Slik skal studentene ønskes velkommen landet rundt
Smittesituasjonen preger studiestart i år også. Mye blir digitalt, noe fysisk og fire universiteter og høgskoler får statsrådsbesøk.
Slik ser det vanligvis ut på Universitetsplassen i Oslo under studiestartseremonien da tusenvis av nye studenter ønskes velkomme. I år blir det grunnet pandemi, 400 tilstede og resten må se på opptak.Jarli&Jordan
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
UiT Norges arktiske universitet er tidlig ute med å ønske nye studenter velkommen. 10. august kommer forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim på besøk for å delta på en felles velkomstseremoni som strømmes fra et auditorium i Tromsø.
Uken etter skal han delta på VID vitenskapelige høgskoles nye studiested Sandvika 19. august og på NMBUs tradisjonsrike immatrikulering utendørs på storplenen foran Urbygningen 20. august, der nyansatt rektor Curt Rice for første gang skal ønske studentene velkommen til Ås.
Universitetet i Agder får besøk av kunnskapsminister Guri Melby under studiestart der 16. august. Det er likevel ikke så tett mellom statsrådene som det var under studiestart i valgåret for fire år siden, og pandemien må nok ta noe av skylda for det.
Studiestart ved UiT er allerede i dag, mandag 9. august. Da blir det en 10-15 minutters digital sending der studentene får innblikk i hvem UiT er og får tips til sin nye studiehverdag.
Deretter holder rektor Dag Rune Olsen sitt åpningsarrangement, som blir strømmet fra et auditorium i Tromsø. Det blir prosesjon til sang fra Tromsø Akademiske Kvinnekor og taler fra rektor Olsen, Asheim, ordfører i Tromsø kommune, Gunnar Wilhelmsen og leder av Studentparlamentet, Victor Zimmer.
På forhånd har avtroppende rektor Anne Husebekk og UiTs nye rektor Dag Rune Olsen spilt inn envideo, der kjedeoverrekkelsen foregikk i flotte omgivelser i havgapet utenfor Tromsø.
Ved Universitetet i Agder blir det blir det en blanding av digital og fysisk studiestart mandag 16. august.
Selve åpningsseremonien blir en live tv-produksjon fra kl 11 med digitale innslag og opptak. Den sendes fra campus Grimstad og på programmet står blant annet tale og samtale med rektor Sunniva Whittaker og leder av Studentorganisasjonen i Agder, Kristian Fredrik Meyer Ødegård. Det blir digitale hilsener fra ordførerne i Grimstad og Kristiansand og fra kunnskapsminister Guri Melby.
Melby skal i tillegg besøke campus i Grimstad fysisk senere på ettermiddagen og være med på en runde på campus, opplyser Gro Hodne Gundersen, prosjektleder for studiestart.
Samme dag er der oppstartmøter der studentene møter sine studieprogramledere digitalt, men etterpå blir det fysiske samlinger der faddergruppene går til sine fakultetstelt på campus, der fakultetene presenterer seg og informerer om studier og annet aktuelt.
OsloMet har digital velkomst for sine studenter. Det skjer tirsdag 17. august kl 15.
— Velkomstseremonien samler normalt flere tusen nye studenter, og vi har vurdert det slik at det ikke vil være forsvarlig ut fra smittevern å gjennomføre dette som et stort fysisk arrangement på St. Hanshaugen, sier kommunikasjonsdirektør Sverre Molandsveen.
Molandsveen sier videre at de nye studentene oppfordres til å møtes i faddergruppene og se seremonien sammen, slik at det blir både sosialt og smittevernsmessig trygt.
— Faddergruppene er på inntil 20 personer. Noen studenter vil da se den på campus, noen i parker og andre hjemme hos sine faddere. Hvis noen likevel ikke får sett seremonien når den sendes på Facebook, så vil den også være tilgjengelig for alle på nettsidene våre i en uke. Den vil også være tilgjengelig med både norsk og engelsk undertekst. Slik håper vi at flest mulig av de nye studentene våre får tatt del i velkomstseremonien.
Programmet er ikke endelig klart, men det blir tale fra blant andre fungerende rektor Nina Waaler og leder for Studentparlamentet Rolf Martin Aspenes, studentinnslag og musikalske innslag, opplyser Molandsveen.
Ved NMBU er de ganske trygge på at det skal gå bra å holde den tradisjonsrike immatrikuleringen ute på storplenen foran Urbygningen, med deltakelse fra statsråd Asheim og NMBUs nye rektor Curt Rice.
— Vi planlegger immatrikulering 20. august utendørs på storplenen. Vi håper det er mulig å gjennomføre dette i et arrangement. Alternativet er å dele gruppa i to, sier Iben Andersen ved NMBU.
— NMBU har et godt og tett samarbeid med Ås kommune og kommuneoverlegen, slik at vi er ganske trygge på at dette skal gå bra, legger hun til.
— Dette er en superflott tradisjon som vi har gjennomført i riktig mange år etter hvert med taler fra ny rektor, ny studentleder, en internasjonal student og musikk. Vi har tradisjonelt hatt alle studenter opp på en scene hvor de har gitt hånd til rektor og fått en rose. I år gjør vi det på en litt annen måte, sier hun.
VID åpner i Bærum
Statsråd Henrik Asheim er på hjemmebane i sin egen hjemkommune når han kommer til åpningen av VID vitenskapelige høgskoles nye studiested i Kunnskapssenteret i Sandvika i Bærum torsdag 19. august.
Her har OsloMet hatt studietilbud som er avviklet fra høsten 2021 og Universitetet i Sørøst-Norge har også tidligere tilbudt lærerutdanning her.
— Semesteråpningen i Sandvika er en noe større markering enn de øvrige studiestedene i år. Det er det to grunner til: Det er første gang VID har dette som studiested. Studiene som tilbys her, er deltidsstudier i sykepleie og vernepleie, to studieretninger og yrker det er sterkt behov for, sier kommunikasjonsrådgiver Mette Fjeldheim Solberg.
Ifølge VID har lanseringen av disse nye deltidsstudiene vært en storstilt suksess, med et stort antall søkere og de høyeste inntakskravene.
I tillegg til statsråden, deltar rektor Bård Mæland og Bærums ordfører Lisbeth Hammer Krogh.
Øvrige semesteråpninger i VID vitenskapelige høgskole varierer litt fra sted til sted, og etter studieretning og på litt ulike datoer.
Universitetet i Bergen planlegger for en kombinasjon av fysisk og digital åpningsseremoni 16. august på Muséplassen. Seremonien vil bli strømmet direkte.
I fjor var artisten Sigrid det hemmelige trekkplasteret, og også i år blir det minikonsert med en hemmelig artist.
Ellers blir det inngangsprosesjon med Gaudeamus Igitur fremført av Arme Riddere, kjedeoverrekkelse til rektor Margareth Hagen og flere taler.
Fadderukene blir gjennomført, til tross for økt smitte i Bergen de siste ukene.
—Bergen kommune har kommunisert at de, på tross av økt smittespredning, ønsker at institusjonene skal gjennomføre fadderukene fordi det på en bedre måte ivaretar forsvarlig smittevern enn uorganiserte studentaktiviteter. Universitetsledelsen er i dialog med fadderorganisasjonen med sikte på en organisering av fadderukene i samsvar med de tiltak og anbefalinger som gjelder i Bergen nå. UiB er også i tett dialog med kommunen om gjennomføring av fadderuken, heter det i en melding fra UiB.
Fysisk velkomst ved Nord universitet
Nord universitet har i år, som tidligere, desentraliserte velkomstarrangementer, som foregår uken som starter med mandag 16. august.
— Ved Nord universitet gleder vi oss til å ta imot studentene våre i uke 33. Velkomstseremoniene vil være fysiske på studieprogram-, fakultets- eller studiestedsnivå, for å ivareta gode smittevernrutiner.
— De ulike velkomstseremoniene har litt varierende innhold, men har som fellesnevner at studentene bli kjent med sine medstudenter og studieansvarlige fra første dag, opplyser kommunikasjonsleder Tor Dybdal-Holthe.
Digitale sammen på NTNU
NTNU har immatrikulering for nye studenter 16. august. Seremonien blir digital, men studieprogrammene samler sine studenter for å se den sammen i auditorier og klasserom. For at ikke for mange personer skal samles samtidig på campus, sendes seremonien på tre tidspunkter.
På programmet står blant annet digital hilsen fra statsminister Erna Solberg, tale fra rektor Anne Borg og hilsener fra viserektorene i Gjøvik og Ålesund, samt musikk og innslag og hilsener fra studentene.
— Selv om vaksineringen er godt i gang og vi forhåpentligvis kan se enden på pandemien, tar NTNU grep for å sikre en trygg studiestart. Smittevern vil ha høy prioritet under både immatrikulering og så langt utover i det kommende studieåret som det er nødvendig. NTNU følger til enhver tid gjeldende smittevernregler på både lokalt og nasjonalt nivå. Samtidig er ønsket at de kommende studentene skal få en så normal studiestart som mulig. Derfor gjør universitetet sitt ytterste for at oppstartsperioden skal kunne gjennomføres på en normal måte innenfor de til enhver tid aktuelle reguleringene, heter det i en nyhetssak på ntnu.no.
— Når 1-metersregelen forsvinner, kan vi fylle auditoriene helt, men vi kan ikke legge om timeplanen midt i semesteret. De emnene som er planlagt heldigitalt, og som ikke har fått tildelt et undervisningsrom for høsten, vil måtte ha digital undervisning resten av semesteret, uavhengig av gjenåpning, skrev prorektor for utdanning ved NTNU, Marit Reitan, i en e-post til Khrono.
Ifølge en pressemelding fra NTNU blir likevel 80 prosent av undervisningen fysisk i høst.
—Dette er et anslag og et gjennomsnitt for all undervisning. Det betyr ikke at hvert emne eller studieprogram skal ha 80 prosent fysisk aktivitet. Mange store forelesninger vil gå digitalt. I andre og mindre emner kan all undervisning bli gitt fysisk, sier Jan Erik Kaarø, seniorrådgiver ved kommunikasjonsavdelingen ved NTNU.
Ved Universitetet i Stavanger sparkes studieåret 2021/22 i gang mandag 16. august.
I år blir det et utendørs arrangement, som også strømmes.
— Den offisielle semesteråpningen blir i år et utendørs arrangement med publikum. Førsteårsstudenter blir prioritert, og studentene blir delt inn i kohorter etter gjeldende smittevernregler. Vanligvis har vi også ansatte og eksterne gjester blant publikum, men de kan i år se programmet digitalt, da det strømmes for alle det ikke blir plass til, sier Vibecke Lykke Olsen, seniorrådgiver i Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt.
Først på programmet står rektor Klaus Mohn, som åpner med en hilsen spesielt til årets nye studenter. Stavangers ordfører Kari Nessa Nordtun ønsker velkommen til byen og regionen, mens årets hovedtaler er sosiale medier-ekspert Mari Hult.
Universitetsfondets pris for formidling og samfunnsengasjement 2020 skal deles ut, før Tommy Fredvang med band lager fest før Fadderfestivalen tar over for fullt, går det fram av programmet.
Kombinasjon ved HVL
Høgskulen på Vestlandet (HVL) planlegger en kombinasjon av fysisk og digial velkomst når studieåret tas fatt på 16. august i Førde, Sogndal, Haugesund og på Stord.
I Bergen vil oppstarten gå over tre dager, fra 16. til 18. august, forteller prorektor for utdanning ved HVL, Anne-Grethe Naustdal, til Khrono.
— Vi håper på en mer normalisert høst og gradvis mer fysisk undervisning, sier Naustdal.
— Vi planlegger for en trygg studiestart, der nye studenter skal bli kjent med hverandre, med faglærerne, med campus og med studentlivet. Det blir ingen tradisjonelle felles åpningsseremonier, men i mindre grupper, i henhold til smittevernreglene.
— Hva med fadderuken?
— Det tas sikte på å gjennomføre gode og kjekke arrangement i mindre grupper. Faderuken vil vare i to uker slik at vi får spredd arrangementene utover, svarer Naustdal.
— 15. august arrangerer vi «Åpen søndag» på alle campusene. Her kan studentene bli med på omvisning i henhold til gjeldende smittevernregler, sier viserektor for utdanning ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Ingvild Marheim Larsen.
Hun forteller videre at selve studiestarten fordeles over to dager, 16. og 17. august, og legger til at studentene på Rauland starter én uke senere.
— Vurderingen vi har gjort rundt studiestarten er at vi ønsker så mange studenter som mulig velkommen på campus så raskt som mulig i henhold til smittevernreglene. Å fordele velkomsten for nye studenter over to dager er et ledd i det, tilsvarende at velkomsten skjer på det enkelte studieprogram, sier Larsen.
Når det gjelder undervisning, er planen at førsteårsstudenter skal få fysisk undervisning på campus de to første ukene. Andre studenter får digital undervisning, men ledige rom skal utnyttes til faglige og sosiale møtepunkter og aktiviteter.
— Vi arbeider nå med å revidere de planlagte timeplanene slik at vi kan få en normal studiesituasjon fra cirka 1. september, avhengig av innføringen av trinn 4 i gjenåpningsplanen, forteller Larsen.
Variasjon ved Høgskolen i Innlandet
Kommunikasjonsdirektør ved Høgskolen i Innlandet, Tore Høyland, informerer om at oppstarten ved Innlandet vil variere noe fra studiested til studiested.
— Den offisielle åpningen er digital, men blir gjort i opptak slik at den kan vises som del av oppstarten ved hvert studiested. De første dagene i uke 33 gjennomfører vi introduksjonsprogrammet INNStart hvor nye studenter får bli kjent med høgskolen, skriver Høyland i en e-post.
I likhet med de fleste andre utdanningsinstitusjonene i Norge, er datoen for studiestart 16. august.
— Det blir også fadderuke, skriver Høyland.
UiO på Universitetsplassen
Velkomstseremonien på Universitetsplassen mandag 16. august blir gjennomført med publikumstilpasninger.
— 400 deltakere kan være til stede, mens for de aller fleste er dette et strømmingsarrangement. Alle fakultetene får sende fire-fem faddergrupper hver til Universitetsplassen, og de andre kan følge med via visninger i auditorier og seminarrom, sier fungerende kommunikasjonsdirektør Liv Dalen Tannøe.
— Vi følger myndighetenes retningslinjer og anbefalinger tett og har gode planer for å skalere opp og ned ved behov, sier hun.
Rektor Svein Stølen holder tale og det gjør også ordfører Marianne Borgen, leder i Studentparlamentet UiO Jørgen Hammer Skogan og faddersjefskoordinator Jonas Veland. Universitetets symfoniorkester, Kvindelige Studenters Sangforening og Den norske Studentersangforening bidrar med det musikalske.
Høgskolen i Østfold
Høgskolen i Østfold har i likhet med UiT studiestart en uke tidligere enn de fleste andre.
10. august byr høgskolen på en liten times livesending med underholdning, gjester og nyttige tips og råd til nye studenter
I studio kommer blant annet rektor, studentleder, fadderleder og flere andre
Det blir musikalsk underholdning med artist Ulrikke Brandstorp og gitarist Olve Flakne. I tillegg lover HiØ noen instamoments fra studentene sine, et sveip over studentbyene og - kanskje verdens raskeste omvisning på høgskolens to campuser.
Digitalt og fysisk på NHH
Studiestart ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen er 16. august. På NHH sine egne nettsider informeres det som at det blir en rekke ulike hendelser både på dag og kveldstid i velkomstuken.
NHH planlegger nå for fullt velkomsten av 570 nye studenter i august. Studentene kommer til å samles på campus ved flere anledninger.
Noen aktiviteter blir likevel digitale og noen aktiviteter skjer i puljer, står det i en artikkel fra juni.
(Saken er oppdatert 9/8 13.40 med en presisering angående undervisningen ved NTNU i høst. Kl 14.10 med noen flere detaljer om åpningsarrangementet ved UiT.)
Fagene det gjelder er mat og helse, kunst og håndverk og kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE).
Ifølge førsteamanuensis Solveig Åsgard Bendiksen, som underviser i kunst og håndverk, vil kuttene få store konsekvenser.
— Hvis studentene får tilbud om utdanning innen bare sju av de ti fagene som finnes i grunnskolen, får det konsekvenser for bredden på utdanninga de får, sier Bendiksen til Innherred.
— Beslutningen om å kutte de tre fagene er et resultat først og fremst av lave studenttall, sier prodekan Vegar Sellæg.
Den toårige samlingsbaserte tverrfaglige videreutdanningen på masternivå har i dag 23 studenter, som er fordelt på fem grupper med ulike helsearbeidere. Halvparten av dem er sykepleiere.
Det har vært 105 primærsøkere til de 30 plassene på hvert kull siden 2019.
Sykepleien har spurt helsedekan ved NTNU, Siri Forsmo, hvorfor de har valgt å kutte akkurat videreutdanningen i aldring og eldres helse.
— Det tverrfaglige masterprogrammet er et av studietilbudene som vi ikke er pålagt å ha. I vurderingen av hva vi skal gjøre mindre av, har vi måttet velge mellom hva vi må gjøre og hva vi bør og kan gjøre. I tillegg må noe av det vi må gjøre, gjøres på nye måter, med færre ansatte, svarer dekanen.
Professor og sensor i nordisk litteratur ved Universitetet i Stavanger (UiS) og Høgskulen på Vestlandet (HVL), Hadle Oftedal Andersen, mener at det må vurderes å slutte med hjemmeeksamener.
— Vi kan ikke friste folk til å jukse, sier Andersen i et intervju med Sunnmørsposten.
En av årsakene til at professoren mener at avvikling av hjemmeeksamen bør vurderes er studentenes tilgang til kunstig intelligens (KI) i programmer som ChatGPT, som kan produsere sammenhengende tekster.
KI er forbudt under hjemmeeksamener i nordisk litteratur, men sensorene frykter at enkelte studenter likevel benytter teknologien, skriver Sunnmørsposten.
— Vi blir usikre når vi retter. Samtidig kan vi ikke felle en student bare fordi vi er usikre, sier professor Andersen, og fortsetter:
— Vi kan ikke bare sitte her og gjøre ingenting. Problemet er at hjemmeeksamener ofte er den beste vurderingsformen. En hjemmeeksamen over en uke eller to er det nærmeste man kommer arbeidslivet.
Stefan Sobolowski er valgt som en av 87 hovedforfattere på en ny FN-rapport om klima.
— Jeg er takknemlig for muligheten til å representere mitt fagfelt i denne rapporten og for støtten fra Bjerknessenteret og Geofysisk institutt. Og selvfølgelig, støtten fra Miljødirektoratet. Jeg er også litt nervøs, da rollen som hovedforfatter innebærer et stort ansvar, og jeg ønsker å gjøre mitt beste. Jeg forventer at opplevelsen vil være like utfordrende som den blir givende, sier Sobolowski i en pressemelding.
Sobolowski er forsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning og Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen. Spesialrapporten til FN skal handle om klimaendringer i byer, og Sobolowski skal bidra til et kapittel om trender, utfordringer og muligheter for byer i et endret klima.
— Å bli valgt som hovedforfatter er et veldig trangt nåløye. Dette er en enorm anerkjennelse av Stefan sin kompetanse. Men også for Bjerknessenteret og klimaforskningsmiljøet i Bergen og i Norge er dette en utvelgelse som er vel verdt å feire, sier Ole-Kristian Kvissel, Norges knutepunkt for FNs klimapanel.
Svenske universiteter og høgskoler blir i stadig større grad underlagt byråkrati, står det i ny rapport.
Sveriges universitets- og høgskoleforbund (SUHF) står bak en rapport som viser at det er en økende og akselererende byråkratisering innenfor UH-sektoren de siste 10-15 årene. Det melder Universitetsläraren.
Rapporten beskriver en sektor med en byråkratisk dynamikk: statlig styring gjør at institusjonene må forholde seg til og rapportere mer til eksterne organer. Dermed må egne ansatte bruke tid på handlingsplaner og retningslinjer, noe som ifølge rapporten ikke bidrar til verdiskapning for kjernearbeidet til institusjonen.
– Det er viktig å si at ikke alt er regjeringens feil, for det handler også om hvordan lærestedene håndterer rapporteringskrav og systematiske arbeidsprosesser. Hvis man underkaster seg disse kravene får man en organisatorisk effekt ved mange institusjoner, sier professor Shirin Ahlbäck Öberg, som har vært med å skrive rapporten, til Universitetsläraren.
Öberg sier videre at mengden tilsyn og organer som institusjonene må forholde seg til, etterhvert er helt umulig å følge opp.
— Å ha en så politisk detaljstyring stemmer ikke med mitt bilde av hva et universitet eller en høgskole er, sier Öberg.
Universitetet i Stavanger (UiS) samarbeidet med Ytringsfrihetsbyen Stavanger om et mikroemne i religion og ytringsfrihet.
— Vi er stolte av å samarbeide med UiS om det nye studiet. Ytringsfrihetsbyen Stavanger, en by som verdsetter åpen dialog og fri meningsutveksling, er et naturlig hjem for et studium i religion og ytringsfrihet, sier prosjektleder i Ytringsfrihetsbyen Stavanger, Marianne Wulfsberg Hovdan i en pressemelding.
Emnet er på fem studiepoeng og skal utforske samspillet mellom religion og ytringsfrihet, noe emneansvarlig ved UiS Ingrid Løland sier har skapt debatt og konflikt gjennom historien.
— Vi spør om hva som gjør visse ytringer, symboler og handlinger kontroversielle, og hvordan dette varierer både nasjonalt og globalt. Gjennom eksempler fra ulike religiøse tradisjoner, politiske kontekster og historiske perioder vil vi prøve å forstå betydningen av ytringsfriheten i en verden hvor menneskerettighetene er under stadig press. Vi tenker derfor at emnet vil gi studentene en unik innsikt i problemstillinger som er svært aktuelle i vår tid, sier Løland.
En mann i 30-årene er dømt til fengsel etter boligsvindel som rammet flere studenter.
Mannen har utgitt seg for å være utleier av flere boliger i Bergen sentrum. 18 personer, deriblant flere studenter, skrev under på leiekontrakt, og betalte depositum, første månedsleie, eller begge, før overtakelse. Mannen fikk pengene og ingen fikk utleiebolig.
Den 33 år gamle mannen har erkjent forholdene og sier han trengte pengene til å betale narkogjeld, melder Bergensavisen (BA). Han er dømt til ti måneder i fengsel og erstatning til 15 av de fornærmede. Han er også dømt for NAV-svindel.
En 25 åring som vitnet i retten betalte nesten 20.000 kroner til mannen, og en måned senere troppet han opp utenfor sin nye bolig.
— Jeg sto der med flyttebil med alle tingene mine og skulle møte ham. Da jeg ringte, hadde han blokkert nummeret mitt. Da gikk det opp for meg at dette ikke var ekte, forteller 25-åringen til BA.