Studenter om SHoT-tallene: Det har blitt lettere å være ærlig

Oslo (Khrono): Denne uka ble resultatene fra Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse (SHoT) lagt fram, og et av de sentrale funnene omhandler psykisk helse:

29 prosent av studentene som har svart har alvorlige psykiske symptomplager, en betydelig økning mot 16 prosent i 2010, den første gangen SHoT-undersøkelsen ble gjennomført. Andre tall fra undersøkelsen viser at en like stor andel, 29 prosent, svarer at de ofte eller svært ofte føler seg ensomme.

Flere enn 50.000 studenter mellom 18 og 35 år har svart på undersøkelsen.

• Les også: Kraftig forverring av studenters psykiske helse

Tror på større åpenhet

I kantina til HumSam-biblioteket ved Universitetet i Oslo (UiO) sitter lektorstudentene Ingrid Nord Holmer og Sigrid Emilie Westvold bak en haug med pensum og pc-er.

— Jeg tror kanskje egentlig ikke at så veldig mange flere sliter i dag enn for åtte år siden, men jeg tror det har blitt vanligere å snakke om og lettere å være ærlig. Det har helt klart eksistert et slags tabu rundt psykiske plager, men nå er det kanskje ikke like skummelt å snakke om lenger, sier Nord Holmer til Khrono.

I diskusjon om SHoT-tallene denne uka, trakk forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø fram hvor tøff en påkjenning overgangen til studentlivet kan være.

— Alle som har vært 19 år og flyttet til en ny by for å begynne å studere, vet at det er ganske tøft. Det er tøft å flytte fra alle man kjenner, det er tøft å begynne på et studie der de faglige kravene er skyhøye, sa Nybø.

Det kan Sigrid Emilie Westvold bekrefte. Hun flyttet fra Røros til Oslo for å starte på studier.

— Jeg kjente ingen her da jeg flyttet, og merket at jeg brått sto alene om å finne venner og skape en omgangskrets, rett og slett, sier Westvold.

• Les også: En av tre studenter sier er ensomme

Studiestarten viktig

UiO-ledelsen er opptatt av viktigheten av de første, intense ukene av studiet, ifølge prorektor Gro Bjørnerud Mo:

— Vi har jobbet målrettet med studiestart i mange år. SHoT ser ut til å vise at en ekstra innsats for å bedre mottak av nye studenter har gitt resultater, uttaler Mo på universitetets nettsider, og sikter blant annet til at tilfredsheten med mottak på studieprogrammene har gått opp fra 81 til 84 prosent i UiO-delen av SHoT-resultatene.

Den tanken får støtte fra studentene Khrono snakker med på Blindern: Fadderuka og den første tiden på studiet legger virkelig grunnlaget for trivselen framover.

— Men det kan være veldig stor forskjell på opplegget og oppfølgingen i faddergruppene, og det kan til slutt bety mye. Noen har uflaks med gruppa si, og faller litt utenfor, er budskapet fra Sofie Aspli, Audun Ryeng og Eileen Gurney, lektorstudenter på sitt andre år.

Studentene har også troen på studentforeningene som et viktig og mer langsiktig tilbud enn fadderukeopplegget.

• Les også: Mindre fest og mer fag ved studiestart

Press på flere områder

Aspli tror selv at SHoT-tallene påvirkes av at psykisk helse står på dagsordenen på en helt annen måte i 2018 enn det gjorde i 2010, men mener også at studentlivet har forandret seg de siste årene.

— Studenter i dag er nok under press på så mange andre områder enn bare studiene, man sammenligner seg med andre på alle mulige felter og skal prestere i det meste. Prestasjonspresset har endret seg, selv om det er store forskjeller mellom studieprogrammene, sier Aspli.

Audun Ryeng skyter inn:

— Det er jo heller ingen tvil om at det sosiale livet er strukturert på en mer stressende måte i dag. Med sosiale medier fordøyer man så utrolig mye mer enn før.

Høyt stressnivå

Det samme tenker psykologimasterstudent Erik Frogner og enkeltemnestudent Christa Barlinn Korvald, som drikker kaffe i informatikkbygget Ole-Johan Dahls hus.

— At 3 av 10 har psykiske plager høres høyt ut, men jeg vet jo om mange som sliter i perioder, sier Frogner.

Korvald mener at man som student blir vant til å leve med et høyt stressnivå, som for noen kan gå over til noe mer enn «vanlig» stress i lengden.

Frogner mener også studiehverdagen er preget av press, selv om det kanskje kommer mest innenfra. Til og med fadderuka kan skape et visst press:

— Det kan nok føles litt som at det er «nå eller aldri», at man har mislyktes hvis man ikke har gode venner på plass etter én eller to uker, sier Frogner.

Studentprest: Samme problemer

På hjørnet av Frederikke-bygget har studentprest Inger Anne Naterstad tatt imot studenter med ulike ting på hjertet siden 1992. Men den typiske tematikken er tidløs:

— I store trekk har ikke problemene de kommer med, forandret seg. Det handler om å bli voksen og stå på egne ben, de kan være utslitt og lure på hvorfor de gråter så mye. Kanskje sliter de med noe i bosituasjonen eller lurer på om de har startet på riktig studieprogram. Alt som kommer med å være student i tjueårene, sier Naterstad.

Også hun leser SHoT-resultatene som et tegn på større åpenhet:

— Det har nok blitt lettere å bekrefte at ikke alt går på skinner hele tiden.

Den usynlige ensomheten

Naterstad mener fadderuka og studiestarten er helt sentral.

— Den første perioden er helt reelt viktig for tiden framover. Det første jeg spør om når en student har «satt seg litt fast», er om de har en gruppe å jobbe sammen med. Da har de nesten alltid valgt seg bort fra de andre, forteller Naterstad.

Studentpresten trekker videre fram studentforeningene som veldig viktige forebyggende tilbud, og mener best mulig tilrettelegging fra institusjonenes side er en god investering. Ensomheten må også angripes som et kollektivt ansvar, sier Naterstad:

— Ensomhet i den skalaen som SHoT-tallene påviser kan ikke løses hos psykologen. Det er et kollektivt ansvar institusjonene må ta, og disse tallene må være et kraftig signal om handling, sier studentpresten.

SHoT-leder: Ikke åpenhet alene

Kari Jussie Lønning har ledet arbeidsgruppa for årets SHoT-undersøkelse. Hun tror ikke åpenhet alene kan forklare den markante økningen i symptomplager:

— Jeg er helt enig i at den åpenheten som vi heldigvis ser har blitt større, kan være en faktor bak økningen i SHoT-tallene. Men når vi har en så stor økning over relativt kort tid, tror jeg vi også må være ydmyke for og undrende til andre årsaker, sier Lønning til Khrono.

Hun peker på at samme utvikling kan spores også i andre store undersøkelser, som Ungdata.

— Åpenhet er helt klart en faktor, men forklarer nok dessverre ikke hele økningen alene, sier Lønning.

• Les også: Studentprest: Ensomheten tapper energi og initiativ