Massiv motstand mot innføring av skolepenger

35 universiteter og høgskoler, organisasjoner og private høgskoler markerer seg mot forslaget om skolepenger. Tre organisasjoner og personer sier tja, mens åtte sier ja til forslaget, hvorav fire andre departementer.

Lovforslaget fra Kunnskapsdepartementet om endring i universitets- og høgskoleloven slik at man kan innføre skolepenger for studenter fra land uten for EU/EØS-området samt Sveits, møtet med andre ord massiv motstand. Forslaget ble sendt på høring 10. oktober med svarfrist 7. desember.

I budsjettforliket regjeringen inngikk med SV, ga SV opp kampen mot dette forslaget. Det betyr at i budsjettet for 2023 ligger ordningen allerede inne, men for at den skal kunne realiseres må loven endres.

8. desember klokken 11.00 hadde departementet publisert 56 høringsinnspill. Khrono har lest alle og talt opp konklusjonene. 10 av innspillene kommer fra anonyme personer, og de har vi ikke regnet med.

Det viser seg at Stortinget og regjeringen taler sektoren midt imot når de vil innføre studieavgiften.

Den eneste institusjonen eller organisasjonen fra universitets- og høgskolesektoren som ikke utelukkende sier nei, er Norges Handelshøyskole (NHH). Blant organisasjoner utenfor sektoren som sier nei, finner vi Nordland fylkeskommune og Energi Norge.

• Høringsuttalelsene ligger her

NMBU: Blir vanskelig for mange

NMBU skriver at det for så vidt er riktig det departementet skriver om at studieavgifter er normalen internasjonalt, men mange av de som har høye studieavgifter har engelsk som språk, påpeker NMBU.

— Norge er et dyrt land langt i nord og med norsk språk. Det vil trolig være vanskelig å beholde internasjonale studenter i konkurranse med andre internasjonale utdanningsinstitusjoner, skriver NMBU som et av mange argumenter mot innføring av studieavgift.

En studieavgift på rundt 130.000 kroner, i tillegg til de 128.000 kronene som internasjonale studenter må dokumenterer for å få studieopphold vil forandre hvilke studenter som har mulighet for å komme seg hit, mener NMBU.

NMBU viser også til et opprop om gratisprinsippet og internasjonale studenter som 7 organisasjoner og 15 universiteter og høgskoler har undertegnet, deriblant NMBU.

Studentene reagerer kraftig

Ikke uventet er Norsk studentorganisasjon (NSO) svært negative til innføringen av studieavgifter for internasjonale studenter.

I sin høringsuttalelse skriver NSO at det ett helt fundamentalt prinsipp i norsk utdanningspolitikk er at utdanning skal være gratis for alle.

«Ferdigheter og kompetanse, ikke lommeboken, skal avgjøre hvem som kan ta høyere utdanning i Norge. Et universelt prinsipp skiller ikke på hvem det gjelder. Å innføre skolepenger for én gruppe vil være slutten på gratisprinsippet. Når døra for studieavgift åpnes, frykter NSO at det bare vil være et tidsspørsmål før andre studentgrupper blir pålagt studieavgift», heter det i NSO sin høringsuttalelse.

NSO reagerer også på hvordan forslaget er utredet med tanke på økonomi.

De mener det er kritikkverdig at departementet utelukkende baserer beregningene sine på et anslag for hvor mye institusjonene vil få i inntekter fra studieavgiftene.

NSO trekker fram at det er en rekke andre faktorer man bør ta hensyn til i slike beregningene.

— Eksempelvis ser man fra våre naboland at institusjonene har endt opp med å bruke betydelige ressurser på administrasjon, markedsføring og innføring av stipendordninger, påpeker NSO.

NHH: Vil ha stipendordning

I sin høringsuttalelse skriver Norges Handelshøyskole (NHH) at de slutter seg til departementets ambisjon om at utdanningsinstitusjoner i Norge skal tiltrekke seg internasjonale studenter på grunn av kvaliteten i studietilbudene og ikke fordi de tilbys gratis.

«NHH har selv høye ambisjoner om internasjonal rekruttering av kompetente studenter, og dette ivaretas blant annet ved at opptakskravene settes relativt høyt», skriver NHH.

NHH mener at deres erfaring er at de i dag får svært mange sender søknader som ikke er komplette, og de trekker fram at ved innføring av studieavgift vil dette bildet endre seg betydelig og at dette er positivt.

Samtidig trekker de fram at på den andre siden er det all grunn til å tro at en studieavgift – alt annet likt – vil bidra til en reduksjon også i antallet kvalifiserte tredjelandssøkere.

NHH skriver at de ønsker et mangfold i studentmassen, og at en innføring av en studieavgift for tredjelandsstudenter for NHH sin del derfor vil utløse et behov for å utvikle en effektiv og treffsikker stipendordning for denne gruppen.

«Sammenlignet med dagens ordning vil en godt utformet stipendordning for tredjelandsstudenter potensielt kunne utgjøre en mer treffsikker mekanisme for å tiltrekke oss kandidater med rett kompetanse og motivasjon, men det vil kreve noe tid å utvikle», heter det i NHHs uttalelse.

Universitetet i Bergen: Ber om ny vurdering

Universitetet i Bergen (UiB) er prinsipielt sterkt imot forslaget om å innføre studieavgift for internasjonale studenter, og vil be Kunnskapsdepartementet om å vurdere dette på nytt. Det skriver rektor Margareth Hagen i høringsuttalelsen fra UiB:

Hvis forslaget ber stående, vil UiB be om en grundigere utredning av konsekvensene før avgiften innføres, heter det, og hvis Stortinget likevel vedtar forslaget som foreligger vil UiB blant annet be departementet om å klargjøre finansieringsmodellen og grunnlaget for ordningen.

Ved UiB er det først og fremst internasjonale studenter som søker seg til universitetets toårige masterprogram som vil bli rammet av innføring av studieavgift, i tillegg til at det kan få konsekvenser for bilateral utveksling.

Universitetet i Stavanger: Kritisk forslag

Universitetet i Stavanger sier at innføring av studieavgift vil være kritisk både for universitetet, studentene, arbeidsmarkedet og samfunnet, samt at forslaget vil virke mot sin intensjon.

— Vi mener at inntektskravet er urealistisk og at kuttet rammer universitetet spesielt hardt i forhold til resten av sektoren. UiS har en høy andel internasjonale studenter, og forslaget vil derfor være ødeleggende for vår profil som internasjonalt forskningsuniversitet med vekt på nyskaping og innovasjon, står det i uttalelsen fra rektor Klaus Mohn.

USN: Konsekvenser for kulturutveksling

Universitetet i Sørøst-Norge (USN) peker blant annet på at lovforslagets konsekvenser for kulturkulturutveksling, kompetansespredning, internasjonalt samarbeid og akademias mulighet for å bidra globalt på FNs bærekraftsmål, i liten grad er utredet

— Studier som fremmer global og internasjonal forståelse gjennom møte mellom norske og internasjonale studenter, vil bli skadelidende, skriver USN.

Også debattert i komiteen

Utdannings- og forskningskomiteen avla denne uken sin innstilling. Komiteen har også diskutert studieavgift for utenlandske studenter.

Komiteens medlemmer fra Høyre pekte der på at Høyre foreslo innføring av en moderat studieavgift for utenlandske studenter under regjeringen Solberg. Disse medlemmer konstaterer at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti nå har endret mening og innfører noe nært identisk til det Solberg-regjeringen foreslo.

Høyre trekker fram at forslaget innebærer at universiteter og høyskoler må styrke sitt rekrutteringsarbeid og profilere seg på kvalitet og profil for å tiltrekke seg studenter.

Hege Bae Nyholt fra Rødt, som også leder komiteen, trakk fram at høyere utdanning skal være gratis, uavhengig av hvor du kommer fra og hva foreldrene dine har på konto.

«Rødt mener at regjeringas forslag om å innføre studieavgift for internasjonale studenter utenfor EØS og Sveits er usolidarisk og et smålig kutt, og Rødt forslår i sitt alternative statsbudsjett å bevilge midler til å reversere dette,» heter det i komiteinnstillingen.

Også Venstre reagerer på forslaget og Abid Raja viste til at Norge er et lite land med stort behov for å tiltrekke oss internasjonale forskere og studenter, og for å sende norske forskere og studenter ut i verden for å være del av større miljøer.

Raja poengterte at derfor ønsker han å opprettholde gratisprinsippet for studenter utenfor EU/EØS og han viste til Venstres alternative statsbudsjett hvor det er satt av midler til å opprettholde gratisprinsippet.

Raja trakk også fram at da Sverige innførte skolepenger for utenlandsstudenter i 2011, forsvant fire av fem studenter fra land utenfor EU/EØS.

— Hvis det tilsvarende skjer i Norge, vil det innebære en svekkelse av internasjonaliseringen ved de norske studiemiljøene, noe som igjen vil ramme kvaliteten ved norske læresteder, mente Raja.

— Loven må ikke gå igjennom

Studenttinget ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) er som samtlige andre studentorganisasjoner sterkt imot forslaget om å innføre studieavgift for utenlandske studenter.

Studenttinget ved NMBU trekker samtidig fram at det ikke nødvendigvis er en selvfølge at lovforslaget skal gå igjennom, selv om budsjettforslaget om å innføre skolepenger nå har gjort det.

Her poengterer de at enkelte institusjoner vil bli rammet hardere enn andre og studenttinget mener det derfor bør hver opp til hver enkelt institusjon om de ønsker å dekke inn kuttet som nå blir vedtatt i statsbudsjettet for 2023 ved å ta skolepenger eller på andre måter.

«Regjeringen har selv lagt vekt på at de ønsker en tillitsreform, og med mindre statlig detaljstyring. De bør derfor ha tillit til at hver enkelt institusjon selv kan vurdere hvordan de ønsker å dekke inn kuttet fra statsbudsjettet. Ved å avvise dette lovforslaget, får institusjonene handlingsrom til å finne den løsningen som er best for dem», skriver Studenttinget ved NMBU.

UDI: Påpeker uklarhet

Utlendingsdirektoratet (UDI) påpeker i sin høringsuttalelse noe de mener er uklart i høringsnotatet. De skriver at det fremkommer at studenter fra land utenfor EØS-området og Sveits, som er tatt opp til studieprogram før 1. august 2023, vil få fullføre disse uten å betale studieavgift.

«Internasjonale studenter får utstedt opptaksbrev og tilbud om studieplass på våren. Overgangsordningen kan tolkes som at tredjelandsborgere som får opptak i løpet av våren for studier høsten 2023, ikke må betale avgift. Dersom departementet har ment å avgrense mot de som allerede er i et påbegynt studieløp før 1. august (med opptak tidligere år), så mener vi dette må presiseres, jf. formuleringen «som er tatt opp til studieprogram før 1. august 2023”.», påpeker UDI.

Både UDI og Justisdepartementet trekker fram at denne nye studieavgiften kommer på toppen av det kravet «om sikret underhold for perioden studenten skal oppholde seg her, jf. utlendingsloven § 58. Studenten må ha midler tilsvarende full støtte fra Lånekassen. Dersom det er krav om skolepenger, utover hva Lånekassen gir støtte til, kommer dette beløpet i tillegg til underholdskravet i lovens § 58.»

I tillegg skriver UDI:

«En utenlandsk student kan dokumentere at underhold er sikret på flere måter, f.eks. ved stipend, arbeidsinntekt fra deltidsarbeid i Norge, egne midler på norsk bankkonto eller ved en kombinasjon av dette».