Sjefene som tjener over en halv million på ekstra­jobber. — Flott og sunt

Universitetstoppene er attraktive kandidater til styre og stell, både innenfor og utenfor akademia. 

Noen av de mest lukrative vervene, i økonomisk forstand, finnes i gråsonene mellom privat næringsliv, offentlig forvaltning og kunnskapsinstitusjonene. 

På inntektstoppen — toppen som kommer på toppen av inntektene som fra før ligger til stillingene som direktører, rektorer og professorer — finnes en direktør i Bergen, en prorektor i Tromsø og en viserektor i Oslo:

1) Bjørg Marit Eknes: 685.000 kroner (direktør for organisasjon og virksomhetsstyring, Norges Handelshøyskole)

2) Kathrine Tveiterås: 623.000 kroner (prorektor for utdanning, UiT Norges arktiske universitet)

3) Per Morten Sandset: 571.000 kroner (viserektor for forskning og innovasjon ved Universitetet i Oslo)

Khrono har bedt om  innsyn i hva rektorat og øverste direktørsjikt har av biarbeid, verv og interesser. Tallene er basert på opplysninger Khrono har fått fra 21 statlige universiteter og høgskoler.

sidegjøremål

Ledere ved flere universitet og høgskoler registrerer ikke sine interesser og verv

Bank og rederi

Bjørg Marit Eknes ble hentet til rektor Øystein Thøgersens lederteam ved Norges Handelshøyskole (NHH) i 2021. Da kom hun fra en direktørstilling i Sparebanken Vest. 

Nå er hun, i tillegg til å ha ansvaret for HR, eiendom, IT og økonomi på NHH,  styreleder i bank — nærmere bestemt Landkreditt Bank AS. Det tjente hun i 2023 (siste tilgjengelige tall) 367.000 kroner på. 

I tillegg til å styre bank, har Eknes engasjement i rederinæringen. For styrelederjobb i Eidesvik offshore har hun fått 318.000 kroner. 

I Tromsø er Kathrine Tveiterås nå inne i siste kapittel i stillingen som prorektor for utdanning, som hun har hatt siden 2021. I april går hun til Norges sjømatråd og blir direktør for forretningsstøtte, strategi og organisasjon.

Tveiterås innkasserte i 2024 623.000 kroner på sine verv, som hun har i tillegg til full stilling som prorektor ved universitetet.

På pallplass kommer også UiOs viserektor Per Morten Sandset med fire betalte verv.

Han har 300.000 kroner i inntekt fra stilling som forskningsleder for et prosjekt ved Ullevål universitetssykehus, som han har ført opp som et av sine sidegjøremål. For vervet som nestleder i Helse Bergens styre får han utbetalt 196.000 kroner. 

Ansvar og markedsverdi

På spørsmål om bakgrunnen for at hun har tatt på seg vervene, viser NHH-direktør Bjørg Marit Eknes blant annet til at «NHH verdsetter at ansatte har relevante engasjementer i samfunnet, gitt at omfanget ikke går på bekostning av ordinær stilling og gitt at det ikke foreligger interessekonflikter». 

Hun ønsker ikke å snakke med Khrono, men har sendt svar på spørsmål på e-post.

Eknes, som er siviløkonom, mener vervene hennes er faglig relevante, fordi de gir «kunnskap og innsikt som er relevant » for lederrollen ved NHH. Samtidig mener hun at hennes kompetanse bidrar til «strategisk utvikling og verdiskaping i virksomhetene».

Lønn for strevet er det markedet som bestemmer:

«Honoreringen reflekterer blant annet styreansvaret og markedsverdien på kompetansen som kreves i vervene», forklarer direktøren.

Hun peker også på at norske selskaper har stort behov for flere kvinner inn i styrerommene. 

Ifølge Eknes er de to styrevervene samlet innenfor 20 prosent, som er rammene for bierverv ved NHH. 

«Tid brukt på styremøter i ordinær arbeidstid blir selvfølgelig kompensert og tatt igjen, slik at det ikke går på bekostning av min hovedstilling ved NHH. Alt forarbeid og etterarbeid skjer uansett på kveldstid og i helger», skriver hun.

sidegjøremål

Tjener 300.000 i året på bistilling: — Må være veldig bevisst på hvor grensene går

Kraft og filharmoni

— Alle vervene jeg har, er avklart og vurdert sammen med rektor, understreker prorektor ved UiT, Kathrine Tveiterås.

— Vi er enige om at dette er gode prioriteringer for institusjonen og anser det ikke som problematisk. 

 To oppdrag er særlig godt betalt. 

• For jobben som styremedlem i Sparebank1 Nord-Norge fikk hun i 2024 et honorar på 287.900 kroner. 
• Som nestleder i styret for Troms Kraft AS mottok hun 245.000 kroner.

Honorarene for å være styremedlem i Norinnova AS og Grønlands universitet, Ilisimatusarfik, er mer beskjedne — og på henholdsvis 50.000 og ca. 40.000, omregnet til norske kroner.

Rektoren, som Tveiterås viser til som avklarende instans, Dag Rune Olsen, har bare ett betalt verv for tiden. For styrelederjobben i Arktisk Filharmoni får han 50.000 kroner. 

Den andre viserektoren ved UiT, Jan-Gunnar Winther, har fått 9.000 kroner for å være nestleder i styret til «SALT, et kunstprosjekt om fiskehesjer». De største pengene, de 233.000 kronene han har oppgitt i ekstrainntekter, kommer hovedsakelig fra statlige utrednings- og styringsoppdrag.

De feteste vervene er i det hele tatt ikke å finne i kultursektoren:

Den utmerkede pianisten, og prorektoren ved Norges musikkhøgskole, Morten Qvenild, får til sammenligning 15.000 for å være med og styre Kongsberg Jazzfestival. 

Pengebingene finnes, ikke overraskende, i bankene og private næringslivet. Men også den noenlunde statlige helsesektoren peker seg ut med romslige godtgjørelser. 

— Klager ikke på betalingen

En av flere universitetsledere som er med og styrer i denne sektoren, er Arne Benjaminsen. Når han ikke er på jobb som øverste direktør for 7000 ansatte og 25.000 studenter ved Universitetet i Oslo, arbeider han blant annet som styreleder for Helgeland sykehus. 

Lønn: 210.000. 

— Dette må vel sies å være sykt godt betalt? 

— Jeg klager ikke på betalingen på noe av det jeg gjør. Så er det foretaksmøtene i helseforetakene som fastsetter godtgjørelse. Jeg tenker at det er et ganske krevende verv. Det var min første avveining da jeg ble spurt om å ta på meg dette vervet: tid og kapasitet, sier Benjaminsen.

— Når det gjelder honorarets størrelse, konstaterer jeg at det ikke er uvanlig at ansatte i universitets- og høgskolesektoren har verv i tilsvarende foretak. Jeg går ut fra at det skyldes at vi har en kompetanse som oppfattes som relevant.

Benjaminsen er også styremedlem i Oslotech AS, som betaler ham 80.000 for innsatsen. Som styreleder i Baroniet Rosendal, som eies av UiO, fikk han 22.000 (UiO opplyser at dette vervet ikke skal honoreres fra og med 2025). 

Universitetsdirektøren får også 5.000 i lommepenger fra nestledervervet i Th. Benjaminsen AS i Vesterålen, et selskap som forvalter arven etter den nordnorske handelsfamilien han tilhører. 

— Hvor mye tid bruker du?

— Det er vanskelig å si eksakt, men dette er til tider ganske krevende verv, sier Benjaminsen om styrelederjobben i Helgeland sykehus.

Til sammen hadde han 317.000 kroner i inntekter fra biverv i 2024. 

Blant de andre som er med og styrer sykehus, finner vi Sunniva Whittaker, rektor ved Universitetet i Agder. Hun er styremedlem i Sørlandet sykehus og har får et honorar på 156.400. 

UiO-viserektor Per Morten Sandset har 196.000 for å være nestleder i Helse Bergen. Carl Thodesen, prorektor ved OsloMet, har fått utbetalt 110.000 for styreverv i Sunnaas sykehus.

Teller ikke timer

Prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås sier hun aldri teller timer, og aldri har hatt en jobb der hun har gjort det.

— Det gjør at de tingene jeg bruker tid på, tar langt mer tid enn en normal arbeidsuke. Å ha slike verv på kryss og tvers, gir en innsikt i ulike bransjer og måter å jobbe på. De gir også en erfaring med styring som er nyttig for den jobben som gjøres. Det er slike grunner som er med på å bestemme at dette er prioriteringer som er vurdert og verdsatt av rektor.

— Har du inntrykk av at det er en holdning i akademia om at det er positivt å ta på seg eksterne verv?

— Det viktige er at vi i akademia er opptatt av å være samfunnsengasjerte, og så vil det se ulikt ut for ulike forskere. Dette har mange uttrykk, og det er flott og sunt, sier Tveiterås.

— Hvordan rekker du å gjøre alt uten at det går på bekostning av jobben som prorektor?

 — Vi går i stillinger som er uavhengige og jobber på ulike tidspunkt. Vi får det til å gå opp i de praktiske kabalene. Det viktigste for meg er at dette har vært godt avklart med rektor og ses på som gode prioriteringer. 

— Bør det være noe tak eller regulering på hvor mange verv en ansatt, eller valgt, i universitetsledelsen bør kunne ta på seg utenom hovedjobben, eller en grense for hvor mye ekstra man kan tjene?

— Jeg tror det viktigste er at både en selv og institusjonens ledelse gjør vurderinger av kapasitet og hvilke biverv som lar seg forene med den stillingen man har, sier Tveiterås.

sidegjøremål

17 av 21 er ikke åpne om ansattes ekstra inntekter og interesser

Prorektor med 20 verv

Khrono har i flere artikler (se tekstboks) sett nærmere på sidegjøremålene og vervene blant de øverste lederne ved universiteter og høgskoler. Noen er godt betalt, noen ikke betalt i det hele tatt. Noen har få verv, andre har mange. 

Malin Arve, som er prorektor for forskning ved NHH, har flest. Arve, som er professor i foretaksøkonomi, sjonglerer ikke mindre enn 20 verv parallelt med jobben som prorektor. 

På lista står alt fra deltakelse i statlige utvalg til styreverv og deltidsprofessorat i Frankrike. De fleste engasjementene får hun ikke betalt for. Men fordi noen av dem er godt betalt, framfor alt vervene i NHHs eget forskningsselskap, Senter for næringslivsforskning (SNF), bikker hun 350.000 i ekstra inntekter.

Til sammen har de 81 rektorene og direktører ved de 21 statlige institusjonene oppgitt å ha 258 verv ved siden av de faste stillingene sine. 

En del av ekstrajobbene er innenfor den akademiske sektoren, og for noen rektorer å regne som en del av jobben. Andre er utenfor, i bedrifter eller organisasjoner i det offentlige eller private.

Noen er kuriøse. 

Eier i holdingselskap

Ulikt sin kollega Benjaminsen i Oslo, har Tore Tungodden, universitetsdirektør ved Universitetet i Bergen, ingen store ekstrainntekter. Han har gjennom jobben fått oppgavene med å være forretningsfører for en UiB-stiftelse og et legat, som han til sammen får 30.000 kroner for. 

På sin sidegjøremålsliste har han til gjengjeld det litt mystiske TBB Holding AS, et selskap som ifølge registrene er involvert i handel med sportsutstyr. 

Forklaring:

I 1987 var Tungodden fotballspiller på Knarvik IL. Der investerte Tungodden 25.000 av studielånet for å sammen med broren (professor ved NHH, Bertil Tungodden) og en annen kamerat å starte sportsforretning. I dag er det kameraten som driver businessen, med universitetsdirektøren og professoren som støttespillere. 

— Det er ikke store penger i dette for meg. Det er et kameratprosjekt, sier Tungodden. 

sidegjøremål

Universitetet i Oslo betalte advokat 150.000 for ikke å gjøre noen ting. — En hån