Konstruerte problemer om pensjon, mener professorer

Professorene Lars Holden og Steinar Vagstad er født på hver sin side av den magiske aldersgrensen for overgangsordning med samordning av pensjon. Begge er likevel enige om at uttrykk som «felle »og« tap» på samordning av pensjon, er misvisende.

Mange ansatte ved universiteter og høgskoler velger å jobbe lenger enn vanlig pensjonsalder på 67 år.

FAKTA

Derfor taper offentlig ansatte tjenestepensjon

• Reglene som rammer et sted mellom 12.000 og 20.000 offentlig ansatte gjelder de som er født mellom 1944 og 1962. De som er født fra 1944-53 rammes hvis de fortsetter å jobbe etter fylte 67 år, gruppen født i 1954-62 rammes hvis de jobber etter fylte 69 år etter nye vedtak gjort i 2019.
• Grunnregelen for denne gruppen offentlig ansatte er at de skal ha 66 prosent av sluttlønn i pensjon. Den offentlig tjenestepensjonen dekker differansen mellom folketrygd og 66 prosent av sluttlønn.
• «Samordningsfella» rammer dem som fortsetter å jobbe ut over pensjonsalderen sin. Den rammer deg uavhengig av om du velger å ta ut folketrygd eller ikke før du slutter å jobbe.
• Tapet i offentlig tjenestepensjon er like stort og er uavhengig av når man begynner uttaket av den fleksible folketrygden.
• Fleksibel folketrygd ble innført i 2011 som en del av pensjonsreformen. Realiteten er at folketrygden ikke kompenserer for tapet i offentlig tjenestepensjon denne gruppen opplever, og det oppstår et tap i samlet pensjon (folketrygd og offentlig tjenestepensjon) sett over livsløpet.

I 2010 vedtok Stortinget den store Pensjonsreformen. I forkant ble ikke partene i arbeidslivet enige. Stridens kjerne var avtalefestet pensjon før oppnådd pensjonsalder.

Når man ikke oppnådde enighet ble det laget en overgangsløsning, en samordning av folketrygd og tjenestepensjon som nå av flere blir kalt «samordningsfellen».

Realitetene er at dersom du er du født i 1962, er ansatt i staten og ønsker å stå lengre i jobb enn 69 år, kommer du dårligere ut en kollegaene dine som er født i 1963 og senere.

Fagforeningene mener gruppen i universitets- og høgskolesektoren er overrepresentert blant de som blir berørt.

Det er drøyt 8000 ansatte ved universiteter og høgskoler i den aktuelle aldersgruppen, viser tall fra Norsk forskningsdata (NSD).

På universiteter og høgskoler er ansatte i alle aldre uenige om samordningen er et problem, eller om det er en ordning som er bra eller i hvert fall noe man ikke bør klage på, men akseptere.

I sistnevnte gruppe finner vi professorene Lars Holden og Steinar Vagstad.

Steinar Vagstad: — Misvisende

Steinar Vagstad er professor i økonomi ved Universitetet i Bergen (UiB). Han er også hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved UiB, men han understreker at han her ikke uttaler seg som fagforeningsperson.

Vagstad er blant dem som mener at artikkelen i Khrono Mulig pensjonssmell for 8000 ansatte på universiteter og høgskoler blir misvisende, selv om det som står der ikke er direkte galt.

— Det som blir misvisende er at man skriver som om man taper penger på å jobbe etter fylte 67 og 69 år. Det gjør man selvsagt ikke. Man får jo også lønn når man jobber. Slik jeg ser det er det bare de som begynner å ta ut folketrygd fra de er 67 år, og som da altså både har lønn og pensjon utbetalt samtidig, som når de velger å slutte vil få en lavere utbetaling i måneden enn de forventede 66 prosent. De som venter med å ta ut folketrygden vil havne på omtrent forventet pensjonsnivå, sier Vagstad.

Økonomiprofessoren forteller at de han har snakket med som har ventet med å ta ut pensjon til de slutter i jobb som 70-åringer får rundt 69 prosent av sluttlønnen i pensjon resten av livet, og er uten unntak godt fornøyd med det.

— Det forhindrer ikke at tjenestepensjonen blir redusert jo lenger du jobber, men hvem bryr seg om hva de ulike delene av pensjonen heter så lenge summen er ok, spør Vagstad.

Han trekker fram at sett med hans øyne høres det ut som Unios råd er ganske godt: Vent med å ta ut pensjon til du slutter å jobbe – det er ikke sikkert det gir deg høyere pensjonsutbetaling over livsløpet, men det kan se ut som om det kan forebygge sure og bitre pensjonister.

I en kommentar til innlegget til Geir Martinussen med tittel Pensjon for offentlig ansatte – vi blir grundig lurt! skriver Vagstad at et fellestrekk ved de som føler seg lurt er at de har fått utbetalt pensjon på toppen av lønna noen år før de slutter å jobbe. De som venter med å ta ut pensjon til de slutter å jobbe er utsatt for akkurat samme samordninga, men klager så vidt han kan se ikke over at den livsvarige pensjonen «bare» er 66-70 prosent av den lønna de hadde.

— Beslutningen om å ta ut pensjon på toppen av lønna påvirker ikke total utbetaling hvis du lever like lenge som gjennomsnittet i din årsklasse, så hvis den ene gruppa (de som venter med å ta ut folketrygd) ikke synes de har noe å klage over, hva er det da den andre gruppen, som har valgt å ta ut folketrygd, har å klage over? Eller burde den første gruppa også klage, spør Vagstad.

Vagstad oppgir også til Khrono at han er født i 1963. Han tilhører altså det første kullet som nyter godt av en ny pensjonsordning, og som ikke får sin tjenestepensjon samordnet bort.

— For min egen del ville jeg heller hatt muligheten som de eldre årsklassene har, til å gå av tidlig med en langt bedre pensjon enn det jeg vil få om jeg går av tidlig, skriver Vagstad.

— Mest synd på de som må slutte tidlig å jobbe

— Hvis man når man er 67 (69) og er offentlig ansatt, og fra den dagen av begynner å jobbe privat, da vil man beholde hele tjenestepensjonen sin, og ende opp med en langt høyere pensjon. Hva tenker du om det?

— Jeg har ingen dype tanker om dette. Reglene er slik de er. Hvis noen begynner å jobbe i det private etter 67 (69) og får høyere pensjon på den måten, har jeg ingen problemer med det. Jeg ville heller ikke hatt problemer om den gamle offentlige pensjonen hadde vært slik at en fikk beholde tjenestepensjonen etter 67 (69), men det er ikke slik systemet er. Det nye systemet er slik, men det kommer med en kostnadsside: de som av ulike grunner slutter å jobbe tidlig, får langt dårligere pensjon i det nye systemet enn i det gamle.

Les også

Professor Jose Julio Gonzalez jobbet til han var 75. Det skulle han ikke ha gjort.

— Det er stor forskjell på uttellingen for en som er født i 1962 og jobber lengre og en som er født i 1963 og ønsker å jobbe lengre. Er det rimelig at det skal være så stor forskjell? Burde man ikke samordnet dette slik at ikke en spesiell gruppe (1944-1962) kom dårligere ut, både enn de som er født før dem og etter dem?

— Det er veldig vanskelig å endre på noe hvis en hele tiden må passe på at ulike årsklasser får akkurat samme vilkår. 1963-årgangen får bedre pensjon enn 1962-årgangen bare hvis de står lenge i jobb – de fra ‘63-årgangen som går av når de er 62 får en dårligere deal enn de fra 1962-årgangen som går av ved samme alder. Og det er langt vanligere å pensjonere seg som 62-åring enn å stå i arbeid til 70, så jeg kjøper ikke argumentet om at det er synd på 1962-årsklassen. De det kunne ha vært aktuelt å syns synd på er de fra ’62-årgangen som har helse til å jobbe langt oppi 70-åra, men personlig har jeg langt mer sympati med de som av helsemessige eller andre grunner må gi seg før tiden og må leve på en pensjon som er langt lavere enn 66 prosent av lønna resten av livet, svarer Vagstad.

Lars Holden: — Problemstillingen er konstruert

Lars Holden er administrerende direktør ved Norsk Regnesentral, og leder for tiden Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA).

— Jeg synes hele problemstillingen er konstruert. Det virker som om mange er interessert i å få ut mest mulig av tjenestepensjonen. Jeg synes det er en merkelig og lite motiverende innstilling, skriver Holden til Khrono.

Han legger til:

— Det ligger betydelig forsikring i pensjonen. I andre sammenhenger vil man ikke ha igjen penger på forsikringen sin. Offentlig pensjon er sum av folketrygd og tjenestepensjon slik at det er ikke en bestemt pott tjenestepensjon som er satt av til hver enkelt person. Det er laget slik at de som slutter tidlig og dermed har behov for penger i mange år får mer enn de som ikke har behov i like mange år, mener Holden.

Han trekker fram at han tror at de som jobber lenge, faktisk har lengre forventet levealder enn de som slutter å jobbe tidlig.

— Det innebærer at de som jobber lenge får mer fra folketrygden selv om den i utgangspunktet er nøytral. En person som slutter ved 67 års alder og skal ha 66 prosent av sluttlønn til 85 års alder, får en utbetaling i 18 år. En person som jobber til 73 års alder og skal ha pensjon til 85 års alder, må ha 100 prosent av sluttlønn for å få ut like mye. Hvis man jobber til 76 års alder, må man ha 132 prosent av sluttlønn for å få ut like mye penger på ni år, beskriver Holden.

Hvis personen som jobber til 76 år lever til 94 år, vil vedkommende få det dobbelte i både folketrygd og tjenestepensjon legger han til og fortsetter:

— Jeg tror alle ser det meningsløse i dette. Det naturlige er å ta ut folketrygd når man slutter å jobbe. Da vil pensjonen bli rundt 66 prosent og årlig utbetaling blir noe høyere jo lengre man venter. Det er lov å ta ut folketrygden samtidig med at man jobber, men da må man også forvente at utbetalingen blir mindre enn ellers og mindre jo lengre man har hatt både lønn og pensjon. Jeg mener dermed det er et insentiv for å jobbe lengre. Jeg skjønner at noen vil ha en større andel av det staten tjener ved at en selv jobber lengre. Men jeg vurderer at det er andre personer som har offentlig pensjon som har mer rett til å få mer, enn gruppen med bra lønn som kan jobbe lenge.

— Det er slik reglene er

— Hvis man når man er 67 (69) og er offentlig ansatt, og fra den dagen av begynner å jobbe privat, da vil man beholde hele tjenestepensjonen sin, og ende opp med en langt høyere pensjon. Hva tenker du om det?

Les også:

Mulig pensjonssmell for over 8000 ansatte på universiteter og høgskoler

— I det gamle systemet har man ikke klart å få til ordning mellom offentlig og privat pensjon. Det er veldig gunstig for noen personer som du nevner, for andre kan det være svært ugunstig som krav om 40 års opptjening og regler om AFP (avtalfestet pensjon red.mrk).

— Det er stor forskjell på uttellingen for en som er født i 1962 og jobber lengre og en som er født i 1963 og ønsker å jobbe lengre. Er det rimelig at det skal være så stor forskjell? Burde man ikke samordnet dette slik at ikke en spesiell gruppe (1944-1962) kom dårligere ut, både enn de som er født før dem og etter dem?

— Når man endrer systemet har man forsøkt å gjøre myke overganger fra årskull til årskull, gjøre overgangen mellom offentlig og privat enklere eller rimeligere og med større insentiv for å arbeide lengre. Jeg har ikke noen mening om overgangene burde være smidigere/langsommere, sier han, og legger til:

— Jeg har ikke sett noen analyse om hvilke årskull som kommer best ut av pensjonsendringene i snitt. Jeg tror imidlertid at for det store flertallet er ordningen for årskullene 1944-1962 bedre enn for senere årskull. Ordningen med å pensjonere seg når man er 62-67 er viktigere for flere enn betingelsene for å jobbe til 70. De personene som har en bra lønn, kan og ønsker å jobbe lenge, får ca 66 prosent av sluttlønn og i tillegg har en høy forventet levealder, synes jeg er en vinnere av det offentlige pensjonssystemet uansett årskull, skriver Holden og legger til:

— Jeg er født i 1959. Det er en 66 prosent garanti for de som er født i 1958 og før. Hvis jeg slutter å jobbe når jeg er 67 tror jeg disse månedene jeg er født «for sent» ville utgjør en stor forskjell. Men det er slik reglene er.