LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
UTSA
Kjøpte fly og simulator til nesten 18 millioner. Flere år senere er flyene knapt brukt til undervisning
To fly skulle sørge for raskere gjennomstrømming av studenter, men valget av billigste simulatorleverandør slo feil ut for flyskolen i Bardufoss.
Publisert
Fra oktober 2019 til april 2021 kjøpte flyverutdanningen ved UiT Norges arktiske universitet to fly og en simulator til en samlet sum av nær 18 millioner kroner.
Flyene og simulatoren, som var nødvendig for opplæring i bruken av flyene, skulle bidra til å bedre gjennomstrømmingen av studenter. Men etter to år hevet universitetet kjøpet av simulatoren, og nå skal flyene selges.
Simulatoren ble aldri tatt i bruk, og flyene har knapt hatt flytid.
Det viser dokumenter Khrono har fått innsyn i.
Samtidig får flyskolen i disse dager krisehjelp fra regjeringshold gjennom en ekstrabevilgning over det reviderte nasjonalbudsjettet på 7,5 millioner kroner, noe som gjør at de igjen kan ta opp studenter.
Billigst, raskest, dårligst
18. oktober 2019 kjøpte flyskolen et fly av typen Piper Matrix til i underkant av sju millioner kroner. For å gi studentene den opplæringen som trengs før de setter seg bak spakene på dette flyet, var det behov for en egen simulator.
Etter en anbudsrunde med fire tilbud ble det signert en kontrakt i juli 2020. Vinneren skåret klart best på pris og leveringstid, og like klart dårligst av de fire på de tekniske løsningene.
For simulatoren betalte universitetet 4,35 millioner kroner. Etter det Khrono forstår forsøkte flyskolen lenge å få simulatoren godkjent for bruk, før de ga opp. I mars 2022 ble kjøpet hevet.
Men før flyskolen rakk å skrinlegge simulatoren, fikk den tak i enda et fly av den typen simulatoren skulle simulere, denne gang til 6,6 millioner kroner.
Til sammen har de to flyene kostet over 13 millioner kroner.
— Disse ble valgt for å få opp gjennomstrømmingen i studieprogrammet. De er mindre sårbare for ising og kunne gitt studentene færre kanselleringer grunnet værforhold, sier Bjørn-Morten Batalden, instituttleder ved Institutt for teknologi og sikkerhet, som flyskolen sorterer inn under.
— De er blitt brukt, men mindre enn forutsatt, sier han.
Mindre enn forutsatt betyr til sammen 135 timer, 110 av disse i utdanningssammenheng fordelt på to studenter.
Til sammenligning opplyser Batalden at en student i løpet av bachelorløpet gjennomfører minst 211,5 timer flytid, hvorav 70 timer i simulator. Det betyr at de to flyene og simulatoren til sammen har økt gjennomstrømmingen med litt i overkant av én student.
En simulator til besvær
At flyene er blitt mindre brukt enn planlagt sier Batalden det er tre grunner til. Pandemien gjorde at de ikke ble brukt så mye det første året etter innkjøpet, forteller han. I tillegg har de et høyt drivstofforbruk, noe som ble vanskelig da drivstoffprisene økte.
— For det tredje har ikke studentene fått den nødvendige treningen i simulator for å kunne fly dem, ettersom leverandøren ikke klarte å levere etter kontrakten.
— Burde anbudet vært vektet annerledes?
— Vårt fagmiljø mener vektingen var korrekt. Utdanningens svake økonomi gjorde også at vi ikke kunne velge fritt blant leverandørene. Når vi nå har fått hevet kjøpet, viser det at det var leverandøren som burde sikret kvaliteten bedre.
Batalden understreker at det ikke er et absolutt krav fra myndighetene å ha en simulator som er lik flyet, men at fagmiljøet anbefalte det av pedagogiske hensyn.
— Fly nummer to ble kjøpt før vi hadde noen grunn til å tro at simulatoren ikke kom til å bli levert etter kontrakt.
Nå er begge flyene lagt ut for salg.
— Markedet tilsier at det ikke ligger an til et vesentlig økonomisk tap, sier instituttlederen og peker på et annet problem han mener er større:
— Vi har fått studenter som er veldig forsinket i utdanningsløpet. Flyene er likevel ikke den eneste årsaken til dette, sier Batalden og viser til at flere av instruktørene på kort tid skiftet beite og ble flyvere i ordinær trafikk.
Flere år med problemer
Problemene med flyene føyer seg inn i rekken av utfordringer for landets eneste offentlige pilotutdanning. I slutten av april 2022 ble alle flyene satt på bakken som følge av varsler fra ansatte og studenter om brudd på arbeidsmiljøloven.
Mens flyene sto på bakken, ble studentene sendt andre steder for å få fullført utdanningen sin.
Økonomirapporten viste at det samlede underskuddet for 2022 ble på over 50 millioner kroner, noe som fikk dekan og økonomisjef til å bruke begrepet «annus horribilis».
I november 2023 måtte flyskolen varsle de 126 søkerne om at det ikke ville bli noe opptak den høsten med oppstart i januar 2024 på grunn av trang økonomi, som ifølge et styrenotat skriver seg helt tilbake til oppstarten av bachelorprogrammet i luftfartsfag.
