smart Mature Resilience.

Et forskningsprosjekt i EU-programmet Horizon 2020 der Universitetet i Agder (UiA) i samarbeid med Kristiansand kommune, Agder fylkes beredskapsenheter og internasjonale aktører har levert en sikkerhets- og beredskapsplan for EU.

Fra Nordvest-Spania

Professor Jose Julio Gonzalez kom fra Tyskland til Norge i 1971.

— Jeg har vokst opp sammen med fire søsken nordvest i Spania, forteller han.

Vi stopper opp på vei oppover Karl Johan og han blar fram bilder på sin mobil.

— Se her, det ligner på Vestlandet i Norge, grønne daler og høye fjell, og mye regn, smiler han.

— Jeg vokste opp i Francos Spania. Mine foreldre opplevde borgerkrigen fra 1936-39. De var redde for at disse tidene ville komme tilbake og de ville ha oss barna til å reise utenlands. Vi dro alle til Tyskland og studerte der. Og vi fant alle våre ektefeller der, forteller han.

Alle søsknene hans ble igjen i Tyskland.

— Men jeg og min kone fant ut at vi begge hadde en dragning mot å reise lengre nord. Første stopp i Norge ble Trondheim og NTNU for meg og Gabrielle, forteller Gonzalez.

Etter seks år gikk veien sørover til det daværende høgskolemiljøet på Sørlandet, som etterhvert ble til Universitetet i Agder.

Og her ble de boende.

Professor fram til han var 75 år

Fram til februar 2019, da han fylte 75, jobbet Gonzalez fulltid som professor ved Universitetet i Agder, etter at han fikk en fornyet femårsperiode som professor fra han fylte 70 år.

Da var den akademiske karrieren slutt, men ikke lenge etter ble han kontaktet av Stepchange AS, et firma som eies av Red Rock AS i Sørlandsparken. De trengte en forskningsdirektør og Gonzalez takket ja til tilbudet. Red Rock ble skapt av tidligere studenter ved Universitetet i Agder for 10 år siden.

Beviset. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Det er ikke bare fordi Gonzalez skal treffe Kongen at Khrono treffer ham denne vinterdagen. Han er også blant dem som er rammet av det som er blitt kalt samordningsfella, i det norske pensjonssystemet. Den rammer alle som er født etter 1943 og før 1962, og som har takket ja til å jobbe lenger enn fylte 67.

De fleste av de mer enn 12.000 offentlige ansatte som er rammet, har også det til felles at de ikke har fått noen informasjon om hvilke negative økonomiske konsekvenser det ville få for dem hvis de sto lenger i jobb enn den vanlige pensjonstiden.

Også for Gonzalez kom det som en total overraskelse at hans tjenestepensjon var nullstilt. Dette oppdaget han da han fylte 75 år, og hadde hatt sin siste arbeidsdag på UiA.

Dette skjedde altså fordi han hadde jobba fram til fylte 75 år. Og fordi han har hentet ut pensjon via Folketrygden fra fylte 70. Slik han ble anbefalt. Ingen fortalte ham at hele tjenestepensjonen ville bli nullet ut den dagen han ble pensjonist på heltid, og at han i realiteten ville oppleve å få lavere pensjon enn det han ville fått hvis han hadde sluttet å jobbe da han var 67 år.

Gonzalez forteller at de nå er mange som jobber sammen for å få rettet opp det de mener er en stor urett mot ivrige offentlige ansatte som er så uheldige å være født i perioden 1943-62.

— For mange andre ser vi at de får redusert inntekt med opptil 15.000 kroner i måneden. Gjennom et pensjonsløp kan det handle om tap av brutto inntekt på 2 millioner kroner. Bare fordi man sa ja til å stå lengre i jobb, akkurat slik regjeringen og samfunnet ellers oppfordrer til, understreker han.

Stortingets arbeid med pensjonsforliket

Så hva er egentlig denne samordningsfellen? Og hvordan kom den i stand?

Samordningsfellen ble gjort gjeldende i forbindelse med pensjonsreformen fra 1. januar 2011, og gjaldt i første omgang aldersgruppene født fra 1944 til 1953.

Da Stortinget vedtok ny pensjonsordning for ansatte i offentlig sektor 16. juni 2019, ble den utvidet slik at den også rammet aldersgruppene fra 1954 til 1962, om enn på en noe mildere måte.

For å skjønne dette må vi tilbake til året før 2010 og det norske Storting. Av mange viktige saker på den tiden, handler noe av arbeidet om den store pensjonsreformen.

Våren 2019 forklarer daværende arbeidsminister Anniken Hauglie det som skjedde på følgende måte. Det går fram av et brev hun har sendt til arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. De har stilt henne spørsmål i forbindelse med et representantskapsforslag fra blant annet Per Olaf Lundteigen, Senterpartiet.

— Stortinget sluttet seg til at samlet pensjon ikke skal øke som følge av utsatt uttak etter at den enkelte har kompensert for effekten av levealdersjusteringen, gjennom behandlingen av forslagene fra regjeringen Stoltenberg II i Prop 107 L (2009– 2010). Det går klart fram både av proposisjonen og av innstillingen fra arbeids- og sosialkomiteen at dette vil være effekten av de reglene som ble vedtatt. Når partene i 2009 sa nei til fleksibel tjenestepensjon og en ny og fleksibel AFP, og heller ville videreføre dagens bruttoordning og dagens AFP, må det etter min vurdering både gjelde de negative og de positive sidene ved bruttoordningen, skriver Hauglie.

— Jeg kaller det et ran

Gravemaskinfører Steinar Jensen i Drammen er en annen som føler seg lurt og er forbannet. Han taper mellom 7000 og 9000 kroner i måneden i pensjon fordi han har gjort som myndighetene oppfordrer til, nemlig å stå lenge i jobb.

— Jeg kaller det et ran, sier han til Fagbladet.

Han har sammenliknet det han kommer til å få i pensjon med det kollegene som sluttet da de var 67 år får. Deres tjenestepensjon ligger på mellom 7- og 9000 i måneden, mens Steinar ender opp med null.

Gonzalez på sin side beskriver:

— Samordningsfellen bondefanger offentlig ansatte når de rettmessig hever folketrygd og fortsetter å arbeide etter pensjonsalderen. Ofrene ble fristet med at arbeid og pensjon kunne kombineres fritt. Men dette gjelder bare folketrygden. Uttak av tjenestepensjonen må vente til man slutter å jobbe. I tiden fram til uttak, blir tjenestepensjonen gradvis redusert.

Og den prisbelønte professoren spør:

— Vi stolte på norsk forvaltning og politikere. Det var naivt – nærmest dumdristig, har Nav-skandalen vist, men er det oss som skal straffes, og hvis ja: Er milliontap i pensjon forholdsmessig?

Vil gå til sak

— Om nødvendig vil vi ta ut søksmål mot staten. De politikere som vedtok pensjonsreformen i 2010, vil under ed måtte svare på om de skjønte reformens konsekvenser, skriver Gonzalez i Klassekampen.

På vei til Kongen: Jose Julio Gonzalez. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Og han gjentar det samme til Khrono.

Han legger til at om nødvendig vil saken havne i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Domstolens praksis er at pensjonsrettigheter er eiendom.

Han mener samordningsfellen har satt til side §105 i Grunnloven som beskytter eiendom, og at pensjonsreformen bryter med rettsstatens prinsipper: legalitet, rettssikkerhet, likhet for loven og forholdsmessighet.

— Stortinget forsto ikke reformens konsekvenser og de fleste stortingsrepresentanter er fortsatt i mørket. Embetsverket og den politiske ledelsen har sviktet grovt, mener Gonzalez.

— Vi må stå ved vedtakene våre

Hauglie er i sitt brev også opptatt av at politikerne må stå ved de vedtakene som ble fattet i 2010.

Hun skriver:

— For at vi skal lykkes med pensjonsreformens intensjon, å sikre et bærekraftig pensjonssystem, er det viktig at vi står ved de vedtakene som har blitt fattet. Vi vil ikke lykkes med å oppnå et bærekraftig system dersom vi gjør om på tidligere vedtak så snart innsparingstiltakene begynner å virke. Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssystem er den beste garantien for å sikre pensjonene også for framtidens pensjonister. Vi vil ikke lykkes med dette om vi fortsetter å skyve regningen foran oss gjennom å stadig justere på regelverket, poengterer Hauglie.

Til dette trekker Gonzalez fram at rapporten «Samordningsfellen» ved samfunnsøkonomene Bjarne Jensen, Sindre Farstad og Ragnhild Dahl viser at pensjonsreformen ikke fører til innsparing, slik Hauglie hevdet.

— Samordningsfellen vil medføre et samfunnsøkonomisk tap på mellom 24 og 43 milliarder kroner. Alle i Norge, inklusive alle pensjonister, vil tape på det, poengterer han.

— Aldersdiskriminering

Pensjonistforbundets styreleder Jan Davidsen la på et seminar i januar, ifølge Fagbladet, ikke fingrene i mellom ikke da han karakteriserte dagens samordningsregler.

— Vi snakker om tilfeldig forskjellsbehandling av en gruppe mennesker og aldersdiskriminering. Det kan vi ikke finne oss i, sa Davidsen ifølge Fagbladet.

Pensjonistforbundet har latt uavhengige pensjonseksperter går gjennom rapporten, og professor Axel West Pedersen fra OsloMet og pensjonsrådgiver Morten Gjelstad hadde ordet på seminaret og mente rapporten var god og ga et riktig bilde av situasjonen.

— Denne saken har alt – tilfeldig urettferdighet basert på datoen du er født, store tap for enkeltmennesker og et økonomisk tap for samfunnet. Det burde være en sak som vekker stor politisk interesse, sa Morten Gjelstad.

Også Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag mener den bør ha stor politisk interesse.

— Når myndighetene i flere år har oppfordret ansatte i både offentlig og privat sektor å stå lenger i jobb, er det vanskelig å forklare logikken bak at offentlig ansatte taper pensjon på å gjøre nettopp det, sa Fuglevaag.

— Løsningen må komme fort, vi som rammes er gamle

— Dersom Stortinget ikke opphever samordningsfellen, vil tilliten til norske politikere – som allerede er svekket – synke ytterligere. Vi som er ofrene i denne saken, vil bruke alle kanaler for å bli hørt. Løsningen må komme fort. Vi er gamle, og hvert år dør flere hundre av oss, sier Gonzalez.

Vi er framme ved Slottet. Spaserturen har vært en reise gjennom en spennende karriere koblet med et brennende engasjement for den urettferdighet professoren mener har rammet ham og mange likesinnede.

— Vi er mange i akademia som har valgt å stå lenger i jobb. Og de fleste jeg har snakket med visste ikke hvilke konsekvenser dette vil få for våre framtidige pensjonsutbetalinger.

På Slottsplassen venter Gabriele, Gonzalez' kone gjennom alle år.

Sammen går de inn for å møte Kongen sammen med 60 andre mottakere av den fortjente fortjenestmedaljen.

(Saken er oppdater 22. februar 2020, kl. 08.55. Nye opplysninger fra Nav viser at samordningsfella rammer alle som jobber etter fylte 67 år, eller 69 år for de født 1953-62, uavhengig av om de tar ut folketrygd eller ikke før de slutter å jobbe.)

Professoren og hans kone Gabriele møtte sammen med 60 andre mottakere av fortjenestmedaljen kong Harald tidligere denne uken. Foto: Ketil Blom Haugstulen



Powered by Labrador CMS