livslang læring
Etterlyser finansiering til de fleksible utdanningene
Manglende langsiktige ordninger for finansiering er en stor utfordring, mener kompetansesjef Sveinung Skule.
Publisert
Oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Høyere utdanningsløp skal være relevante, desentrale, fleksible og nettbaserte. Kravene står i kø for omdanning av studieporteføljene ved universiteter og høgskoler.
— Vi må se en helt annen og langsiktig vilje til finansiering av de fleksible, desentrale, nettbaserte utdanningene myndighetene ønsker seg. Det kan enten komme fra betalingsvillige bedrifter og offentlige virksomheter, eller så må det komme gjennom finansieringssystemet på en eller annen måte, sier direktør Sveinung Skule.
Han peker på at den meget omtalte egenbetalingsforskriften, er en nøkkel i dette spillet siden staten neppe kan finansiere hele den økningen i tilbudet det er behov for.
Sveinung Skule er direktør for Kompetanse Norge. Han kom til denne jobben fra stillingen som direktør for forskningsinstituttet Nifu. Før det har han erfaring som forskningsdirektør ved daværende Høgskolen i Oslo og Akershus, nå OsloMet, og som avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet med ansvar for kompetansepolitikk og livslang læring.
Skule har altså sittet på mange ulike sider av kunnskapsbordet og kjenner utfordringene i sektoren godt fra flere hold.
— Fleksibilitet er mye mer enn at utdanning er nettbasert
— Koronatiden har nok lært oss at det ikke alltid gir den beste kvaliteten når hele undervisningstilbudet er nettbasert. I mange tilfeller kan det være bedre når man for eksempel får til et blandet tilbud, der noe er på nett og der noe foregår ved fysiske samlinger, men at man samtidig kan tilby dette fleksibelt, sier Skule.
Samtidig understreker han at fleksibelt ikke er det samme som at undervisning og tilbud er på nett.
— Fleksibilitet har mange dimensjoner. Tid og sted er en, progresjon en annen, hvordan skal du få innholdet levert, mulighet til å velge eksamen eller ikke, og hvilken læringsform som passer best å kombinere med din realkompetanse og livssituasjon, trekker han fram.
Skule nevner eksempler som at det handler om å kunne følge et kurs uten å ta eksamen, det handler om å kunne følge et masteremne og ta emneeksamen, selv om du ikke har tilstrekkelig bachelorutdanning i bunnen, det kan handle om at det vel så gjerne kan være næringsliv og arbeidsliv som initierer et utdanningstilbud som universitetene og høgskolene selv.
— Det kan være lettere å få til samlingsbaserte utdanningstilbud i distriktene hvis du har kortere og mer fleksible moduler på universiteter og høgskoler, understreker Skule.
— Det motsatte av strukturreformen
Det er snart 6 år siden Torbjørn Røe Isaksen la fram stortingsmeldingen som sparket i gang strukturreformen: Konsentrasjon for kvalitet.
Professor ved NTNU Aksel Tjora, er kritisk til regjeringens ambisjon om flere desentraliserte og fleksible utdanningsløp.
— Jeg synes hele greia blir ganske merkelig. Jeg kunne ikke høre en eneste antydning eller referanse til strukturreformen, blant snakket om det desentrale, nære og åpne. Det er jo det motsatte av det strukturreformen har jobbet for, sier Tjora til Forskerforum.
Han legger til:
— Når man først fjerner regionale høyskoler, eller gjør dem til filialer av universitetene, så fjerner man nærheten til lokalt arbeidsliv. Vi har hatt et distrikts- og høgskolesystem som har fungert som regionale leverandører av sykepleiere, lærere og ingeniører og en del bachelorgrader, og med tilrettelagte kurstilbud og etterutdanning til lokal og regional virksomhet. Nå som regjeringen har ødelagt denne infrastrukturen vil den plutselig ha den tilbake, sier Tjora i et oppslag i Forskerforum.
Spenninger
Skule på sin side legger ikke skjul på at det selvsagt vil være spenninger mellom dette at institusjonene i større og større grad blir drevet til å levere kortere og relevante utdanninger på den ene siden, og kravene om å være verdensledende forskningsinstitusjoner på den andre siden.
— Men institusjonenes samspill med lokalt og regionalt næringsliv kan i noen tilfeller bidra til verdensledende forskning og innovasjon, hvis det blir gjort på riktig måte, sier Skule. Eksempelvis kan FoU og etterutdanning kombineres i et samarbeid mellom et universitet og en næringsklynge.
Han tenker også at spenningene mellom det korte og nære og det langsiktige og den verdensledende ambisjonen kan være produktive spenninger som kan være berikende.
Det Skule derimot ikke er i tvil om er at man må skape et bedre system for å finansiere denne aktiviteten.
Skule trekker fram at det som er en stor utfordring i dag er egenbetalingsforskriften, som setter stopp for betaling fra studentene i de tilfellene der emnet også tilbys som del av en gratis utdanning.
— Må bli mer som instituttsektoren
Skule trekker fram at han mener universitetene har noe å lære av instituttsektoren når det gjelder å bygge kapasitet gjennom ekstern finansiering, og at mangel på kapasitet til å undervise i etter- og videreutdanningstilbudene er en stor begrensning .
Skule mener at sentrale aktører på universiteter og høgskoler viser til at deres største problem er at arbeidsdagen allerede er full og vel så det. Mange har under koronatiden jobbet langt mer enn normalarbeidsdag, og det er ofte virkeligheten sier sektoren, uavhengig av pandemi eller ikke.
— Jeg møtte veldig tydelig disse utfordringene da jeg var forskningsdirektør på høgskolen. Arbeidsdagen var allerede full, man har ikke kapasitet til å bygge flere tilbud selv der det var mulig å hente penger fra eksterne aktører, sier Skule.
Han trekker fram at i instituttsektoren så han hvor forskjellig man så på dette med kapasitet.
— Universiteter og høgskoler får en viss sum penger og rigger kapasiteten sin deretter. I instituttsektoren har man kanskje grunnfinansiert 10 prosent av aktiviteten, og sikret ytterligere 50 prosent ekstern finansiering ved inngangen til et år, men man budsjetterer likevel med å ha masse kapasitet utover dette som skal dekkes opp med ekstern finansiering som man skaffer seg i løpet av året. Universitetene bør ikke bli som forskningsinstituttene, men når det gjelder eksternfinansiert etter- og videreutdanning kan det være noe å lære av denne måten å tenke på , sier Skule.
Han mener at institusjonene må markedsorientere seg på en ny måte, men, sier Skule, dette krever også en langsiktighet og forutsigbarhet i finansiering fra markedet som man ikke ser i dag.
— Dette ser vi jo på området for etter- og videreutdanning av lærene. Dette har myndighetene bestemt seg for å gjennomføre og det bevilges penger deretter. Forutsigbar finansiering gjør det enklere for institusjonene å planlegge og rigge opp videreutdanningstilbud for denne gruppen. Det er urealistisk at Kunnskapsdepartmentet skal bidra med like høy finansiering for andre yrkesgrupper, men gjennom samarbeid og spleiselag med arbeidslivet bør det være et mål å øke omfanget og langsiktigheten i finansieringen også for andre fag og yrkesgrupper, sier Skule.
Bransjeprogrammene til Kompetanse Norge
Sveinung Skule forteller at Kompetanse Norge på sin side har fått finansiering fra Kunnskapsdepartementet til å etablere bransjeprogrammer.
Her er det næringslivet og arbeidslivet selv innenfor en bransje som samler seg om å definere hva de trenger helt konkret av etter- og videreutdanning, og utdanningstilbyderne konkurrerer om å kunne tilby dette. Universiteter og høgskoler, fagskoler eller andre opplæringsleverandører mottar finansieringen, mens arbeidslivet får et gratis og fleksibelt utdanningstilbud som kan kombineres med jobb.
— Disse etter- og videre-utdanningsprogrammene er altså etterspørseldrevet og tilpasset de spesielle behovene i hver enkelt bransje. Det er partene i arbeids- og næringslivet som koordinerer behovene, slik at utdanningsinstitusjonene slipper å forholde seg til en og en enkeltbedrift, forteller Skule.
— Universiteter og høgskoler må rigge seg for korte kurs og livslang læring for alle
— Med et arbeidsliv som stiller stadig større krav til kompetanse er det avgjørende at vi rigger om utdanningssystemet vårt og gjør det mer tilgjengelig for folk flest, heter det i pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.
Og Asheim har regjeringen og statsminister Erna Solberg i ryggen:
— Dere må også svare på behovet voksne har for utdanning. Vi skal ha on-campus-undervisning særlig rettet mot unge, men universitets- og høgskolesektoren skal også være med og sørge for at ingen går ut på dato, sa statsminister Erna Solberg da hun åpnet kontaktkonferansen sist tirsdag, der livslang læring var ett av tre temaer på dagsorden.
Asheim og Solberg varslet at regjeringen vil legge fram en strategi der utdanningssystemet gjøres mer tilgjengelig for folk flest.
— Vi må satse på kortere kurs og seminarer og sørge for at vi er relevante for samfunnet og arbeidslivet, sa Solberg.
— God oppfølging av kompetansereform
Henrik Asheim forteller til Khrono at oppfølgingen av kompetansereformen går veldig bra.
— Vi har fått på plass flere av tiltakene i meldingen slik som flere bransjeprogram, Lånekassen har blitt bedre tilpasset voksne, karriereveiledning.no er på plass og i år skal vi i gang med et forsøk med fagarbeiderstipend, for å nevne noe. Så er det ingen tvil om at koronakrisen har satt fart på arbeidet. Heldigvis var både fagskolene, høyskolene og universitetene godt rigga til å raskt skalere opp tilbud og få nye opplegg på plass i en tid hvor mange ble permitterte og ledige, det var veldig bra. Nå må vi bare fortsette det arbeidet når vi kommer på andre siden av krisen, skriver Asheim i en e-post til Khrono.
— Markussen-utvalget foreslo jo å åpne for egenbetaling. Hvordan går det med dette forslaget? Er det skrinlagt eller jobber man videre med løsninger her?
— Når det kommer til egenbetalingsforskriften så jobber regjeringen med dette. Vi kommer til å sende selve forskriften på høring hvor målet er at det skal bli enklere for universiteter og høyskoler å tilby etterspurte tilbud som er særlig tilrettelagt for personer som har høyere utdanning fra før, og som nå er i arbeid, svarer Asheim.
