fleksibilitet og høyere utdanning
Slår ring rundt universitetenes kjerneoppgaver
De fire eldste universitetene møter regjeringens signaler om at de må rigge om til korte kurs med en god porsjon skepsis.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Livslang læring og små kurs, eller solide grunnutdanninger. Er det en motsetning, og hvem skal betale når universiteter og høgskoler eventuelt får nye oppgaver?
Regjeringen vil rigge om høyere utdanning for at høgskoler og universiteter i større grad skal bidra til livslang læring som skal være fleksibel og desentral. Før sommeren lover de å legge fram en ny strategi.
FAKTA
Henrik Asheim: Relevant for folk flest
— Universiteter og høgskoler må gjøre utdanningene sine mer relevante for folk flest. Dette er ikke noe nytt. Det er allerede lovfestet i dag at institusjonene skal tilby etter- og videreutdanning, men nå må de gjøre det i større omfang enn før. I tråd med kompetansereformen skal ingen gå ut på dato på grunn av manglende kompetanse, sa Asheim i spørretimen 20. januar.
Bakgrunnen er stortingmeldingen Lære hele livet fra i fjor, som peker på at det var 700.000 nordmenn som hadde behov for kompetanseutvikling i 2019, eller 26 prosent av befolkningen, ifølge en OECD-undersøkelse.
Khrono har snakket med toppledere ved landets fire eldste universiteter om den nye strategien regjeringen vil legger fram. I noen sammenhenger omtalt som BOTT. Det er Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, NTNU i og UiT Norges arktiske universitet. De to sistnevnet med hovedsete i henholdsvis Trondheim og Tromsø.
Signalene møtes med skepsis
Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, er tydelig på at UiO skal bidra godt, men minner om at det aller viktigste universiteter og høgskoler gjør er å gi studentene en solid kognitiv grunnmur som bidrar til at de samme studentene ikke har behov for så mye påfyll gjennom karrieren.
Prorektor ved UiT, Wenche Jakobsen, sier at universitetet ønsker å gå ved siden av studentene sine gjennom livet og gi dem påfyll. Det er også eksellens, sier hun, men sier det er mye som må ryddes opp i, ikke minst finansiering.
Rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen, mener signalene fra regjeringen er motstridende, siden finansieringssystenet belønner hele grader.
FAKTA
Aksel Tjora: — Det motsatte av strukturreformen
— Jeg synes hele greia blir ganske merkelig. Jeg kunne ikke høre en eneste antydning eller referanse til strukturreformen, blant snakket om det desentrale, nære og åpne. Det er jo det motsatte av det strukturreformen har jobbet for. Når man først fjerner regionale høyskoler, eller gjør dem til filialer av universitetene, så fjerner man nærheten til lokalt arbeidsliv. Nå som regjeringen har ødelagt denne infrastrukturen vil den plutselig ha den tilbake, sier Tjora i et oppslag i Forskerforum.
Og ved NTNU påpeker prorektor Marit Reitan at de allerede er store på det regjeringen nå etterspør.
— Men vi er skeptiske hvis ressurser flyttes fra dagens rammefinansierte grunnutdanning til etter- og videreutdanning, sier Reitan.
Stølen: — Høy kvalitet i grunnutdanning det viktigste
— Vi noterer oss at regjeringen har et ønske om at vi i større grad skal gi påfyll. Vi har mange tilbud allerede i dag, og vi skal være positive til å bidra enda mer, sier rektor på universitetet i Oslo, Svein Stølen.
— Men det aller viktigste vi holder på med er å gi våre studenter en solid grunnutdanning av høy kvalitet. Gjøre dem i stand til selv å tilegne seg ny kunnskap og kompetanse og sørge for at de er godt beredt ikke bare i sin første jobb, men også videre framover i jobb nummer 2, 3 og 4 i sin karriere, understreker Stølen.
Han fortsetter:
— Vi kan altså ikke akseptere en situasjon der våre grunnutdanninger svekkes. Vi kan heller ikke sette lavere kompetansekrav ved inntak. Og vi må ikke lure kandidater inn i utdanninger de ikke har forutsetninger til å mestre og lykkes i.
Når det er sagt trekker Stølen også fram at universitetet eksempelvis utreder det de kaller microcredits.
— På noen fag og innenfor noen fagområder ser vi at det er muligheter for å tilby helt helt korte kurs i konkrete spesialiserte problemstillinger.
Men da dukker utfordringene knyttet til finansiering opp. Å etablere slike tilbud er ressurskrevende, og det tar tid og penger fra det utdanningsoppdraget universitetet allerede har.
— Alle universiteter og høgskoler driver jo i dag med viktig etter- og videreutdanning. Men det kan hende vi på sikt vil se at sektoren i større grad vil utvikle en arbeidsdeling seg i mellom, sier Stølen og legger til:
— Det er naturlig at universiteter og høgskoler spiller litt ulike rolle med tanke på regionale, nasjonale og internasjonale behov. Og kanskje må det legges enda bedre til rette for en bedre arbeidsdeling oss i mellom, sier Stølen.
UiT-Jakobsen: Ja takk, begge deler
FAKTA
Sveinung Skule: Etterlyser finansiering til de fleksible utdanningene
— Vi må se en helt annen og langsiktig vilje til finansiering av de fleksible, desentrale, nettbaserte utdanningene myndighetene ønsker seg. Det kan enten komme fra betalingsvillige bedrifter og offentlige virksomheter, eller så må det komme gjennom finansieringssystemet på en eller annen måte, sier direktør i Kompetanse Norge, Sveinung Skule.
Prorektor for utdanning ved UiT Norges arktiske universitet, Wenche Jakobsen, er enig med Stølen i at satsingen på korte kurs og fleksible, desentraliserte utdanningstilbud ikke må gå utover universitetets kjerneoppgave, som er grunnutdanningene.
— Men dette står ikke i motsetning til at studentene trenger påfyll senere, og som universitet må vi gjøre begge deler. Grunnutdanningene er viktige, men vi skal også gå ved siden av studentene våre videre i livet, sier hun.
— Er dere ikke rede for at en større satsing på livslang læring vil gå utover den akademiske eksellensen?
— Men hva er eksellens, er ikke det også å gi påfyll av ny kunnskap senere i livet? Satsing på livslang læring skal ikke skje på bekostning av de campusbaserte studiene våre. Alle skal få like gode, kvalitetssikrede utdanningstilbud, og vi skal ha faglig ansatte som skal klare begge deler, sier hun.
Dette kommer ikke til å skje i morgen.
UiT har satt ned et utvalg, Arbo-utvalget, som har levert rapporten «Livslang læring i nord» som nå er ute på høring.
— Det er grenser for hvor raskt vi kan få til en større satsing på etter- og videreutdanning, eller livslang læring som det kalles nå.
— Det var en grunn til at vi satte ned Arbo-utvalget. Vi er positive til satsingen, men det er en del ting det må ryddes opp i. Det er dette vi skal finne ut av gjennom høringen. Noe kan universitetet gjøre selv, og noe må gjøres på statlig nivå, sier hun.
Hun peker spesielt på finansiering. I dag er finansieringen i stor grad knyttet til om studentene fullfører en grad.
— Livslang læring må ikke bli et tapsprosjekt. Å gi utdanning på campus er billigere enn å gjøre det desentralisert, hvis det ikke dreier seg om rene nettstudier. Vi må leie lokaler, det er reiseutgifter og studentgruppene er mindre. Dette må den statlige finansieringen ta høyde for, sier hun.
UiB-Hagen: Må ikke utfordre gratisprinsippet
Et mer fleksibelt utdanningssystem og kortere kurs må ikke svekke vilkårene for å utøve universitetenes kjerneoppgaver, mener rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen.
Hagen har skrevet kronikk om de nye politiske signalene regjeringen Solberg har lansert denne våren.
— Universitetene kan tilby årsenheter og enkeltkurs innen sine tradisjonelle utdanninger som er vinklet slik at de også passer i etter og videreutdannings-sammenheng. Men da finansieringssystemet ble gjennomgått av et utvalg ledet av Torbjørn Hægeland (2015), ble det i sterkere grad rettet inn mot å premiere at studentene fullfører hele grader, noe som innebærer studieløp på minst tre år på lavere grad. Dette er jo noe annet enn signalene vi får nå, skriver Hagen.
Hun trekker fram at man bare kjenner konturene av fremtidens arbeidsliv og kunnskapsbehov.
— Men vi vet at det helt sikkert vil kreve kompetente arbeidstakere som har lært å lære, og som evner å ta til seg ny kunnskap, skriver Hagen.
Hagen trekker fram at hver institusjon bygge på sine forutsetninger. Det er vesentlig at utdanningspolitikere legger til rette for ulike modeller og diversiteten i sektoren, også når det gjelder EVU og livslang læring, skriver Hagen.
— Vi ser frem til å delta i dialogen om arbeidsrelevansog til samarbeidet om et utdanningssystem som er mer fleksibelt og som inviterer til opprettelse av kortere kurs, men det må ikke utfordre gratisprinsippet og heller ikke svekke vilkårene for at vi kan utøve kjerneoppgavene våre, understreker Hagen.
— Fleksibel livslang læring er ikke noe nytt for oss
NTNU trekker fram at de allerede er store på etter- og videreutdanning, men samtidig at dette er tilbud de ønsker å videreutvikle, og at de som de andre universitetene imøteser langsiktige og forutsigbare finansieringsordninger.
Marit Reitan er prorektor for utdanning ved NTNU.
— For oss er derfor dette med å tilpasse fleksible utdanninger til et regionalt arbeidsmarked ikke en ny problemstilling. NTNU er i dag store innen etter- og videreutdanning på helse, lærerutdanning og studietilbud innen organisasjon og ledelse, forteller Reitan.
Hun trekker fram at det er helt ulike målgrupper og man har store variasjoner mellom bransjer innenfor etter- og videreutdanning. Noen har arbeidsgivere i ryggen som både har evne og vilje til å betale for økt kompetanse, andre må finansiere dette på egenhånd.
— Egenbetalingsforskriften hindrer oss i dag fra å tilby samme studietilbud til betalende og ikke-betalende studenter. En stor utfordring er å se på om man kan lage dette systemet mer fleksibelt slik at man nettopp kan kombinere tilbud til heltidsstudenter og de som ønsker kortere fleksibelt påfyll, uten at dette undergraver gratisprinsippet.
Reitan trekker fram at universitetenes samfunnsoppdrag og overordnende rolle er å tilby forskningsbasert utdanning med høy kvalitet og som innfrir de utdanningssøkendes forventninger til læringsutbytte.
— Dette må også gjelde for livslang læring, i hvert fall det som defineres som videreutdanninger og andre tilbud som blir finansiert gjennom en rammefinansiering der studieplasser, gjennomstrømning og at undervisningen er forskningsbasert er sentrale resultatindikatorer, sier Reitan.
Hun understreker at storsatsing på etter- og videreutdanning må skje etter langsiktige og forutsigbare økonomiske modeller.
— På NTNU er vi skeptiske hvis ressurser flyttes fra dagens rammefinansierte grunnutdanning til etter- og videreutdanning. Samtidig må vi må vi være med å diskutere hvilke modeller som kan være aktuelle for å utvide finansieringsgrunnlaget, understreker Reitan.
