LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
eksportkontroll
Tidligere NTNU-professor enstemmig frifunnet
— Det er grunn til å rette kritikk både mot NTNU, PST og påtalemyndigheten for ikke å ha stoppet dette tidligere, sier advokatene til den tidligere NTNU-professoren som er frifunnet i Borgarting lagmannsrett.
Publisert
Sist oppdatert
Den tidligere NTNU-professoren som har vært under straffeforfølgning i mer enn fire år, ble i dag enstemmig frifunnet på alle tre tiltalepunkter av Borgarting lagmannsrett.
Advokatene hans gjør det klart at et erstatningskrav vil gjenspeile den enorme belastningen denne saken har vært for professoren og hans familie.
Tysk-iraneren ble høsten 2022 dømt i Oslo tingrett til åtte måneders fengsel, hvorav fire var betinget, nå er han altså frifunnet.
Påtalemyndighetene ved statsadvokat Frederik G. Ranke sier til Khrono at de ikke har tatt stilling til om dommen blir anket eller ikke enda.
Spion-mistanker
— Saken mot vår klient ble meldt til PST av en instituttleder ved NTNU på bakgrunn av arbeidskonflikt mellom instituttlederen og professoren. Instituttlederen viderebragte mistanker om mulig spionasje på vegne av Iran som det ikke var noe som helst grunnlag for, skriver advokatene i en e-post til Khrono.
De legger til at selv om saken etter hvert ble redusert til et spørsmål om eksportkontroll, så mener de at de første anklagene om spionasje er blitt hengende ved ham i manges øyne.
— Både han og hans kone måtte si opp sine stillinger ved NTNU og prøve å finne seg arbeid i andre land, skriver advokatene.
Kritikk mot NTNU
Advokatene peker på at professoren nå er renvasket av domstolen og alle anklager mot ham er tilbakevist.
— Det er grunn til å rette kritikk både mot NTNU, PST og påtalemyndigheten for ikke å ha stoppet dette tidligere. I denne saken ser alt ut til å ha gått på autopilot ut fra en vag og konstruert mistanke om samarbeid med Iran som det aldri var noe grunnlag for. Det er også grunn til å kritisere UD for å ha skapt et regelverk som ingen synes å forstå, mener advokatene.
De understreker at avgjørelsen fra lagmannsretten er en like stor seier for tiltalte, det frie akademia og forsvarerne i saken.
Statsadvokaten:— Registrerer en annen konklusjon
Statsadvokat Frederik G. Ranke sier til Khrono at han registrerer at Borgarting lagmannsrett har kommet til en annen konklusjon enn Oslo tingrett.
— Skal dere anke?
— Dommen er veldig lang og omtaler en rekke kompliserte tekniske forhold. Vi skal foreta en helhetsvurdering, men er ikke der enda, sier Ranke.
— Vi registrerer at lagmannsretten har vurdert en rekke sentrale punkter på en annen måte enn det tingretten og vi har gjort, legger han til.
På spørsmål om han er skuffet eller overrasket legger Ranke vekt på at det hele veien har vært tydelig at det er mange forskjellige oppfatninger av disse forholdene.
— Vi må alltid være åpne for at det er en mulighet for at domstolen vurderer saker på en annen måte enn oss. Det lå en bred etterforskning bak som gjorde at vi tok ut tiltale. Nå har saken vært gjennom to lange forhandlinger i retten, med to ulike utfall, sier Ranke.
— På NTNU sier de man tror man i hele akademia har fått en høyere bevissthet rundt eksportkontroll som et resultat av saken. Det er vel bra?
— Ikke derfor vi tok ut tiltale. Det var på grunnlag av en grundig etterforskning, og vurderinger som tingretten delte, men som lagmannsretten vurderer på en annen måte, sier Ranke.
NTNU: — Har fått økt bevissthet
Olav Bolland er ansvarlig dekan ved NTNU i sakens anledning. Han sier til Khrono at han ikke har fått lest dommen, og derfor heller ikke kan kommentere innholdet i den.
— Vi tar selvsagt dommen til etterretning, og noterer oss at utfallet er helt annerledes enn det Oslo tingrett kom fram til.
— Er det aktuelt å anke dommen?
— NTNU er ikke part i saken sånn sett. Det er en vurdering PST og statsadvokaten må gjøre, sier Bolland.
Han legger til at han er spent på hva som står i denne dommen om NTNUs rolle. I dommen fra Oslo tingrett fikk NTNU endel kritikk for dårlige rutiner rundt dette arbeidet med eksportkontroll.
— For oss blir det jo viktig å se på hvilke punkter lagmannsrettens vurderinger skiller seg fra vurderinger i tingretten, sier Bolland.
Bolland legger til at han fortsatt mener det var riktig og viktig at de varslet PST om disse forholdene tilbake i 2018 og 2019.
— At det ble tatt ut tiltale var jo en vurdering PST og deretter Statsadvokaten som stod for, sier Bolland.
— Men på generell basis kan jeg legge til at denne saken jo har, både for NTNU, men også mange andre i UH-sektoren, skapt en betydelig økt bevissthet rundt eksportkontroll. Det er også bedret vår måte å jobbe med disse spørsmålene på.
Han legger til at dagens eksportkontrollforskrifter er tidvis er svært komplisert å lese og forstå.
— Derfor ser vi fram til den kommende revisjonen av eksportkontrollforskriften og at det etableres en egen etat som skal hjelpe til i arbeidet, sier Bolland.
Annen lovanvendelse
Borgarting lagmannsrett går nøye igjennom eksportkontroll-loven og tilhørende forskrifter og de omtalte varelistene.
Ett omstridt verktøy som står oppført på varelistene er såkalte SEM-mikroskoper (Scanning electronic microscope).
Khrono kunne tidligere i høst avdekke at det finnes mange slike mikroskoper ved norske universiteter og at de færreste er underlagt nitidige adgangskontroll.
— At slike mikroskoper står på hysj-hysj-lister er helt absurd for oss, sa rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen til Khrono i kjølvannet av denne saken.
Etter en lengre utgreiing av disse forholdene konkluderer Lagmannsretten:
«Lagmannsretten legger etter dette til grunn at informasjon om bruk av SEM er offentlig tilgjengelig og derved unntatt kontroll...»
Forsvaren Olle Nohlin framhver overfor Khrono at dette er en svært viktig presisering i dommen.
— Gjennomgangen på dette punktet i dommen er svært viktige presiseringer. Dette betyr at når man driver med basale ting i akademia, så spares man nå både for å møtte gjennom lange papirmøller, samt et mulig strafferettslig ansvar, sier Nohlin.
Han på sin side opplever at det gikk prestisje saken for påtalemyndighetene, og at de ønsket å være først i Europa med en slik sak.
— Vi tenker man kanskje burde skjønne at når ingen andre har reist en slik sak, så er det kanskje fordi det ikke er en sak, sier Nohlin.
Det er fortsatt ukjent om saken vil bli anket videre eller ikke.
— Det blir en erstatningssak i kjølvannet av dette?
— Nå må vi vente til dommen er rettskraftig, responderer Nohlin. Men advokatene til x-NTNU-eren har gjort det klart at erstatningskravet vil gjenspeile den enorme belastningen denne saken har vært for professoren og hans familie.
Dette har saken handlet om
Rettssaken handler i hovedsak om tre punkter: Overtredelse av eksportkontrolloven og Iran-forskriften, og datainnbrudd.
Ifølge tiltalen sørget 51-åringen for at fire iranske gjesteforskerne fikk tilgang til laboratorier hvor blant annet elektronmikroskopet SEM (Scanning Electron Microscope) sto plassert. Instrumentet, som hyppig brukes på metaller, er listeført etter forskrift om sanksjoner og tiltak mot Iran.
Det betyr at eksport av mikroskopet til Iran — eller av kunnskap om mikroskopet, i form av opplæring av iranske statsborgere — krever lisens fra Utenriksdepartementet.
I sitt opphold skal en av gjesteforskerne ha brukt SEM til å utføre undersøkelser på aluminiumslegeringen AA 2024, en annen gjesteforsker skal ha utført undersøkelser av nikkellegeringen inconel 718, mens en tredje skal ha utført undersøkelser på oksidet zirkonias.
Dette mener påtalemyndigheten er et brudd på loven fordi disse materialene står oppført som flerbruksvarer i forskriften om eksportkontrolls vareliste II.
Det tredje punktet omhandler datainnbrudd. Ifølge tiltalen skal den tiltalte mannen ha vært med på å installere TeamViewer, en programvare som tillater deg å gå inn på en datamaskin eksternt, på en datamaskin på det nanomekaniske laboratoriet. Datamaskinen var tilknyttet et instrumentet kalt EBSD, som er et tilleggsutstyr til SEM. En av gjesteforskerne skal da ha hentet ut informasjon lagret på maskinen.
