Debatt ● johan l. tønneson og kjell lars berge

Skap rom for kunnskaps­­litteraturen

Vi vil oppmode statsråden til å ta initiativ til ei utgreiing om situasjonen og moglegheitsrommet for norsk kunnskapslitteratur, skriv Johan L. Tønneson og Kjell Lars Berge i dette innlegget.

Det må satses meir på kunnskapslitteraturen i vitskapskultur og i norsk offentlegheit, meiner professorane Johan L. Tønneson og Kjell Lars Berge (bildet).
Johan L. Tønneson
Professor, Institutt for lingvistiske og nordiske studier Johan L. Tønneson
Kjell Lars Berge
Professor, Institutt for lingvistiske og nordiske studier Kjell Lars Berge
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Opent brev til statsråd Ola Borten Moe

Då A.O. Vinje erklærte at «Kunnskap skal styra riki og land», for 164 år sidan, må vi tru at mange meinte at det som skulle styre var meir enn «bokleg kunnskap».

I denne artikkelen vil vi slå eit slag nett for den boklege kunnskapen – for det vi foreslår å kalle kunnskapslitteratur. Dette er vitskapleg forankra bøker skrivne på norsk på eit vis som er tilgjengeleg for interesserte ikkje-spesialistar.

Kunnskapslitteraturen er kjenneteikna ved at ny, vitskapleg kunnskap blir skriven fram og gitt ein litterær form som stiller ganske store krav til lesaren utan å vere innforstått eller prega av internt spesialistspråk. Bøkene blir altså skrivne på måtar som tilbyr ny djupnekunnskap og originale resonnement som trengst i det opne og opplyste ordskiftet.

Når staten ifølgje grunnlova skal legge til rette for eit «opplyst ordskifte» i Noreg, meiner vi at noko av det klokaste ein kunnskapsminister kan gjere, er å skape rom for slik litteratur. Vi vil såleis foreslå ei ny tilskotsordning for slike bøker.

Det er gode grunnar til at kunnskap i Noreg også skal formulerast på norsk. På mange kunnskapsområde er det nødvendig at fagfolk kan snakke med og skrive til folk på morsmålet. Då må dei beherske eit norsk fagspråk. Dette standpunktet er greitt samanfatta i Språkrådets innspel til Kierulf-utvalet si utgreiing om akademisk fridom.

Men ønsket om norsk forsking formidla på norsk har også støtte i dagleg praksis. La oss bruke oss sjølve, artikkelforfattarane, som døme: Dei siste åra har vi ytra oss i følgjande sjangrar og publiseringsformer:

  • Vitskaplege artiklar publisert internasjonalt for fagfeller
  • Vitskaplege bøker/monografiar publisert internasjonalt for fagfeller
  • Fagbøker/fagartiklar på norsk/skandinavisk språk retta til både norsk/nordisk offentlegheit og fagfellar
  • Opplysnings- og offentlegheitsorienterte fagbøker omfatta av Kulturrådets innkjøpsordningar for sakprosa
  • Lærebøker/læremiddel: papirbaserte og digitale
  • Rapportar
  • Populærvitskaplege artiklar og kronikkar samt ulike former for kunnskapsbaserte meiningsytringar i bøker, tidsskrift, aviser, radio, TV, podkast og sosiale medium.

Det er den tredje av desse skrivemåtane vi omtaler som «kunnskapslitteratur». Boka Komme til orde. Politisk kommunikasjon 1814-1913 av Anders Johansen frå 2019 er eit typisk norsk døme på kunnskapslitteratur.

Vi kan trygt slå fast at den vitskaplege artikkelen publisert internasjonalt for fagfellar er det hegemoniske formatet for formidling av vitskapleg kunnskap i vår tid.

Ein hovudgrunn til den vitskaplege artikkelens suksess er utan tvil effektiviteten. Dette tildrivet har ikkje vore svekka av digitaliseringa: Sjølve produksjonen av online-artikkelen går på ein blunk samanlikna med tidlegare tiders prenteprosessar.

Vitskapsbaserte monografiar gitt ut som bøker har sjølvsagt andre kvalitetar. Dei kan ha stor innverknad på kunnskapsnivået og kunnskapsutviklinga i både den offentlege og vitskaplege skriftkulturen. Bokmediet døyr ikkje, men det går gjennom stadige metamorfosar, og mediet overlever ikkje av seg sjølv.

Bokformatet har ei tydeleg, men likevel romsleg ramme. Gjennom nokre tusen år har bokformatet vist seg å vere ein suveren berar av lengre og samanhengande bodskap, anten bodskapen kjem gjennom fiksjon eller det vi i dag kallar sakprosa.

Boka kan ha fleire forfattarar, ho treng ikkje vere prenta på papir og sjangrane er talrike. Men boka er eit kulturelt artefakt som krev tid å skrive og som oftast først får utsegnskraft når eit forlag har lagt innsats i ho.

Boka gir grunnlag for ei leseoppleving som krev tid og konsentrasjon, og – kanskje aller viktigast: Ho kan bli det felles utgangspunktet for ei stor mengde ytringar i andre medium og format. Boka kan inngå i – og ofte starte – ein sirkulasjon av kunnskap og visdom som samla sett utgjer viktige delar av det opplyste ordskiftet som grunnlova føreskriv.

Når norskspråklege bøker står så sterkt som dei gjer i Noreg, er det ikkje minst fordi vi har hatt ein etter måten god litteraturpolitikk, med momsfritak, bibliotekvederlag og innkjøpsordningar som potente verkemiddel. Det er likevel store manglar ved litteraturpolitikken.

Kulturpolitikken for å fremje norsk sakprosa har vore vellukka. Det er allmenn semje om at det står rimeleg bra til med den typiske innkjøpsordningssakprosaen, som især skal vere særprega ved formidlingsmessige kvalitetar retta til ålmenta.

Kunnskapslitteraturen er kjenneteikna ved at ny, vitskapleg kunnskap blir skriven fram og gitt ein litterær form som stiller ganske store krav til lesaren utan å vere innforstått eller prega av internt spesialistspråk.

Innleggsforfattarane

Men kunnskapspolitisk sett må læremiddel på alle nivå og tilstanden i internasjonal vitskapleg publisering karakteriserast som kriseområde, i likskap med det som er vårt tema:

Det gjeld det vi altså kallar «kunnskapslitteratur på norsk».

Dette er bøker som vender seg både til lesarar med spesialkunnskap innan temaet, såkalla fagfellar, og til interesserte lesarar utanfor denne spesialistgruppa. Kunnskapslitteraturen er derfor ein type tekstar som fell mellom fleire stolar.

Sidan kunnskapslitteraturen etter vår meining høyrer heime i kunnskapspolitikken, la oss avgrense den i høve til den definisjonen av vitskaplege publikasjonar som ligg til grunn for den såkalla publiseringsindikatoren.

Der blir det blant anna stilt som krav at tekstane skal «vere i ein form som gjør resultata etterprøvbare» og «vere i et språk og ha ein distribusjon som gjør den tilgjengeleg for de fleste forskarar som kan ha interesse av den».

Med små grep kan publiseringsindikatoren inkludere den norskspråklege kunnskapslitteraturen. Punktet om «etterprøvbarhet» vil sjeldan vere aktuelt i kunnskapslitteraturen. Det høyrer heime i evidensbasert, gjerne eksperimentell vitskap.

Kravet om språk og distribusjon berre av omsyn til forskarane må modifiserast. Vi føreslår såleis ein definisjon der kunnskapslitteratur i Noreg er bøker på norske skriftspråk som blir kjenneteikna gjennom fire kriterium. Alle fire bør vere oppfylte. Ei bok innanfor kunnskapslitteraturen bør:

1. presentere ny innsikt om eit kunnskapsområde

2. ha ei form som gjer resonnement og resultat anvendelege i ny forsking

3. vere i et språk og ha ein distribusjon som gjer boka tilgjengeleg for alle lesarar som har interesse av ho

Nyeste artikler

Mest lest

4. vere i ein publiseringskanal med rutinar for fagfellevurdering, men fagfellevurderingane må ikkje avgrensast til anonym og «dobbelt blind» vurdering som i dei reint vitskaplege publikasjonane.

Som vi har vore inne på, veit vi lite om stoda og utfordringane for den norskspråklege kunnskapslitteraturen. Vi vil derfor oppmode statsråden til å ta initiativ til ei utgreiing om situasjonen og moglegheitsrommet for norsk kunnskapslitteratur slik vi har definert den.

Utgreiinga bør både kartlegge kva som faktisk har blitt gitt ut i Noreg dei siste tiåra, kva for viktige bokprosjekt som har stranda på grunn av manglande finansiering og kva som er vilkåra for å skrive, publisere og gjere slik litteratur tilgjengeleg.

Vidare bør utgreiinga gi eit oversyn over eksisterande offentlege og private finansieringskjelder for kunnskapslitteratur. Den bør gjere framlegg om konkrete verkemiddel som kan auke omfanget av, kvaliteten på og utbreiinga av denne litteraturen.

La oss avslutte med å kaste ut to idear til tiltak:

1. Det blir skipa ein tilskotsordning for kunnskapslitteratur, der forlaga kan søke Kunnskapsdepartementet om tilskot til produksjonsutgifter, medrekna forlaget sitt redaksjonelle arbeid med konkrete bokprosjekt. Det skal setjast klåre krav om at forlaga aktivt skal formidle og marknadsføre bøkene og rapportere frå denne verksemda.

2. I Forskingsrådet skal det under Frie prosjekt (Fripro) opnast for forskingsprosjekt som har som primært utkome å gi ut ein publikasjon etter kriteria for kunnskapslitteratur. Sekundære utkome kan vere omsetjing av boka og vidare publisering og formidling i andre format og på andre språk.

(Innlegget er en forkortet versjon av en kronikk publisert i Prosa)

Les også:

Følg fleiere debattar i akademia på Khronos meiningsside

aasmund olavsson vinje ola borten moe prosa kunnskapslitteratur kjell lars berge johan l tønneson forskningsrådet debatt anders johansen meninger populærvitenskap offentlighet
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS