korona
Akademia ber Stortinget om ny milliard-støtte
Universiteter og høgskoler frykter for lavere utdanningskvalitet og tap av konkurransekraft for arbeidslivet, som følge av koronapandemien.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Universitets- og høgskolerådet (UHR) har gjort et estimat på hvor store ekstrautgifter koronapandemien har medført for universiteter og høgskoler.
Styret i interesseorganisasjonen for alle landets universiteter og høgskoler ber Finanskomiteen på Stortinget i et brev om at de vurderer en ekstrabevilgning til universitets- og høgskolesektoren på 1,29 milliarder kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.
— Det viktigste for oss er å synliggjøre de kostnadene som koronakrisen har for vår sektor. Dette har også ringvirkninger utover de helt konkrete kostnadene som krisen har påført høyere utdanning og forskning, sier leder av UHR, Dag Rune Olsen til Khrono.
Alvorlige økonomiske konsekvenser
De største merkostnadene vil slå inn for fullt når studieåret 20/21 starter i august, mener UHR.
For hele 2020 estimeres effekten å bli 1,29 milliarder kroner i økte kostnader for universitetene og høgskolene.
— Det er snakk om relativt alvorlige økonomiske konsekvenser av korona for vår sektor så langt. Hvorvidt dette blir kompensert er naturligvis et åpent spørsmål, sier Olsen.
Han påpeker at pengene som har gått ut i forbindelse med koronakrisen har kommet fra helt ordinære budsjetter.
Allerede i begynnelsen av mai etterspurte jussprofessor ved Universitetet i Oslo, Malcolm Langford, en slik krisepakke. Han mente den måtte komme på minst en milliard.
Jeg ønsker likevel å påpeke at dette har medført store kostnader, som mest sannsynlig vil få langsiktige konsekvenser for samfunnet.
Dag Rune Olsen, Leder UHR
— Vi har hatt en dugnad. Nå er den over. Vi må sikre at undervisningstilbudet til høsten blir godt nok, og dette må ikke gå på bekostning av de ansattes fysiske eller psykiske helse, sa Langford den gang.
Vil slå inn for fullt i august
Den umiddelbare økonomiske effekten av koronakrisen går i to retninger, ifølge UHR:
På den ene siden har nedstenging av universiteter og høgskoler betydd en stopp i en vesentlig del av aktivitet og dermed i første omgang lavere kostnader. I tillegg til kutt i ordinære driftskostnader er det i første rekke reisekostnader og arrangementskostnader som viser stort fall etter nedstengningen. Dette er innsparinger som ifølge brevet er anslått til 500 millioner kroner for 2020.
Samtidig førte nedstengingen denne våren til negative økonomiske effekter for rekrutteringsstillinger, bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet (BOA) og forskning.
Ekstra arbeid og ressurser
UHR fastslår at nedstenging denne våren har medført omfattende ressursbruk til planlegging, koordinering og tilrettelegging av digital undervisning og hjemmeeksamen slik at studentene i all hovedsak har kunnet fullføre studieåret som planlagt.
Stort sett alle undervisnings- og eksamensopplegg er blitt endret. For mange har dette krevd ekstra arbeidstid, og det har ført til redusert tidsbruk på andre oppgaver som dermed er blitt forskjøvet.
«Denne endringen i tidsbruk fra forskning til undervisning, kommer ikke fram i institusjonenes ordinære regnskapsoppsett. Institusjonene har heller ikke beregnet kostnaden av denne «dugnadsinnsatsen» våren 2020. Men ved oppstart av et nytt studieår vil det påløpe betydelige merkostnader for å kunne levere utdanning av god kvalitet samtidig som det opprettholdes forskningsaktivitet,» skriver UHR.
For hele 2020 er det estimert en netto negativ effekt på forskning. Hovedgrunnen til dette er at det vil påløpe betydelige kostnader for å gjennomføre undervisning høsten-20, samt forlenging av ph.d.-avtaler. I tillegg kommer bortfall av bidrags- og oppragsbasert-inntekter, pasientinntekter og inntekter fra museum.
Håper én meters-regelen fjernes
UHR mener og at gjennomføring av undervisning høsten 2020 innenfor gjeldende smittevernrammer medfører betydelige merkostnader. I utgangspunktet vil dette innebære økt behov for undervisningsressurser, leie av lokaler samt investeringer i utstyr.
De beregner også at ekstra stort frafall fra studiene kan gi kostnader. Også manglende studentutveklsing får økonomiske konsekvenser. Det vil medføre et inntektsbortfall på kr 125 millioner kroner.
— Hva er konsekvensen hvis dere ikke får en slik «krisepakke»?
— Vi velger å ikke kalle det for en krisepakke. Men det betyr tapt kunnskapskraft, forsinkelse i kunnskapsutvikling som kan være avgjørende for å komme tilbake til et konkurransedyktig arbeidsliv, forsinkelse av grønn omstilling, økt arbeidsløshet, lav sysselsetting over tid. Umiddelbart kan også utdanningskvaliteten påvirkes, sier Dag Rune Olsen.
Han mener kostnadene kan bli mindre alvorlige om én meters-regelen oppheves, fordi universitetene og høgskolene da ikke vil måtte leie kjempestore lokaler.
— Krisepakkene fra regjeringen har blitt utdelt til samfunnsområder hvor konsekvensene ellers ville vært oppsigelse, permitteringer og konkurser. Vi stiller ikke i samme kategori. Her har vi hatt mye å gjøre, og drevet med en enorm omstilling. Det store fokuset på utdanning har gått utover forskningen, men vi har ikke måttet si opp folk. Jeg ønsker likevel å påpeke at dette har medført store kostnader, som mest sannsynlig vil få langsiktige konsekvenser for samfunnet, sier han.
NTNUs rektor, Anne Borg, spurte allerede rett etter nedstengingen av universitetene i mars i år om mulighetene for en eventuell krisepakke til universiteter og høgskoler. Den gang svarte statsråd Henrik Asheim at dette eventuelt ville være noe de kom tilbake til i forbindelse med budsjettforhandlinger.
I morgen, torsdag, vil ifølge det Khrono kjenner til, regjeringen komme med nye råd om 1 meters-regelen og store samlinger, som an være avgjørende for hvordan høsten blir for landets studenter og universiteter og høgskoler.
