Debatt
Norge trenger ikke å finne opp hjulet på nytt i Stavanger, vi trenger flere leger.
Nå er det viktig at regionen samarbeider om dette nybrottsarbeidet og at vi ikke går baklengs inn i fremtiden.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Seks undervisere ved Universitetet i Stavanger (UiS) tar i Khrono til orde for at UiS behøver et eget medisinstudium med selvstendig gradsrett. Det er positivt at de ser behovet for mer legeutdanning i Helse Vest, men et nytt medisinstudium ved UiS er et sidespor som verken er innovativt eller effektivt.
Koronaviruspandemien har vist at Norge må utdanne mer helsepersonell. En økning i utdanningskapasiteten for leger var også anbefalingen fra Grimstadutvalget i fjor høst. Samtidig som vi trenger flere leger vil statsbudsjettene bli strammere og derfor må vi i fremtiden utdanne leger på den mest effektive måten.
Forfatterne påstår at et eget medisinstudium ved UiS vil være mer effektivt, jeg hevder det motsatte. Et medisinstudium er dyrt og medfører en rekke grunnutgifter til forelesere, arealer og administrasjon som ikke lar seg skalere. Kostnaden for hver nye studieplass avtar derfor med økende antall studieplasser. Det faller dermed på sin egen urimelighet å påstå at det er mer effektivt med et nytt medisinstudium ved UiS, heller enn å skalere opp ved UiB.
Videre skriver de at et medisinstudium ved UiS vil gi «[...] investeringer og utvikling i vår region [...]» (mine uthevinger) og «For regionen handler denne saken dessuten om mer enn et medisinstudium. Vi har behov for de vekstområdene en medisinutdanning vil føre med seg.». Utdanning av leger angår innbyggerne i hele Norge og bør planlegges etter hva som er best for landet, ikke etter hva som er best for investeringene i «vår region».
I dag utdannes det allerede leger i Stavanger, dette har UiB og Stavanger Universitetssykehus gjort i 20 år. Samarbeidet er godt likt blant studentene fra UiB og de ansatte ved SUS. Det er dette samarbeidet vi nå bør bygge videre på når utdanningskapasiteten økes, heller enn å finne opp hjulet på nytt.
UiB er godt i gang med å utvide kapasiteten for legeutdanning på hele vestlandet, og nylig vedtok SUS å inngå en intensjonsavtale med UiB om «Vestlandslegen». Dette er et innovativt samarbeid som sikrer at vi tar hele helsetjenesten på hele Vestlandet i bruk når vi utdanner leger, til det beste for pasientene og helsetjenesten.
Den nye studieplanen vil ikke gi studieplass- og kompetansebygging i Bergen på bekostning av Stavanger, slik forfatterne påstår. Derimot vil modellen gi studieplass- og kompetansebygging i hele Helse Vest, også i Stavanger.
Stortinget vedtok i revidert nasjonalbudsjett 80 nye studieplasser i medisin. 20 av disse ble gitt til UiB og planlegges som del av en ny og innovativ studieplan som bruker de gode erfaringene fra 20 år med medisinutdanning på hele Vestlandet. Nå er det viktig at regionen samarbeider om dette nybrottsarbeidet og at vi ikke går baklengs inn i fremtiden.
