Ønsker å bli nasjonalt pilot­prosjekt for livslang læring

Regjeringen med statsminister Erna Solberg i spissen presser på for at universiteter og høgskoler skal tilby mer korte kurs og seminarer for folk flest.

— Dere må også svare på behovet voksne har for utdanning. Vi skal ha on-campus-undervisning særlig rettet mot unge, men universitets- og høgskolesektoren skal også være med og sørge for at ingen går ut på dato, sa Solberg da hun snakket til lederne ved landets universiteter og høgskoler på Kunnskapsdepartementets kontaktkonferanse denne uken.

I rapporten «Livslang læring i nord» foreslår et utvalg ledet av professor Peter Arbo at UiT blir en nasjonal pilot nettopp for nye og fleksible utdanningstilbud.

Rapporten er sendt på høring internt og eksternt med frist 15. februar og er blitt ytterligere aktualisert etter at regjeringen varslet at det vil komme en ny strategi for fleksible og desentraliserte utdanningstilbud før sommeren.

— Hvorfor bør UiT bli en slik nasjonal pilot?

— Vi er i en landsdel med noen spesielle utfordringer. Vi har klare kompetanseutfordringer, der det er krevende for offentlige og private virksomheter å rekruttere kompetent arbeidskraft. Dessuten har vi store avstander i denne regionen, og er derfor avhengig av å utvikle nye og mer fleksible utdanningstilbud, sier Arbo.

Han påpeker også at UiT har en historie fra 90-tallet, da det ble eksperimentert med fjernundervisning blant annet ved Høgskolen i Finnmark.

— Dette ble forsøkt med varierende intensitet, men det førte til at vi var pionerer på en del desentraliserte undervisningstilbud, sier han.

kontaktkonferansen

Erna ber universitetene legge om til kortere utdanninger

En tredjedel« voksne»

Bakgrunnen for at utvalget ble satt ned var at UiT ønsket å få mer sving på etter- og videreutdanningsbiten. Utvalget ble bedt om å se nærmere på hvordan UiT kan tilrettelegge for mer fleksible og digitaliserte utdanninger, for å møte det økende behovet for å skaffe seg ny og supplerende kompetanse gjennom hele det yrkesaktive livet.

Men ifølge rapporten tar allerede i dag nesten en tredjedel av studentene ved UiT, cirka 5000 studenter, «ikke-ordinære» studietilbud som er desentraliserte, samlingsbaserte, nettbaserte eller lagt opp som deltidsstudier. Mange av studentene er over 30 år.

«Dette viser at det er stor interesse for studietilbud som passer bedre for voksne i arbeid», skriver utvalget, som peker på at mange ting har vært prøvd ut gjennom årene. Likevel har ikke denne delen av virksomheten hatt noen sentral plass. Mye av innsatsen har vært basert på ildsjeler og enkeltstående initiativ, heter det.

Fragmentert og svakt koordinert

Utvalget skriver videre at UiT, i likhet med mange av de andre høyere utdanningsinstitusjonene, mangler en helhetlig politikk på området. Videre at ansvaret er fragmentert, innsatsen er svakt koordinert, og det ser ut til å være få incentiver for å fremme livslang læring.

— Disse studentene er i en slags gråsone mellom ordinær campus-undervisning og etter- og videreutdanning. Det som er grunnutdanning for noen kan være videreutdanning for andre. Skillet er i ferd med å viskes ut, sier Arbo.

— Vil en satsing på mer av de fleksible og desentraliserte studietilbudene bety at de unge campusbaserte studentene blir mindre viktige?

— Grunnutdanningene vil fortsatt være en hjørnestein, men vi må forholde oss til en annen type studenter også. Gjennom de nye studietilbudene vil vi få inn studenter som har erfaring og kompetanse utenfra, og det kan også tilføre universitetet mye, sier han.

Vil belønne underviserne

Utvalget foreslår en rekke tiltak for å få fart på utviklingen av fleksible og desentraliserte utdanninger. Et av dem handler om å premiere ansatte som gjør en ekstra innsats for å etablere og drive denne typen studietilbud, blant annet i form av ekstra betaling.

Utvalget foreslår en utredning om å få på plass stimuleringsordninger og regel- og avtaleverk, og at ansatte som gjør en innsats for etter- og videreutdanning og livslang læring gis ekstra betalt.

— Det er vanskelig å motivere ansatte til denne typen arbeid. De fleste er travelt opptatt med ordinær undervisning, å kvalifisere seg videre i karriereløpet, publisere og så videre. Etter- og videreutdanning har ikke blitt mer enn en bigeskjeft med lavere prioritet og lavere prestisje, sier Arbo.

— Denne typen aktivitet spiller liten rolle for karriereløpet i dag, og det trengs insentiver som kan gjøre det mer attraktivt, enten i form av lønn eller at det blir mer meritterende å drive med dette. Undervisning skal jo nå i større grad vektlegges i forbindelse med tilsetting og opprykk, sier han.

Tre modeller

Utvalget skisserer tre modeller for organisering av de fleksible og desentraliserte undervisningstilbud.

Den første modellen handler om å gjøre UiTs utdanningstilbud tilgjengelige for flere, ved at det de gjøres mer fleksible og digitaliserte. Disse tilbudene skilles ikke ut som noen egen enhet, og det er opp til fakultetene og instituttene å sørge for

Den andre modellen etableres det en sentral enhet som skal fungere som brobygger i allianse med landsdelens arbeidsliv. Senteret skal ha en mobiliserende rolle og sørge for at det tilbys utdanningstilbud som regionen trenger.

Den tredje modellen innebærer at det etableres et kommersielt selskap som kan møte den skjerpede konkurransen innenfor høyere utdanning og der salg av utdanningstjenester står i sentrum. Dette er den mest radikale modellen, som bryter mest med dagens opplegg.

— Den første modellen er minst radikal, mens den tredje modellen setter det litt på spissen. Her handler det om et grenseløst utdanningsmarked, der alle gir tilbud på kryss og tvers og den regionale tilknytningen blir mindre viktig. Utvalget kommer ikke med noen anbefaling om hvilken av disse modellene som er best. Det blir opptil universitetets styre å ta det veivalget, sier utvalgsleder Arbo.