Trusselvurdering

Dette truer norske akademikere og forskere

Kinesiske forskningsledere, gjesteforskere og studenter fra institusjoner tilknyttet det kinesiske militæret jobber i Norge, opplyser PST.

Sjef for Politiets sikkerhetstjeneste Beate Gangås forteller at kinesiske gjesteforskere og studenter tilknyttet PLA jobber i Norge.

Foto: Mats Arnesen

Tekst: Mats Arnesen mats.arnesen@khrono.no

Publisert 12.02.2024 - 12:12 Sist oppdatert 12.02.2024 - 12:31

Mandag la Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) frem sine årlige, ugraderte trussel- og risikovurderinger.

Som ventet var trusselen fra Russland og Kina viet mest oppmerksomhet.

— Landene har drevet med etterretningsvirksomhet i 2023 og vi venter at det vil fortsette i 2024, sa PST-sjef Beate Gangås.

For første gang går PST ut med opplysninger om at kinesiske forskningsledere, gjesteforskere og studenter fra institusjoner tilknyttet det kinesiske militæret (PLA) jobber i Norge.

— Denne typen forskningssamarbeid bidrar direkte eller indirekte til å utvikle Kinas militære kapasiteter, sa Gangås.

PST-sjefen ville ikke gå inn i enkeltsaker, utover å kommentere at det blant annet er snakk om personer som har vært i Norge lenge.

— Vi opplever en stor økning henvendelser fra norske universiteter og høgskoler. Vi råder dem til å gjøre skikkelig sjekker før man tar inn gjesteforskere, sa Gangås.

NIFU

Kina er Norges største samarbeidspartner innen teknologisk forskning

Kan bli utsatt for trusler

I sin trusselvurdering poengterer PST at Kina er Norges største samarbeidspartner innen teknologivitenskapelige forskningsprosjekter.

«Dette skaper et betydelig handlingsrom for at kinesiske aktører enten frivillig eller under press kan overføre norsk teknologi til kinesiske militærprogram», skriver PST.

PST trekker fram at personer fra forsknings- og utdanningsinstitusjoner som retter kritikk mot Kinas styresett og menneskerettighetssituasjon, må regne med å bli utsatt for både direkte og indirekte trusler fra kinesiske etterretningsaktører.

Bekymret for nordområdene

PST ser også med bekymring på Kinas posisjonering i nordområdene, og peker da på kinesiske forskningsaktiviteten.

«Nordområdenes strategiske beliggenhet, tilgang på naturressurser og fremtidige handelsruter gjør Norge til et aktuelt etterretningsmål for Kina. Vi forventer at den kinesiske partistaten vil fortsette å prioritere sin langsiktige posisjonering i Arktis og gradvis øke sin tilstedeværelse og etterretningsaktivitet. For eksempel kan kinesisk forskningsaktivitet på Svalbard bidra til å normalisere kinesisk tilstedeværelse og tilrettelegge for etterretningsaktivitet», skriver PST.

Iransk trussel

PST skriver også om den iranske trusselen.

Ifølge PST forsøker Iran å stilne motstanden mot eget regime og innhente kunnskap om norsk teknologi. En av metodene nasjonen bruker for å oppnå målet er å drive etterretningsvirksomhet mot iranske opposisjonelle i Norge.

«Iran vil i 2024 også sende enkelte studenter og forskere til Norge for å få tilgang til sivil teknologi og forsknings- og produksjonsinfrastruktur med formål om militær sluttbruk i Iran», skriver PST.

Det forventes at ulovlig kunnskapsoverføring vil være et problem i 2024 også. PST trekker fram noen fagfelt som vil være av særlig interesse for utenlandske stater.