Debatt ● Lars Holden

SkatteFUNN bør revideres

SkatteFUNN bør justeres slik at forskningsinnholdet og spredningen av resultatene øker og det dermed blir større ringvirkningen utenfor bedriften. Her er noen forslag, skriver Lars Holden.

SkatteFUNN-ordningen ligner for mye på en ordning for å redusere bedriftsskatten, skriver kronikkforfatteren. — Det kan gjøres på andre måter, uten transaksjonskostnader.
Lars Holden
Forskningsdirektør Lars Holden
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det er en politisk målsetting å øke innsatsen innen forskning og utvikling (FoU) i næringslivet. FoU-innsatsen i næringslivet har steget med 44 prosent i perioden 2009—2019. Men vi burde oppnådd en sterkere vekst når de offentlige tilskuddene til FoU i næringslivet er økt med 85 prosent i samme periode. 

Det aller meste av FoU-aktivitet i næringslivet får nå noe offentlige tilskudd, til tross for at det aller meste benyttes til utviklingsarbeid internt i hver bedrift og ikke til forskningsaktivitet. Utviklingsandelen har gått kraftig opp og samarbeidet med FoU-miljøene har gått kraftig ned. SSB har konkludert at det ikke har skjedd noen overgang til mer FoU-intensive næringer. Dette er en indikator på om Norge klarer å bygge opp nye næringer som kan erstatte inntektene fra petroleumsnæringen.

Vi bør derfor se på virkemidlene for å støtte FoU i næringslivet — er de treffsikre?

SkatteFUNN er den største ordningen, der det er lettest og størst behov for å gjøre forbedringer. Ordningen er effektiv og ubyråkratisk, det må den fortsatt være. I dag får bedrifter skattelette eller utbetaling på 19 prosent av prosjektkostnadene innenfor et årlig prosjektvolum på inntil 25 millioner kroner per år. SkatteFUNN er en rettighetsbasert ordning der 70-80 prosent av søknadene innvilges. De aller fleste prosjekter som finansieres, er utviklingsprosjekter internt i egen bedrift. 

Ordningen er effektiv å administrere for det offentlige, men det er indikasjoner på at en stor andel av søknadene skrives av konsulenter som tar opptil 20 prosent av den offentlige støtten i honorar. For hver bedrift kan det være en akseptabel kostnad f.eks. å betale 1 million kroner for å få 5 millioner kroner i redusert skatt. Men det medfører at transaksjonskostnadene med SkatteFUNN er betydelige, selv om de ikke synes i offentlige budsjetter.

Det er vanskelig å se at dagens SkatteFUNN gir denne ønskede effekten. Ordningen bidrar til å holde liv i noen bedrifter som ikke er lønnsomme.

Lars Holden

Hensikten med offentlig støtte til FoU i næringslivet er å kompensere for en markedssvikt ved å bidra til at prosjekter med stor samfunnsøkonomisk effekt blir gjennomført, prosjekter som ikke ville blitt gjennomført uten den offentlige støtten. Det er vanskelig å se at dagens SkatteFUNN gir denne ønskede effekten. Ordningen bidrar til å holde liv i noen bedrifter som ikke er lønnsomme. Den ligner for mye på en ordning for å redusere bedriftsskatten. Det kan gjøres på andre måter, uten transaksjonskostnader.

SkatteFUNN bør justeres slik at forskningsinnholdet og spredningen av resultatene øker og det dermed blir større ringvirkningen utenfor bedriften. Det er grunnlaget for god samfunnsøkonomisk avkastning. 

Rene utviklingsprosjekter internt i en bedrift gir få ringvirkninger utenfor bedriften og bør få lite eller ingen offentlig støtte. Næringslivet bør vris mot FoU-intensive næringer ved at bedrifter som har høyt FoU-nivå og sprer kompetansen til sine omgivelser, har større mulighet for offentlig støtte. Dette er lett å få til med mindre justeringer av ordningen og samtidig beholder alle de gode egenskapene ved dagens ordning.

Forslag til justering i SkatteFUNN:

Et første trinn: Innfør lav støttesats, f.eks. 10 prosent, til prosjekter som utføres internt i bedriften eller i samarbeid med andre bedrifter. Dette vil fortsatt motivere til å utføre utviklingsprosjekter internt i bedrifter. Støttesatsen er så lav at det blir et mindre marked for konsulenter til å skrive søknadene.

Et andre trinn: Innfør en høyere støttesats, f.eks. 25 prosent, for prosjekter der minst 20 prosent av prosjektet brukes til innkjøp fra godkjente FoU-miljøer og minst 10 prosent skal være fra godkjente norske FoU-miljøer. Dette vil motivere til prosjekter med høyere FoU-innhold og dermed større kompetansesprang. Samarbeid med FoU-miljøer vil bidra til spredning og gjenbruk. Kravet om norsk FoU-partner bidrar til spredning av ny kunnskap i Norge. Selv om de konkrete prosjektresultatene er konfidensielle, vil det alltid være generisk kunnskap og kompetanse som kan spres. For næringslivet vil det alltid være et pluss å ha gode FoU-miljøer med næringslivserfaring i sitt nærmiljø. 

Næringslivet bør vris mot FoU-intensive næringer ved at bedrifter som har høyt FoU-nivå og sprer kompetansen til sine omgivelser, har større mulighet for offentlig støtte

Lars Holden

Ved å åpne for internasjonale FoU-partnere bidrar man til internasjonalisering for både bedrift og FoU-miljø som gir ytterligere muligheter for kunnskapsspredning i Norge. Dette trinnet vil bidra til at bedriften etablerer kontakt og samarbeid med relevant FoU-miljø.

Samarbeid med godkjent FoU-miljø er en enkel, ubyråkratisk og billig indikator på at prosjektet har høyt FoU-innhold og bra spredning av resultater. Større prosjekter og høyere støttegrad bør vurderes i åpne konkurranser, men da med høyere transaksjonskostnader for det offentlige. Prosjektsøknader til SkatteFUNN, som inkluderer samarbeid med FoU-partnere, vil i stor grad skrives sammen med FoU-partner i planleggingen av prosjektet, uten kostnad for prosjektet. Da reduserer vi transaksjonskostnadene med å etablere prosjektene. Evalueringen av SkatteFUNN slår fast at det er noe misbruk av ordningen. Dette reduseres når man har med partnere som ikke interesse av misbruket.

To fradragsnivåer i SkatteFUNN vil stimulere til samarbeid mellom bedrift og FoU-miljøer. Det kan i neste omgang lede til FoU-prosjekter som er helt betalt av bedriften, et tredje nivå av FoU-prosjekter for bedrifter. Det naturlige bør være at bedrifter betaler 100 prosent for sin egen FoU, fordi bedriften kan regne hjem investeringen. Slik er det for mange, og spesielt store, bedrifter. For mange bedrifter er det en stor fordel med prosjekter som de kan starte opp og organisere helt som de selv vil, uavhengig av offentlige utlysning av støtteordninger og tilhørende saksbehandling. Denne fleksibiliteten er verdifull, og vi må ikke lage offentlige ordninger som svekker dette. Trinn to i SkatteFUNN beskrevet over, bidrar til å etablere kontakten med det aktuelle FoU-miljøet. Disse tre trinnene er enkle, ubyråkratiske ordninger med små transaksjonskostnader for det offentlige og i stor grad bare krever initiativ fra bedriften.

Et fjerde trinn på en slik FoU-prosjektstige for bedrifter, er de dristige FoU-prosjektene som Forskningsrådets IPN, KSP og SFI og FME-ordninger. Her er det mulig å få mer offentlig støtte og i noen tilfeller større prosjekter, men konkurransen er hard. Forskningsrådets midler til næringslivet har ikke økt i perioden 2009—2019. Provenykostnadene med SkatteFUNN-ordningen som beskrevet over, vil være mindre enn dagens SkatteFUNN. Det gjør det mulig å øke bevilgningene til de næringsrettede eller tematiske virkemidlene i Forskningsrådet. Her er det en grundigere forskningsfaglig vurdering og større mulighet for FoU-gjennombrudd for næringslivet, men konkurransen er hard — slik det bør være for attraktive midler.

Ved å legge om SkatteFUNN i retning av trinn I-II-III-IV, vil offentlige midler i større grad bidra til å bygge et mer FoU-basert næringsliv som gir ny verdiskaping når petroleumsinntektene reduseres.

meninger debatt forskningsrådet fou lars holden næringsliv skattefunn norsk regnesentral
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS