forskningsformidling

Slik kan forskere nå ut til flere med forskningen sin

Tidligere kommunikasjonsrådgiver Mari Lund Eide er blitt forsker. Til høsten kommer hun med podcast om hvordan forskere kan bli bedre formidlere.

Mari Lund Eide, stipendiat ved Universitetet i Bergen, er opptatt av forskingsformidling.
Jan Willie Olsen
Tekst: Jan Willie Olsen
Publisert

Da Ola Borten Moe trådte inn i rollen som forsknings- og høyere utdanningsminister høsten 2021, sa han at forskere må formidle mer og bli mer synlig i samfunnsdebatten.

Samtidig som Borten Moe fikk ny jobb, byttet Mari Lund Eide ut jobben som kommunikasjonsrådgiver ved Universitetet i Bergen for å bli forsker og stipendiat ved samme universitet. Etter å ha vært på begge sider av bordet, har hun engasjert seg i hvordan forskere kan formidle forskningen sin bedre. Til høsten kommer hun med egen podkast med dette som tema.

— Det er veldig vagt å snakke om forskningsformidling som én greie. For det er så mange områder, og alle forskere kan ikke være gode på å skrive kronikker, lage podkast, lage videoer, tweete, eller holde foredrag, og det skal de ikke heller. Man må velge seg de kanalene hvor man kan bruke sine sterke sider, og hvor man er komfortabel, sier hun.

Tenk målgruppe

Eide mener det er viktig å tenke gjennom hvem man vil nå.

FAKTA

Tips til forskingsformidling

  • Tenk over hvem som er målgruppen din
  • Ta kontakt med media om du har en ekspertise innen noe aktuelt og relevant
  • Forenkle språket når du snakker om forskningen
  • Velg kanaler du er komfortabel med å formidle i
  • Bruk kommunikasjonsavdelingen ved din institusjon

— Jeg tror man som forsker kan tenke mer over hvem målgruppen for formidlingen er og hvilket format forskningen passer å bli formidlet i. Hvem ønsker man å «snakke med», liksom? For eksempel kan noe passe bra til å vises visuelt, mens noe annet kan nå flere i en kronikk, sier Eide.

Nå som hun er blitt forsker selv, ser hun at det er en stor fordel for henne å ha blitt opplært til å forenkle språket som kommunikasjonsrådgiver.

— Det er to helt forskjellige språkverdener. Nå som det er større krav til at forskere skal kommunisere populærvitenskapelig, så er det et håndverk som må øves på, på samme måte som vi øver oss på å mestre andre sjangre. Det er ikke alltid så lett, men noe man kan trene seg opp til, og da kan det være lurt å samarbeide med mer medievante folk, for eksempel i kommunikasjonsavdelingen, som er eksperter på nettopp dette.

— Ikke vær redd for media

Videre har hun råd til forskere som blir oppringt av media.

— Mange forskere syns nok det er skumlere å snakke med en journalist enn å tvitre fra egen konto, eller skrive noe på Facebook. Da gir man på en måte fra seg makt over innholdet. Samtidig tror jeg det er lurt å minne forskere om at de har mye makt i møter med media, de også. De kan stille kontrollspørsmål, som hva vinklingen er, hva sitatene skal brukes til, og be om sitatsjekk. Man bør ikke være redd for media, men heller ta en aktiv rolle i å forme saken man blir intervjuet i, sier hun.

— Det er også mange forskere som venter på å bli ringt opp eller uttrykker frustrasjon over at det er de samme fagfolkene som uttaler seg gang på gang. Men da tenker jeg: Vær litt proaktiv og henvend deg til media for å kommentere selv eller foreslå aktuelle fagfeller. Det er slik man får flere varierte enkeltstemmer inn, for media sitter ikke med full oversikt over alle forskere, det gjør vi selv, sier Eide.

Bruk ekspertisen

Hun har selv bistått forskere med forskingsformidling som kommunikasjonsrådgiver. Nå råder hun forskere til å ta i bruk den samme ekspertisen.

— Jeg tror mange forskere kan tjene på å oppsøke resursene på universitetene. Der finner man kommunikasjonsfolk som jobber med mediehåndtering, markedsføring, og som kan fortelle om mulighetene som finnes. Selv om det kan være en fordel å holde på med det man kan, så tror jeg det kan være nyttig å prøve noe nytt for å nå flere. Man må tørre å la målgruppen bestemme format, innhold og timing, og forskere må sette av tid til å forstå hvordan formidling fungerer.

Engasjementet for forskningsformidling fikk Eide til å skrive et innlegg tidligere i sommer til Forskerforum. Der kom hun med seks råd for bedre samarbeid mellom forskere og kommunikasjonsrådgivere:

  • Vis forståelse for ulike arbeidsdager
  • Begge parter må dra «formidlingslasset»
  • Snakk om formidlingspreferanser
  • Stol på hverandres ekspertise
  • Ta dere tid til fysiske møter
  • Vær rause med hverandre

Kommer med podkast

Som en del av sitt formidlingsarbeid som stipendiat kommer Eide med podkasten «Forsking til folket» i høst. Der vil forskere være gjester for å snakke om hvordan man kan få forskning ut til allmennheten.

— Der skal vi snakke om hva forskingsformidling er. Første episode vil handle om podkast som formidlingskanal og jeg har da besøk av forskere som driver med det. Forhåpentligvis kan det være en slags verktøykasse for de som lurer på forskingsformidling, og som vil finne sitt format, forteller hun.

— Tror du forskere kan bli flinkere til å tenke formidling av resultatene av forskingen?

— Det er vanskelig når all formidling fra et prosjekt ligger på skuldrene til en forsker, men i større prosjekter, som EU-finansierte prosjekter, er det nå større krav til å sette av tid og ressurser til å formidle resultatene. Da har man ofte en kommunikasjonsplan med i prosjektskissen. Nå er det høyere krav enn noensinne til forskere om å formidle. Man kan diskutere om det alltid er en god ting, men det skaper i alle fall et insentiv, og gjør forskere mer obs på hvem de egentlig ønsker å nå med sin forskning.

Hun bruker seg selv som eksempel. Hun er stipendiat i engelsk fagdidaktikk og driver med skoleforskning.

— Min forskning kan ha direkte relevans for noens hverdag i undervisningen. Mens andre forsker gjerne på noe som er relevant for næringsliv, industri eller matproduksjon. Alle vi skal nå forskjellige grupper, og da må vi tenke forskjellig rundt formidlingen vi skal eller bør drive med.

universitetet i bergen forskere mari lund eide forskningsformidling nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS