skolepenger

Sier de presiserer lovforslag. Rektor kaller det en endring

Høringsnotatet for skolepenger var til å misforstå, sier Kunnskapsdepartementet. Rektorer mener departementet nå endrer eget forslag: Nye internasjonale studenter fra utenfor EØS skal betale skolepenger fra høsten 2023.

Ved NTNU er prorektor for utdanning (til venstre) Marit Reitan fortvilt over hastebehandlingen av saken om skolepenger.
Eva Tønnessen
Tekst: Eva Tønnessen
Publisert Sist oppdatert

Høringsnotatet om lovforslaget om å innføre skolepenger for internasjonale studenter fra utenfor EØS-området avsluttet med en setning som flere misforstod. Der het det:

«Departementet vil i forbindelse med ikraftsetting av nye lovbestemmelser legge til rette for at det fastsettes en overgangsordning om at studenter fra land utenfor EØS-området og Sveits som er tatt opp til studieprogram før 1. august 2023, vil få fullført disse uten å betale studieavgift.»

FAKTA

Skoleavgift

  • Gjennom budsjettenigheten mellom SV og regjeringspartiene er forslaget om at det skal innføres skoleavgift ved norske universiteter og høgskoler for alle studenter som ikke er på utveksling og kommer fra land utenfor EU/EØS og Sveits beholdt.
  • Forslaget ligger innbakt i budsjettet og et lovforslag som må til for at skolepenger kan innføres har vært på høring og skal behandles av Stortinget til våren.
  • Kunnskapsdepartementet har tatt utgangspunkt i at en slik avgift vil føre til at 70 prosent av de som blir rekruttert i dag ikke vil komme.
  • Totalt vil det frigjøre 2600 studieplasser til studenter fra Norge og EØS/EU-land.
  • Solbergregjeringen prøvde det samme i 2014, men måtte trekke forslaget.
  • SV og Venstre har markert seg tydelig mot forslaget, men SV ga opp kampen i budsjettforliket med regjeringen. Høyre sier de støtter forslaget.
  • Kunnskapsdepartementet mener forslaget vil frigjøre 2600 studieplasser, og tar utgangspunkt i at universiteter og høgskoler til sammen vil hente inn 300 millioner i skoleavgift.

UDI ba om en avklaring i sin høringsuttalelse og rektorer ved universiteter og høgskoler har gjort det samme.

Rektorer ba om avklaring

Landets rektorer ba om avklaring og fikk svar i slutten av forrige uke. Til Khrono opplyser Kunnskapsdepartementet at omtalen av overgangsordningen i høringsnotatet dessverre er litt upresis og kunne misforstås, men de mener det går fram av høringsnotatet ellers at avgiften er ment for studenter som starter høsten 2023.

Departementet legger til at studenter som er i gang med utdanningen før høstsemesteret 2023, vil få fullføre sitt studieprogram uten å betale studieavgift. Dette vil bli fastsatt i forbindelse med lovendringen.

— Vi mener at en innføring av studieavgift for nye studenter fra høsten 2023 ikke har tilbakevirkende kraft i rettslig forstand. I høringsbrevet har departementet også vist til at institusjonene bør opplyse til potensielle søkere at det er planlagt innføring av studieavgift fra høstsemesteret 2023, opplyser departementet.

Rektor ved NMBU, Curt Rice, sier at han har notert seg departementets formulering «dessverre litt upresis og kunne misforstås».

— Jeg synes formuleringen i høringsnotatet verken er upresis eller til å misforstå. Det står svart på hvitt at det ikke gjelder de som tas opp nå før 1. august 2023. det departementet kommer med nå er ikke en presisering, men en endring, understreker Rice.

— Svært krevende

Marit Reitan er prorektor for utdanning ved NTNU. Hun opplyser til Khrono at rektorene har fått den samme avklaringen fra departementet som Khrono fikk fredag ettermiddag.

— Dette er en svært krevende situasjon. Vi har opplyst våre potensielle søkere om at det blir skolepenger for de nye studentene fra høsten 2023 hvis Stortinget vedtar regjeringens forslag. Men vi jobber nå med en modell for å beregne pris, og vi håper at universitetene sammen kan komme fram til felles prismodell. Samtidig kan vi jo ikke begynne å kreve inn skolepenger eller opplyse mer før loven endelig er vedtatt og faktisk trådt i kraft, sier Reitan til Khrono.

Samtlige universiteter og høgskoler, med unntak av Norges handelshøyskole, har uttalt seg mot innføring av skolepenger, og blant disse har NTNU vært tydelige hele veien på at de er svært bekymret for konsekvensene.

— Få vil komme

Curt Rice er tilsvarende frustrert som Reitan ved NTNU. Han trekker fram at når man tar opp studentene i februar, vet man ikke hva de skal betale, og man vet heller ikke når dette blir avklart.

Vibecke Lykke Olsen, som er direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt ved Universitetet i Stavanger (UiS), trekker frem at vedtaket om skolepenger kommer altfor brått. Da får man verken tid til en god høring på forslaget, ei heller jobbet fram gode modeller for hvordan dette skal gjennomføres og prismodell.

Hun viser til at UiS har gjennomført en undersøkelse som viser at deres rekruttering av studenter fra land utenfor EØS har medført en stor samfunnsmessig verdiøkning for Norge.

— Samtidig viser vår undersøkelse at svært få av de som har gått her sier de ville kommet hvis de måtte betale så mye skolepenger. Da ville de valgt seg et engelsktalende land der det er enklere å studere og få jobb, og der kostnadsnivået generelt er lavere, sier Olsen til Khrono.

skolepenger uh-lov nyheter kunnskapsdepartementet
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS