Aldri for sent å snu, Steffen Handal

Skolenes landsforbund var, og er fortsatt svært kritisk til obligatorisk masterutdanning for lærere. Tross våre innspill, ble dette innført fra og med 2017, heiet frem av Utdanningsforbundet.

Det kan virke som et interessant utspill at forbundets leder, Steffen Handal, nå går kritisk ut mot OsloMet når de søker internasjonalt etter lærere til lærerutdanningen, ifølge et innlegg i Khrono 15. juni.

Bologna-prosessens premisser bør være like godt kjent i Hausmannsgate som på Youngstorget. Det samme bør det faktum være at masterutdanning i seg selv fører til krav om lærere med førstekompetanse, det vil si doktorgrad.

Når så forskningsbasert lærerutdanning skal bygge på nyere nasjonal og internasjonal forskning, er det ikke så rart at OsloMet søker internasjonalt etter lærerutdannere i masterstudiet for lærere. Det er i grunnen helt etter boken, også fordi det er så få av dem her i landet.

En masterutdanning er akademisk. Det er helt vanlig at en master skal legge til rette for en doktorgrad. Da Skolenes landsforbund var kritisk til dette, var det nettopp fordi den ville bli akademisk, og at allmennlæreren slik vi kjenner den, ville bli borte.

En allsidig lærer i grunnskolen er viktig i Norge, blant annet på grunn av alle de små nærskolene i distriktene. I tillegg var de praktiske og estetiske fagene mer inne, slik at et større spekter i metoder kunne brukes. Det er forsket mye på dette. Det å treffe spikeren på hodet, kan ligge til en senere anledning.

Utdanningsforbundet har lenge kjempet for obligatorisk master i grunnskolelærerutdanningen. Når den nå er et faktum, går Handal ut og ønsker en annen måte å håndtere masterutdanningen på.

Visste ikke Utdanningsforbundet om internasjonaliseringen i høyere utdanning? Muligens de nå vil gå for et unntak når det gjelder lærerutdanningen? OsloMet følger de internasjonale retningslinjene fra både OECD og Bologna-prosessen. På mange områder ønsker vi i Norge å være med i resten av verden. Dette gjelder forskning på nye felter, som vil gi grobunn for vekst i helse og arbeidsplasser. Da er det naturlig at det søkes etter internasjonalt samarbeid i høyskole- og universitetssektoren. I den forbindelse er det helt klart at det drives mye god forskning i andre land som også retter seg mot utdanningssektoren.

Det største problemet her er altså ikke at OsloMet søker etter lærerutdannere fra utlandet, men at lærerutdanningen er omgjort til et obligatorisk masterprogram. Dette er en akademifisering av lærerne, der praktiske ferdigheter blir nedprioritert i forhold til forskningskompetanse ved ansettelse av lærere. Skolenes landsforbund advarte mot dette for flere år siden. Dessverre var ikke Utdanningsforbundet enig i vår vurdering, men det er aldri for sent å snu.