Debatt ● Erlend Larsen

Skal bare rikinger bli flygere?

Norske flyskoler strupes, og flygerutdannelse skal forbeholdes de som kommer fra rike familier. Ambulansefly og flyselskaper kommer til å mangle flygere — om regjeringen gjør som de foreslår.

Smilende mann foran et propellfly
— Regjeringen vil ikke lenger at flyelever skal få studielån i Lånekassen. De mener at flyelever får for stor gjeld, skriver kronikkforfatteren.
Erlend Larsen
Flyger og stortingsrepresentant for Høyre Erlend Larsen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Pappa døde da jeg var 12 år, mamma var gartneriarbeider og jeg ville bli flyger. 

Lånekassen lånte ikke ut penger til flygerutdannelse, så jeg møtte opp hos min lokale bank. De krevde garanti fra min mor mot at jeg kunne få et lån med høyere rentekostnader enn Lånekassen tilbød. Studielån i privat bank er kostbart, men vi fikk det til.

Regjeringen vil ikke lenger at flyelever skal få studielån i Lånekassen. De mener at flyelever får for stor gjeld. «Det er ingen annen studentgruppe som har like mye gjeld: snittgjelden for flygerstudenter utgjør mer enn dobbelt så mye gjeld som andre studenter i Norge …» skriver regjeringen i høringsdokumentet som har svarfrist 31. januar neste år. I budsjettet for 2025 har de allerede fjernet muligheten for å få lån til flygerutdannelse.

Høringen er med andre ord et skuebrød. Regjeringen har åpenbart bestemt seg.

Det burde ikke være noen overraskelse at det koster å bli flyger. Eleven må fly minst 200 timer med fly som koster mellom 2000 og 5000 kroner timen. Det blir fort penger av sånt. Et paradoks er at en veldig stor andel av kostnaden er en bukett med skatter og avgifter til staten. Ingen annen utdannelse gir staten så store inntekter.

Regjeringen gjør et poeng ut av at flygerutdannelsen er heftet med forsinkelser som fordyrer utdannelsen. En kan ikke fornekte at det er enklere å utdanne seg på normert tid i Sunny California enn i værharde Norge. En stor del av flygerutdannelsen skal foregå i godt vær med god avstand til skyer. De færreste studier lar seg belemre med litt dårlig vær.

Pappa døde da jeg var 12 år, mamma var gartneriarbeider og jeg ville bli flyger. 

Erlend Larsen

«Rekrutteringseffekten som lånet skulle ha, er ikke tilstrekkelig for å kunne rettferdiggjøre de store konsekvensene som lånet innebærer for den enkelte og for samfunnet,» skriver regjeringen i høringsdokumentet.

Min erfaring etter 22 år som yrkesflyger er at de som vil bli flygere gjør hva de kan for å nå drømmen sin — uansett om Lånekassen gir lån eller ei. Regjeringen kommer til å tvinge håpefulle til å ta med foreldrene til banken og satse på at de har økonomi til å garantere for et lån. Utdannelsen blir ikke billigere eller raskere med privat lån. Regjeringen vil bare flytte risikoen til hele familien.

Lånekassen avgrenser risikoen til eleven alene. Lånekassen bidrar til å redusere sosiale forskjeller. Regjeringen Støre kommer med enda et bidrag til å skape større sosiale forskjeller mellom dem som har velsituerte foreldre og de som ikke har noen til å garantere et lån for seg.

Flybransjen varsler stor mangel på flygere i årene som kommer. Norge er mer avhengig av et godt flytilbud enn andre land. Det er mange cockpiter som skal fylles med kompetent personell i Nordsjøen, på kortbanenettet, som ambulanseflygere eller om du bare skal sole deg i Syden.

meninger erlend larsen debatt flygerutdanning høyre regjeringen studielån lånekassen
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Anne-Kat. Hærland får jobb hos NORA

    Elise Lystad

    Komikeren skal jobbe for NORA, nettverk for kunstig intelligens, med å formidle nettopp kunstig intelligens.

    Hærland sier til Forskerforum at hun skal utvikle og holde foredrag om kunstig intelligens, og at det er hyggelig å se at intelligens er på moten etter tjue år med idioti.

    I foredragene vil Hærland dele av sin erfaring med kunstig intelligens, og forklare hvordan andre kan bruke det på arbeidsplassen. I tillegg skal hun jobbe med å etablere et NORA-forum for ledere, skriver NORA på sin nettside.

  • Hoel mister statssekretær

    Elise Lystad

    I statsråd i dag fikk statssekretær Ivar Bühring Prestbakmo avskjed i nåde som statssekretær for forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel. Dermed står Hoel nå uten statssekretær.

    Prestbakmo utnevnes som statssekretær for kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp).

  • 90 millioner til brikkesatsing

    Elise Lystad

    Sintef, fire norske universiteter og Electronics Coast blir et av 27 europeiske kompetansesenter for mikrobrikker, støttet av EU og Forskningsrådet.

    NTNU, Universitetet i Oslo, Universitetet i Sørøst-Norge og UiT Norges arktiske universitet skal sammen med Sintef og Electronic Coast i fire år samarbeide om kompetansesenteret CC-Norchip.

    — Under pandemien så vi en global leveransekrise av mikrobrikker. Dette, i tillegg til den geopolitiske situasjonen, har satt fokus på sårbarhetene for tilgangen til avansert teknologi. Vi er derfor veldig glade for at Norge nå vil ta del i denne satsingen, sier Trond Runar Hagen, konserndirektør i SINTEF Digital, i en pressemelding.

    Etablering av kompetansesenteret starter i januar 2025, og partene vil drive samarbeidet i fire år.

  • Unn Kristin Olsen gjenvalgt som Parat-leder

    Elise Lystad

    Sittende leder i Parat Unn Kristin Olsen gikk til valg mot nestleder Anneli Nyberg på landsmøtet, og vant.

    – Jeg vil takke landsmøtet for støtten og ser frem til tre nye år som Parat-leder. Landsmøtet har gitt oss en retning og jeg vil jobbe for at hovedstyret gjennomfører alle vedtak. Vi skal se fremover og sette oss nye mål, sier Olsen i en pressemelding.

    Olsen får tre nye år som Parat-leder. Rune Berge, som var innstilt av valgkomiteen, ble valgt til nestleder. I dag er Berge konserntillitsvalgt i Schibsted.

    Olsen sier arbeidslivs- og samfunnspolitisk program vil være førende for hennes arbeid i perioden 2025 til 2027.

    Til venstre en smilende blond kvinne med blomster i hendene og til høyre en smilende blond mann med blomster. Hun har svart skjorte og han har blåstripet skjorte og blazer. I bakgrunnen en stor skjerm.
    Til venstre Unn Kristin Olsen, gjenvalgt som Parat-leder, og nyvalgt nestleder Rune Berge.

  • Tre nye professorer i Volda

    Elise Lystad

    På samme dag fikk Høgskulen i Volda hele tre nye professorer.

    Torsdag fikk Mathias Nygaard og Jonas Gamborg Lillebø ved Institutt for religion og Livsyn, og Marit Ulvund ved Seanse — Senter for kunstproduksjon opprykk til professor, skriver Høgskulen i Volda på sin nettside.

    — Det var som å stå på siste eksamen, og det var deilig! Jeg regner det som et av de store privilegiene jeg har fått i livet, at jeg har fått en såpass omfattende utdanning, og at jeg får fortsette å lære, sier professor Marit Ulvund.

    — Jeg har jobbet for dette en del år, så det betyr jo selvsagt en god del å «få det til». Det er mye hardt arbeid som ligger bak. Som filosof kan jeg ikke dy meg for å gi et filosofisk svar også, selvsagt. Det filosofiske svaret er da at en lever framlengs, men forstår bakover. Hva noe betyr, vet en først senere, sier professor Jonas Gamborg Lillebø.

    — Ofte blir veien til mens man går, og det er ikke alltid lett å sjå hvor ferden går. Iblant gjør man feil og må begynne på nytt. Men plutselig har man passert en slik milepæl. Det betyr vel at noe av det jeg har gjort, ble riktig, sier professor Mathias Nygaard.

    Et bilde av to mann og en kvinne. Alle smiler og det er trær, fjell og et rødt hus i bakgrunnen. Kvinnen, Marit Ulvund, står i midten og har på seg hvit frakk og et gult skjerf. Til venstre står Mathias Nygaard, med brun genser over skjorte. Til høyre, med hånden på haka i en tenkende positur, står Jonas Gambord Lillebø, med lys brun tweedjakke og en rutete lyseblå skjorte under.
    Fraa venstre, Mathias Nygaard, Marit Ulvund og Jonas Gamborg Lillebø, som alle fikk opprykk til professor samme dag.

  • Årets tillitsvalgt i Parat jobber ved UiA

    Elise Lystad

    Hovedtillitsvalgt ved Universitetet i Agder, Lillian Egelandsaa, er årets tillitsvalgt i Parat 2024, skriver fagforeningen i en pressemelding.

    Egelandsaa har vært tillitsvalgt siden 2013. I hennes tid som tillitsvalgt har antall Parat-medlemmer på Universitetet i Agder nesten tredoblet seg.

    – Hun er tøff og bestemt og høyt respektert i møte med ledelsen, og får til endringer på arbeidsplassen, sier Unn Kristin Olsen, leder i Parat.

    Prisen kommer med en kunstglassbolle og en reisegavesjekk på 15.000 kroner.

    Tre kvinner står på en scene. I forgrunnen står Lillian Egelandsaa med et uttrykk av forundring, glede og overraskelse, mens hun holder en gavesjekk på 15.000 kroner. Egelandsaa har brunt hår og en sort bekledning med gammelrosa blomster på overkroppen. I bakgrunnen står to blonde kvinner som smiler, henholdsvis paratleder Unn Kristin Olsen og Monica Rabinin.
    Til venstre Parats leder, Unn Kristin Olsen, i midten årets tillitsvalgt i Parat Lillian Egelandsaa og til høyre, Monica Rabinin, fra samarbeidspartneren Gjensidige.

  • Universitetsfest til 1,4 millioner

    Hege Larsen

    Universitetet i Innlandet feirer sin nye status med en universitetsfest til 1,4 millioner kroner torsdag 28. november.

    Det hele starter med to puljer faglige foredragsrunder på campus i Hamar gjennom ettermiddagen, etterfulgt av prisutdelinger og om kvelden en stor fest i Hamarhallen.

    Til festen er det hele 750 påmeldte, kunne rektor Peer Jacob Svenkerud fortelle på styremøtet ved universitetet onsdag. Det er mange flere enn beregnet og budsjettet er derfor økt fra 1 million kroner til 1,4 millioner.

    Blant gjestene er statsrådene Oddmund Hoel og Trygve Slagsvold Vedum, mens Else Kåss Furuseth skal lose festdeltakerne gjennom kvelden. Ansatte, samarbeidspartnere og støttespillere er på gjestelisten.

    — Det blir nøkternt, men fint, sa Svenkerud på styremøtet.

    Universitetsrektor Peer Jacob Svenkerud inviterer til fest for å feire universitetsstatusen.

  • Farmasiutdanning blir digital

    Elise Lystad

    Farmasiutdanningen i Namsos blir nett- og samlingsbasert og øker antall studenter, skriver Farmatid.

    Nord universitet har farmasiutdanning i Namsos som nå vil gjennomgå omlegging. Også vernepleierutdanningen i Namsos skal bli nett- og samlingsbasert.

    — En ting er at Farmasi-Norge trenger flere farmasøyter, men det er heller ikke økonomisk forsvarlig at jeg skal drive en farmasiutdanning med alle de vitenskapelige ansatte vi har, og så får vi bare 15 studenter per kull vi skal utdanne. Det går ikke i lengden, sier Hege Sletvold, faggruppeleder for Legemidler og legemiddelhåndtering ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, til Farmatid.

    Med et digitalt og samlingsbasert opplegg kan potensielt 40 reseptfarmasøyter bli utdannet hvert år, opplyser Sletvold. Det vil ikke bli noen endring i antall ansatte.

Powered by Labrador CMS