arbeidsmiljø
Har varslet om uholdbare arbeidsforhold for ansatte på landets sykepleierutdanninger
— Bruddene på arbeidstidsbestemmelsene er mange og alvorlige, mener Norsk sykepleierforbund.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
— Gjengangeren er at virksomhetene har liten eller ingen kontroll over faktisk arbeidsbelastning for sine ansatte, forteller nestleder i Norsk sykepleierforbund (NSF), Silje Naustvik, til Khrono.
Sykepleierforbundet har varslet Arbeidstilsynet om uholdbare arbeidstidsforhold for ansatte som underviser og følger opp sykepleierstudenter ved høgskoler og universiteter.
Sykepleierforbundet har vel 1600 medlemmer i staten, og flesteparten av disse jobber ved universiteter og høgskoler.
For drøye 10 år siden gjorde Arbeidstilsynet tilsyn ved enkelte utdanninger og påpekte flere forhold.
I dag skriver sykekepleiernes fagforbund at deres erfaring dessverre er at forholdene ikke har blitt bedre.
— Mange brudd
— Bruddene på arbeidstidsbestemmelsene er mange og alvorlige. Det er alvorlig nok i seg selv, men NSF mener konsekvensene i et litt større bilde potensielt er bekymringsfulle, når vi vet at det allerede er vanskelig å få rekruttert sykepleiere med nødvendig kompetanse til sykepleierutdanningen, samtidig som vi i dag mangler 7000 sykepleiere, ifølge tall fra NAV, understreker Naustvik.
Hun legger til at NSF nå håper at Arbeidstilsynet vil gjøre et større tilsyn med høgskoler og universiteter som tilbyr sykepleierutdanning og kontrollerer forholdene de har varslet om.
Naustvik understreker at de får rapporter om mange brudd på arbeidstidsbestemmelsene.
— Vi opplever at medlemmene våre har altfor høy arbeidsbelastning og arbeidsgivere ikke har oversikt, sier Naustvik.
Hun trekker fram at pandemien har gitt store utfordringer for mange ansatte på ulike utdanninger, men at ansatte ved sykepleierutdanningene har hatt det ekstra tøft.
— 50 prosent av utdanningen for sykepleierstudenter er praksis, og det er komplekst og krevende å følge opp, og pandemien forverret utfordringene betydelig, uten at det i praksis har blitt tatt høyde for, trekker Naustvik fram.
— Må få bedre systemer
— Hva kan gjøres for å bedre forholdene?
— Man har en vei å gå for å få gode rutiner og systemer for at faktisk arbeidstid registreres. Også ansatte i universitets- og høgskolesektoren faller inn under arbeidsmiljøloven. Det må også bli et bedre samsvar mellom de tilgjengelige ressurser utdanningene har, og de oppgaver de skal utføre, sier Naustvik.
På campus Kjeller ved OsloMet bekrefter Inger Helen Sekse Hilleren, Kari Anne Hakestad og Gro Røkholt de store utfordringene faglige ansatte ved sykepleierutdanninger kjenner på.
— Jeg kan jo ta meg selv som eksempel, jeg var emneleder i et teoriemne som startet opp 16.mars, altså 4 dager etter nedstenging, og måtte legge om hele emnet med veldig kort frist. Det var mange som jobbet mye overtid i pandemien og det var en forventning av at man skulle stille opp uten at det var klart hvordan dette skulle kompenseres. Høsten 2020 ble vi oppfordret til å søke om å få dekket overtiden. Jeg søkte om full kompensasjon, men jeg fikk bare halvparten. Jeg hadde jobbet langt mer enn det som er lovlig, forteller Hilleren.
— Dette er jo timer jeg har tatt fra barna og familien min, som vi ikke får noe igjen for. Vi og jeg gjør det fordi vi vil og må gi studentene våre den kvaliteten de har krav på, men slik utdanningen er lagt opp går ikke kabalen opp, mener Hilleren.
Mange utfordringer
Hakestad er teamleder for praksisemnene i 2. året og forteller at på Kjeller er det er forhold som har gitt merbelastning.
— Vi har nye programplaner, vi samkjører utdanningene i Pilestredet og på Kjeller og vi har vært gjennom en svært krevende pandemi. Dette kommer på toppen av en allerede krevende arbeidssituasjon, der mange jobber langt utover det de egentlig skal, sier Hakestad.
Hakestad forteller at hun i forbindelse med studiestart har vært oppe i 14 timers arbeidsdager. Alle tre forteller at hjemmekontor og digitalisering også har bra sider, men at medaljens bakside er tyngende.
— Vi er på jobb fra morgen til kveld, grensene for arbeid og fritid er visket ut, og det er uendelige antall møter på Teams og Zoom. Dette fører til at vi må ta igjen forberedelse til undervisning og oppfølging av studenter på kveldstid, eksemplifiserer Hakestad.
Mens Hilleren og Hakestad har jobbet på OsloMet siden 2016 og 2017, har Gro Røkholt jobbet ved sykepleierutdanningen i 40 år.
— Vi må være klar over at bildet ikke er helt entydig, og det er variasjoner både mellom ulike ansattgrupper og ulike utdanninger landet rundt, arbeidsbelastningene har økt betydelig de siste årene, forteller Røkholt.
Hun legger til:
— Vi er også i skvisen mellom forskning, publisering og utdanning, Forskningstid kompenseres nødvendigvis ikke med ressurser til undervisning og veiledning.
De tre er også opptatt av å trekke fram at deres ledere ser de samme utfordringene som de selv ser, men at de sitter i en skvis.
— Det handler om at det er for få som jobber her.
Nyeste artikler
Joakim er én av ti svensker som får stipend til EU-prestisjeskole. Norge har kuttet sine stipender
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024