Slik kan du jobbe etter pensjonsalder uten å miste tjenestepensjon

Khronos sak om en mulig pensjonssmell for 8000 statsansatte har skapt debatt.

Kai Olsen, pensjonert professor ved Høgskolen i Molde skriver i en kommentar i Khrono at han etter å ha jobbet fram til han ble 70 år nå sitter igjen med en brutto pensjon på 250.000 kroner i året.

— Dette etter å ha arbeidet i 100 prosent stilling i 55 år. Etter at jeg gikk av med pensjon i 2015 har også pensjonen vært underregulert slik at jeg hvert år som pensjonist har tapt kjøpekraft på grunn av negativ reallønnsøkning. Er det rart man blir bitter, skriver Olsen.

Kai Olsen har også for noen år siden skrevet innlegg i Khrono om det samme.

For å forstå hvorfor offentlige ansatte født mellom 1944 og 1962 kommer dårligere ut enn sine forgjengere og etterfølgere med tanke på pensjon, vel og merke hvis man jobber lengre enn fylte 67 år (69 år hvis du er født i perioden 1954-62. red. anm), må vi tilbake til forhandlingene i forkant av den store pensjonsreformen ble vedtatt i 2010 og innført i 2011.

Samordning

Partene ble ikke enige om en løsning rundt den daværende ordning med avtale festet pensjon (AFP) fra fylte 62 år. Forhandlingene strandet og derfor endte man opp med en overgangsløsning; en samordning av folketrygd og tjenestepensjon som nå av mange blir kalt samordningsfellen. Flere politikere har i etterkant erkjent at de ikke helt så konsekvensene av ordningene som ble utarbeidet.

Realitetene er den at er du født i 1962, er ansatt i staten og ønsker å stå lengre i jobb enn 69 år, kommer du dårligere ut enn kollegaene dine som er født i 1963 og senere.

Men velger du, eller kanskje må du, slutte å jobbe tidligere enn denne alderen, vil de som er født før 1963 komme bedre ut enn de som er født etter.

Det er mange ansatte ved universiteter og høgskoler som velger å jobbe lengre, og fagforeningene mener gruppen i denne sektoren er overrepresentert blant dem som blir berørt. Det er drøyt 8000 ansatte ved universiteter og høgskoler i den aktuelle aldersgruppen viser tall fra Norsk forskningsdata (NSD).

På universiteter og høgskoler er ansatte i alle aldre uenige om samordningen er et problem, eller om det er en ordning som er bra eller i hvert fall noe man ikke bør klage på, men akspetere.

Slipper «unna» ved å gå over til privat sektor

Det finnes også en annen måte å unngå det som av mange er kalt samordningsfellen, som er lagd for de født i dette tidsrommet. Det er å gå over til privat sektor når du er 67 (69).

Hvis du gjør det beholder du hele tjenestepensjonen din, i motsetning til de som fortsetter i staten som får nullet sin tjenestepensjon.

For den enkelte kan det som tidligere skrevet være snakk om flere tusen i månedlig utbetaling, eller millioner sett over et helt pensjonsløp, altså fra du blir pensjonist til du dør.

— Vi ser faktisk en del eksempler på dette i kunnskapssektoren. At professorer søker seg til private forskningsinstitusjoner når de ønsker å jobbe videre etter 67 år, forteller Ole Christian Lien, seksjonssjef i Nav.

Hilde Wærness Jensen, fagsjef i pensjoneringsområdet i Statens pensjonskasse, skriver om dette i en epost til Khrono:

— Slik regelverket er, vil ikke inntekt som du har fra arbeid i privat sektor påvirke alderspensjonen fra oss. Du kan i hovedsak arbeide så mye du vil og fortsatt beholde full alderspensjon fra oss, så lenge du ikke blir innmeldt i en offentlig tjenestepensjonsordning, skriver Jensen.

Hun legger til:

— Hvis du har inntekt fra stilling som har offentlig tjenestepensjonsordning vil det få følger for pensjonen. Det viktig at du melder fra om inntekten til oss. Dette gjelder kun de som er født i 1962 eller før. De som er født i 1963 eller etter har helt nye regler som ble vedtatt i fjor. De kan fritt kombinere alderspensjon fra oss med jobb uten at det fører til redusert utbetaling.

Les også:

Professor Jose Julio Gonzalez jobbet til han var 75. Det skulle han ikke ha gjort.

Nav: Ikke feil å ta ut folketrygd fra 67

Vi snakker med Lien, men han har også besvart noen av våre spørsmål på epost.

Artikkelen om mulig pensjonssmell for 8000 på universiteter og høgskoler har skapt debatt. Lien skriver at faktaene som fremkommer i artiklene til Khrono om mulig pensjonssmell i hovedsak er korrekte, bortsett fra et utsagn der det gis det inntrykk av at uttak av folketrygd fra 67 år gir uheldige utslag for de som fortsetter i arbeid.

— Her er vår oppfatning at det er å fortsette i arbeid utover 67 år, som kan gi uheldige utslag for offentlig ansatte, ikke det å ta ut folketrygden fra 67 år, understreker Lien.

Han legger til som han tidligere har understreket overfor Khrono at det er slik at offentlig ansatte som jobber utover 67 år, kan risikere at det medfører lavere offentlig tjenestepensjon.

— Og som jeg også sa: At tjenestepensjonen kan bli lavere, gjelder uavhengig av når du starter å ta ut alderspensjon fra folketrygden, poengterer Lien.

Han mener også at det samtidig er en misforståelse at tidspunktet for uttak av alderspensjon fra folketrygden er noe offentlig ansatte bør advares spesielt mot.

— Alderspensjonen fra folketrygden blir lavere om du tar den ut fra 67 år enn om du venter med å ta den ut til 73 år. Det gjelder alle, enten de jobber i offentlig eller privat sektor – det er ingenting spesielt her for offentlig ansatte, understreker Lien.

Tjenestepensjonen reduseres

Han skriver videre at årsaken til tapet flere rapporterer om, er ikke at man har tatt ut alderspensjon fra 67 år, men at man har jobbet til 73 år – og at det medfører lavere tjenestepensjon.

I en parentes bemerker han at det er et tap i tjenestepensjon det her er snakk om. Hvis man også tar hensyn til den ekstra lønnen ved å jobbe til 73 år, så vil man komme fram til at man likevel totalt sett har tjent på å jobbe til 73 år,

— Hvorfor informerer ikke NAV om disse konsekvensene for denne gruppen offentlig ansatte, når dere informerer om at man kan begynne å ta ut folketrygd?

— Dette spørsmålet mener jeg er misforstått. Uttaksreglene for alderspensjon fra folketrygden er fleksible mellom 62 og 75 år. Jo tidligere du starter å ta ut alderspensjon fra folketrygden, jo lavere årlig pensjon får du. Men det betyr ikke at du taper på å ta ut pensjonen tidlig. Det kommer blant annet an på hvor lenge du lever. Ved gjennomsnittlig levealder, så vil samlet alderspensjon fra folketrygden over resten av livsløpet, bli om lag den samme uansett når du starter å ta ut pensjonen. Dette gjelder alle – uavhengig av om de jobber i privat eller offentlig sektor skriver Lien.

Og han legger til:

— Vi er derfor ikke enige i at det er noen konsekvenser her som er spesielle for offentlig ansatte. At alderspensjonen fra folketrygden blir lavere jo tidligere du tar den ut, gjelder for alle. Det potensielle tapet her for offentlig ansatte handler om et pensjonstap som kan oppstå fordi man jobber utover 67 år. Og det er offentlig tjenestepensjon man i så fall kan tape – gjennom samordningsfellen. Derfor er det tjenestepensjonsordningene som må informere om dette.

Statens pensjonskasse: — Garantien forsvinner ved ulikt tidspunkt

Fagsjef i pensjoneringsområdet i Statens pensjonskasse, Hilde Wærness Jensen, skriver om dette i en epost til Khrono:

— Årskullene som er født i 1962 eller før har en garanti på opp mot 66 prosent av sluttlønn bare hvis de tar ut alderspensjon og folketrygd samtidig, skriver hun med legger til:

— Hvis du tar ut folketrygden og den offentlige tjenestepensjonen på ulike tidspunkt, forsvinner garantien. Hvor lenge det lønner seg å jobbe er avhengig av når du er født, og det opplyser vi om på våre nettsider i artikkelen «Jobbe etter 67 år?».

Professor har 250.000 brutto

Kai Olsen, er tidligere professor på Høgskolen i Molde. Han skriver i en kommentar i Khrono:

— Det er rart at de som er født etter 1962 kan jobbe lengre og komme mye gunstigere ut enn vi som er født mellom 1944 og 1962 som taper store summer på å jobbe lengre, skriver Olsen.

Han fortsetter:

— Det er ikke slik at staten taper penger på å gjøre om reglene. Vi har betalt skatt og premie til pensjonsordningen. Jeg for min del har arbeidet fra jeg var 15 år da jeg dro til sjøs og frem til dagen før jeg fylte 70 år og sitter igjen med en brutto pensjon på litt i overkant av 250.000,- pr. år.

Parat-advokat

Andreas G. R. Moen er advokat og fagansvarlig for pensjon i Parat. Han har arbeidet med pensjon og trygd siden 2009 i enkeltsaker og forhandlingsprosesser, samt som foredragsholder, artikkelforfatter og deltaker i flere pensjonsutvalg.

Moen skriver iP innlegget Pensjon for offentlig ansatte – vi blir grundig lurt!:

— Det er så enkelt som at de som jobber lenge (nok) mister sin (delvis egenfinansierte) tjenestepensjon. Folketrygden kom i 2010 fram til utbetaling ved 67 år. Folketrygden er fra 2011 slik at uttak kan starte ved 62 og utsettes helt til 75 år (såkalt nøytralt fleksibelt uttak). Nøytraliteten tar utgangspunkt i uttak ved 67 år (for 1943-kullet - siste kull som fikk pensjon ved 67 år). Årlig pensjon øker ved utsatt uttak, fordi det blir stadig færre år å fordele pensjonen på. Dette er likt for alle. Kan folketrygdens system med nøytralt fleksibelt uttak forsvare at offentlig ansatte som jobber lenge mister sin tjenestepensjon? Og på tross av at dette bryter med «arbeidslinja» og at det skal lønne seg å stå lenge i jobb, skriver Moen.

Han fortsetter:

— Her sier Senterpartiet og arbeidsorganisasjonene nei. Det kan argumenteres for at systemet er «logisk». Mitt inntrykk er at mange stortingspolitikerne som stemte ned Senterpartiets forslag ikke helt har forstått hva saken handler om. Systemet fører til at mange slutter for ikke å tape tjenestepensjon. Samfunnet taper på systemet, arbeidsgivere mister kompetanse, og de som rammes opplever det stort sett som svært urimelig. Det kan etter min mening argumenteres vel så godt for at systemet er fullstendig idiotisk.

Tapte 7000 i måneden på å jobbe lenger

Mette Haase Moen trodde hun hadde god oversikt over egen pensjon. Nå føler hun at hun straffes økonomisk for å ha stått lenge i jobb, skriver Vi over 60 i en artikkel om samordningsreglene.

Moen er pensjonert lege og tidligere professor ved NTNU. «Vi regner med at du jobber til du er 70 år», var beskjeden fra arbeidsgiveren da hun fylte 67. Det var i 2011, da pensjonsreformen ble innført.

— På det tidspunktet hadde jeg full opptjening både i folketrygden og Statens pensjonskasse og kunne ha pensjonert meg, forteller hun.

— Men å finne en erstatter til et professorat er en langvarig prosess. Dessuten trivdes jeg i jobben min, og jeg visste at det var behov for min kompetanse, så jeg takket ja.

Siden pensjonsalderen i Staten offisielt er 70 år, og vi til stadighet får høre at vi skal jobbe lenger, trodde Moen at dette var noe alle parter ville tjene på. Slik gikk det ikke: Samordningen gjorde at en betydelig del av tjenestepensjonen forsvant.

(Journalisten som skriver denne artikkelen er selv født i 1961, og for tiden offentlig ansatt. Hun vil bli berørt av forholdene som er omtalt her, hvis hun velger å stå lengre i jobb enn fylte 69 år, det vil si etter juni 2030.)