Skolenes landsforbund har vært mot både kompetansekravene og krav om tvungen master. Her fra studiestart for lærerutdanningen ved tidligere HiOA, nå OsloMet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Skolenes landsforbund har vært mot både kompetansekravene og krav om tvungen master. Her fra studiestart for lærerutdanningen ved tidligere HiOA, nå OsloMet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Skolenes landsforbund blir ikke med

Lærermaster. Steffen Handal inviterte Skolenes landsforbund med for å bedre masterutdanningen for lærere. Men det kan han bare glemme, skriver Walker og Stava i forbundet.

Når man er på villspor, eller på kanten av et stup, er det klokt å snu. Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, vil imidlertid ikke snu, han vil videre. Han ønsker seg Skolenes landsforbund med på denne ferden. Det kan han glemme.

Steffen Handal lister opp tre grunner for at alle lærere må ha masterutdanning:

- for å kunne være kritisk til forskning

- for å kunne bidra til forskning og selv bli forsker

- for å ta doktorgrad

Skolenes landsforbund mener man fint kan være kritisk til forskning selv om man ikke har master. Likeledes mener vi at man fint kan bidra til forskning uten at man selv har master. Vanlige allmennlærere har både bidratt til og vært kritiske til forskning så lenge vi kan huske.

Skolenes landsforbund understreker at vi ikke er mot masterutdanning for lærere. Det har vi aldri vært. Vi er i mot tvungen masterutdanning. Vi ser rett og slett ikke behovet for at alle må ha master. Handal skriver jo selv at det sannsynligvis er et fåtall av de med master som vil bli forskere, ta doktorgrad eller lignende. De som ønsker å gå denne veien ville uansett ha tatt master.

Vi er i mot tvungen master-utdanning. Vi ser rett og slett ikke behovet for at alle må ha master.
Mette Johnsen Walker og Geir Allan Stava
Skolenes landsforbund

Masterutdanningen har noen uheldige sider som vi vil peke på. Lærere med master vil jevnt over ha færre undervisningsfag enn en allmennlærer ville hatt med samme utdanningslengde. Kompetansekravene setter begrensninger i hva en lærer er kvalifisert til å undervise i. På mange små skoler rundt omkring i landet vil det være umulig å tilby masterlærere full stilling. Skolene har rett og slett ikke nok timer i de enkelte fag.

Framtidas masterlærere vil dermed måtte ta til takke med deltidsstillinger. Alternativt vil dette føre til massive skolenedleggelser i distriktene. Store skoler som kan tilby flere heltidsstillinger vil naturlig nok være mer attraktive for masterlæreren. Hovedårsaken til dette ligger i selve kompetansekravene, som regjeringa også vurderer å utvide, men masterkravet forsterker problemet.

Mer skolesentralisering og flere deltidsarbeidende lærere vil neppe føre til Handals hovedmål: Best mulig utdanning til barn og unge.

Skolenes landsforbund har vært mot både kompetansekravene og krav om tvungen master. Dette fordi vi har sett at det har konsekvenser langt ut over det som skjer i det enkelte klasserom. Når man skal vurdere reformer/endringer må man analysere alle sider av saken, ikke bare de pedagogiske. Man må ta hensyn til skolestrukturen i Norge, tenke konsekvenser for medlemmenes mulighet til hele og trygge stillinger, konsekvenser for stillingsvernet osv.

Skolenes landsforbund har vurdert alle disse sidene ved de senere års reformer, og vi liker ikke hvor vi er på vei. Derfor sier vi til Steffen Handal og Utdanningsforbundet: Vend i tide, det er ingen skam å snu.​