Sier de presiserer lovforslag. Rektor kaller det en endring

Høringsnotatet om lovforslaget om å innføre skolepenger for internasjonale studenter fra utenfor EØS-området avsluttet med en setning som flere misforstod. Der het det:

«Departementet vil i forbindelse med ikraftsetting av nye lovbestemmelser legge til rette for at det fastsettes en overgangsordning om at studenter fra land utenfor EØS-området og Sveits som er tatt opp til studieprogram før 1. august 2023, vil få fullført disse uten å betale studieavgift.»

UDI ba om en avklaring i sin høringsuttalelse og rektorer ved universiteter og høgskoler har gjort det samme.

skolepenger

Massiv motstand mot innføring av skolepenger

Rektorer ba om avklaring

Landets rektorer ba om avklaring og fikk svar i slutten av forrige uke. Til Khrono opplyser Kunnskapsdepartementet at omtalen av overgangsordningen i høringsnotatet dessverre er litt upresis og kunne misforstås, men de mener det går fram av høringsnotatet ellers at avgiften er ment for studenter som starter høsten 2023.

Departementet legger til at studenter som er i gang med utdanningen før høstsemesteret 2023, vil få fullføre sitt studieprogram uten å betale studieavgift. Dette vil bli fastsatt i forbindelse med lovendringen.

— Vi mener at en innføring av studieavgift for nye studenter fra høsten 2023 ikke har tilbakevirkende kraft i rettslig forstand. I høringsbrevet har departementet også vist til at institusjonene bør opplyse til potensielle søkere at det er planlagt innføring av studieavgift fra høstsemesteret 2023, opplyser departementet.

Rektor ved NMBU, Curt Rice, sier at han har notert seg departementets formulering «dessverre litt upresis og kunne misforstås».

— Jeg synes formuleringen i høringsnotatet verken er upresis eller til å misforstå. Det står svart på hvitt at det ikke gjelder de som tas opp nå før 1. august 2023. det departementet kommer med nå er ikke en presisering, men en endring, understreker Rice.

statsbudsjett

Raja ber Støre «ta naudsynte grep» overfor Borten Moe

— Svært krevende

Marit Reitan er prorektor for utdanning ved NTNU. Hun opplyser til Khrono at rektorene har fått den samme avklaringen fra departementet som Khrono fikk fredag ettermiddag.

— Dette er en svært krevende situasjon. Vi har opplyst våre potensielle søkere om at det blir skolepenger for de nye studentene fra høsten 2023 hvis Stortinget vedtar regjeringens forslag. Men vi jobber nå med en modell for å beregne pris, og vi håper at universitetene sammen kan komme fram til felles prismodell. Samtidig kan vi jo ikke begynne å kreve inn skolepenger eller opplyse mer før loven endelig er vedtatt og faktisk trådt i kraft, sier Reitan til Khrono.

Samtlige universiteter og høgskoler, med unntak av Norges handelshøyskole, har uttalt seg mot innføring av skolepenger, og blant disse har NTNU vært tydelige hele veien på at de er svært bekymret for konsekvensene.

Statsbudsjettet

Frykter at studie­program må legges ned. Dette betyr stats­budsjettet for sektoren

— Få vil komme

Curt Rice er tilsvarende frustrert som Reitan ved NTNU. Han trekker fram at når man tar opp studentene i februar, vet man ikke hva de skal betale, og man vet heller ikke når dette blir avklart.

Vibecke Lykke Olsen, som er direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt ved Universitetet i Stavanger (UiS), trekker frem at vedtaket om skolepenger kommer altfor brått. Da får man verken tid til en god høring på forslaget, ei heller jobbet fram gode modeller for hvordan dette skal gjennomføres og prismodell.

Hun viser til at UiS har gjennomført en undersøkelse som viser at deres rekruttering av studenter fra land utenfor EØS har medført en stor samfunnsmessig verdiøkning for Norge.

— Samtidig viser vår undersøkelse at svært få av de som har gått her sier de ville kommet hvis de måtte betale så mye skolepenger. Da ville de valgt seg et engelsktalende land der det er enklere å studere og få jobb, og der kostnadsnivået generelt er lavere, sier Olsen til Khrono.