Måtte svare om korte og fleksible utdanninger

Onsdag stilte Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson, Nina Sandberg, spørsmål til forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim i den muntlige spørretimen.

Asheim måtte blant annet svare på spørsmål om finansiering av kortere og mer fleksible utdanninger, som statsminister Erna Solberg i forrige uke ba om at universitetene og høgskolene skal sørge for.

— Færre tar videreutdanning enn for 10 år siden, men kompetanseheving gjennom yrkeslivet blir stadig viktigere. På kontaktkonferansen for universiteter og høgskoler 12. januar ba statsministeren universitetene legge om til kortere utdanninger. Det ble sagt at universitetene må endre «businessmodell», sa Sandberg og fortsatte:

— Arbeiderpartiet har foreslått endringer av finansieringssystemet, så det kan lønne seg for læresteder å tilby etter- og videreutdanning. Regjeringen sa nei. Hva er regjeringens viktigste tiltak for at universitet og høgskoler skal lykkes med denne betydelige omstillingen?

LES OGSÅ

Erna ber universitetene legge om til kortere utdanninger

— Må gjøre utdanning mer relevant for folk flest

— Det er et paradoks at samtidig som andelen som tar videreutdanning går ned, så forteller bedriftene om økt kompetansebehov, startet Asheim sitt svar.

Han trakk fram at regjeringen i 2013 børstet støv av kompetansepolitikken.

— Universiteter og høgskoler må gjøre utdanningene sine mer relevante for folk flest. Dette er ikke noe nytt. Det er allerede lovfestet i dag at institusjonene skal tilby etter- og videreutdanning, men nå må de gjøre det i større omfang enn før. I tråd med kompetansereformen skal ingen gå ut på dato på grunn av manglende kompetanse, svarte Asheim.

Han la til:

— Da må også familiefaren i distrikts-Norge med familie og jobb få bedre muligheter til å fylle på sin kompetanse.

Han trakk fram at for å få dette til må universiteter og høgskoler bidra med flere og mer fleksible og desentrale tilbud. Arbeidsgivere må legge til rette for at deres ansatte kan ta etter- og videreutdanning, og arbeisdtakerne må sette av tid til studier.

— Ett tiltak for å oppnå dette er å stimulere universiteter og høgskoler til å tilby flere korte og fleksible tilbud. De siste årene har vi brukt 300 millioner kroner på dette. Dette kommer på toppen av basisbevilgningene, understreket Asheim.

— Styringsmelding før påske

Asheim fortsatte:

— Vi er også i gang med å følge opp egenbetalingsforskriften som i dag er til hinder for å utvikle en del tilbud og vi gjør Lånekassen mer fleksibel for voksne.

Til dette med finansieringssystemet for universiteter og høgskoler sa Asheim:

— Det er helt riktig at jeg ikke var spesielt begeistret for at hvorvidt studenten fikk seg relevant jobb etter studiene eller ikke var den beste måten å finansiere sektoren på. Dette fordi forslaget er noe de ikke har kontroll over, sa Asheim og la til:

— Men hele finansieringsordningen vil bli tatt opp i den varslede styringsmeldingen som kommer før påske.

Sandberg fulgte på sin side opp med spørsmål om hvordan Asheim vil sikre langsiktig finansiering av etter- og videreutdanning og hun spurte om gratisprinsippet.

— På den omtalte Kontaktkonferansen understreket statsministeren at det å tilby kortere utdanninger og kurs også er en oppgave for offentlig finansierte universiteter. Hvis lærestedene ikke tar på seg oppgaven, vil (sitat:) «private aktører ta over dette feltet, og det vil være dumt», sa Sandberg og la til:

— Jeg tror den omleggingen statsministeren ber om vil kunne utfordre gratisprinsippet i høyere utdanning. Lik tilgang til utdanning er grunnleggende for Arbeiderpartiet, men vi har lagt merke til at gratisprinsippet som begrep er fjernet fra Høyres partiprogram for de kommende årene. Ser statsråden at gratisprinsippet kan undergraves i et utdanningssystem der betydelig mer av universiteter og høyskolers tilbud blir etter- og videreutdanning som ikke leder til en grad, og hvordan vil statsråden ivareta gratisprinsippet i høyere utdanning?

— Det er mitt parti som etter forslag fra Kristin Clemet i sin tid lovfestet gratisprinsippet for å sikre alle like muligheter. Det vil vi derfor ikke gå i mot, svarte Asheim.

Men han trakk fram at de ser utfordringer i det man kaller egenbetalingsforskriften, der noen punkter innebærer at universiteter og høgskoler ikke har adgang til å tilby samme utdanning gratis på den ene siden, og ta betalt for samme undervisningstilbud av andre aktører.

les også

Kortere kurs og arbeidsrelevans må ikke utfordre gratisprinsippet

Reagerer på «ris bak speilet»

Sandberg skriver i en e-post til Khrono i etterkant av dagens spørretime, at det hun sitter igjen med er inntrykket av at Høyre ikke innser hva det vil kreve av institusjonene, som allerede står i tunge endringsprosesser og ABE-kutt, å legge om porteføljen slik statsministeren ber om.

— Det vil ikke lykkes uten at regjeringen tar overordnet ansvar, tilrettelegger og tilfører ressurser, mener Sandberg og legger til:

— Jeg reagerte på statsministerens ris bak speilet fra kontaktkonferansen: Nemlig at private vil utkonkurrere statlige institusjoner, om de ikke hiver seg rundt.

Sandberg understreker at hun mener det er viktig å ha gode svar på hvordan omlegging til kortere utdanninger og kurs kan skje uten å undergrave gratisprinsippet og lik rett til livslang læring.

— Dette er Arbeiderpartiet opptatt av, og Høyres rasling med private tilbydere uroer, skriver Sandberg.