Debatt ● patric wallin, dagrun astrid aarø engen, veslemøy berg, tonje mørtsell

SHoT: Fra individuelle problem til systemiske tiltak

Vi kan ikke bare tenke helbred og tiltak for å løse behovene som oppstår akutt, men vi må i større utstrekning se på underliggende årsaker, skriver fire forskere ved NTNU.

Patric Wallin
Førsteamanuensis i universitetspedagogikk Patric Wallin
Dagrun Astrid Aarø Engen
Førsteamanuensis i universitetspedagogikk Dagrun Astrid Aarø Engen
Veslemøy Berg
Stipendiat i ingeniørsdidaktikk og universitetspedagogikk Veslemøy Berg
Tonje Mørtsell
Forsker ved Institutt for sosialantroplogi Tonje Mørtsell
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Resultatene fra den siste SHoT-undersøkelsen er trist lesning, spesielt når vi tenker på at tallene representerer mennesker som sliter psykisk og sosialt i sin tilværelse som studenter. Det er rett og slett vondt å tenke på som Curt Rice sier. Derfor er det avgjørende at vi har et apparat som hjelper studenter som trenger det. Samtidig kan vi ikke bare tenke helbred og tiltak for å løse behovene som oppstår akutt, men vi må i større utstrekning se på underliggende årsaker. Hvordan har situasjonen blitt slik for så mange studenter og hva driver den utviklingen som vi ser i SHoT undersøkelsen?

En enkel forklaring er ettervirkninger fra pandemien. Det er ingen tvil om at det spiller en viktig rolle, men samtidig kan det ikke forklare trenden over tid siden første SHoT undersøkelsen i 2010. En annen forklaring er økt bevissthet som bidrar til at flere gjenkjenner symptomer på dårlig psykisk helse - og forhåpentligvis sier ifra og søker hjelp. En tredje faktor som har blitt trukket fram er studentøkonomien. Økonomisk uforutsigbarhet skaper utrygghet, minsker mulighetene for deltagelse, samt øker sosio-økonomiske forskjeller mellom studenter.

FAKTA

Hovedfunn fra SHoT-undersøkelsen 2022

  • Majoriteten av studentene (86 %) angir at de opplevde å bli godt mottatt på nåværende studieprogram.
  • 74 % av studentene oppgir at de har god eller svært god helse. Samtidig oppgir nesten 4 av 10 studenter at de har hatt mye eller svært mye helseplager den siste uken. Andelen er betydelig høyere blant kvinnelige (45 %), enn blant mannlige studenter (23 %).
  • Som ved de foregående SHoT-undersøkelsene oppgir omtrent fire av ti studenter god livskvalitet. Allikevel ser man en klar økning i andelen studenter med dårlig livskvalitet sammenlignet med tidligere runder.
  • Det har vært en betydelig økning i rapporterte psykiske plager fra 2010-undersøkelsen og frem til årets undersøkelse. Til tross for en nedgang fra 2021 til årets undersøkelse, har forekomsten av psykiske plager økt jevnt fra nesten hver 6. student i 2010 til over hver 3. i 2022.
  • Totalt oppgir omtrent halvparten (48%) av studentene at de plages svært mye eller en del av eksamensangst.
  • Det er en tydelig økning i forekomsten av selv-rapporterte psykiske lidelser. Hver 5. student rapporterer nå å ha en psykisk lidelse.
  • En av tre studenter (34 %) oppfyller de formelle kriteriene for en insomni-diagnose.
  • Én av fem svarer at de har skadet seg selv med vilje og fem prosent oppgir å ha forsøkt å ta sitt eget liv.
  • Tre av ti oppgir å ha blitt utsatt for en eller annen form for seksuell trakassering. Det gjelder 39 % av kvinnene og 9 % av mennene.
  • Totalt oppgir nå 7,4 % av kvinnelige og 0,8 % av mannlige studenter å ha blitt utsatt for voldtekt, sammenlignet med henholdsvis 4,7 % og 0,4 % i 2018.

Men årsaksbildet er mer komplekst. Derfor bør vi også rette blikket mot utdanningssystemet og se hvordan institusjoner bidrar på systemisk nivå til det som skjer. Slike systemiske faktorer inkluderer for eksempel konkurransekulturen som skapes gjennom opptaks- og vurderingssystemene, samt transaksjonelle tilnærminger til høyere utdanning gjennom pedagogiske, juridiske og byråkratiske systemer. Gir vi gode nok betingelser for at studenter kan skape og delta i faglige fellesskap?

Fra intervjuene som vi har gjort med førsteårsstudenter og «In My Experience» prosjektet, fremgår det at den faglige sosialiseringsprosessen er sentral for studentenes studieopplevelse. Det er i samspill med ansatte at studenter utvikler tilhørighet til fagfelleskapet. Læringsassistenter spille en viktig rolle i de prosesser, men uten deltakelse fra faglig ansatte, administrasjon og ledelse, står deres arbeid i fare for å bli isolerte enkelttiltak.

Bildet ved institusjonene er ikke entydig. I noen studieprogram jobbes det mye med faglig sosialisering, mens det i andre er det veldig lite. Det er en krevende oppgave dersom underviserens primære møter med studentene består av forelesninger i auditorium med over 200 andre studenter. Løsningen som i dag ofte velges er å skyve over ansvaret til linjeforeninger og studentfrivilligheten. De gjør i mange tilfeller en fantastisk jobb, men de kan ikke erstatte samspillet mellom fagansatte og studenter. Spørsmålet vi bør stille oss er om utdanningsledere på forskjellige nivåer er villig til å skape rammene der ansatte og studenter sammen kan utvikle et fagfelleskap selv på et masseuniversitet. Det er krevende, men det er mulig.

Det handler om vårt syn på utdanning, på menneskelivet, på hva kunnskap er og kan gjøre og hva vi er villige til å kreve av oss. I forbindelse med lanseringen av SHoT resultatene sa Ola Borten Moe «De gjør det de skal, og de kommer seg gjennom studiene på normert tid …» i forbindelse med hvor mange timer studenter bruker per uke på studier. Med utdanning som noe man skal «komme seg gjennom» så raskt som mulig står høyere utdanning uten egen verdi. Høyere utdanning defineres gjennom dokumentert produksjonshastighet og arbeidslivsrelevans. Studietiden blir da ikke meningsfull i seg selv og studenten blir fremmedgjort i et system som anser de som middel for å oppnå utbytte og gjennomstrømmingsmål.

Knyttet til dette er en annen viktig systemisk faktor: opptakssystemet. Når universitetene og høyskolene nå skal ferdigstille forslaget til revisjon av opptakssystemet under høsten er det sentralt at vi husker SHoT resultatene. Dagens system legger opp til en særdeles tøff konkurranse blant avgangselever i videregående skoler der karaktersnittet i stor utstrekning bestemmer hva man kan studere.

La oss hoppe bukk over de grunnleggende problemene knyttet til karakter og hva de kan eller ikke kan brukes til. Ensidig fokus på karakterer skaper konkrete problemer. Det fører til at læring og deltakelse ofte nedprioriteres og påvirker hvordan elever velger studieprogram. Karaktersnittet begrenser valget gjerne oppover ved ikke å bli akseptert til studieprogram, men også nedover ved at det stillers spørsmål hvorfor man vil kaste bort muligheten å studere mer prestisjetunge fag. Dette betyr at studentene velger studieprogram ofte med tanke på å maksimere karaktersnittet og ikke basert på genuin interesse for faget. Dette kan gå direkte utover den indre motivasjonen for å studere.

Videre bidrar opptakssystemet til at resurssterke studenter som kan systemet og som har lært og blitt belønnet for å fokusere på individuelle prestasjoner lykkes videre i et konkurransemiljø. Med dette bidrar universiteter og høyskolene sterkt til en kultur som påvirke unge voksne i stor grad og i en helt sentral livsfase.

En sentral grunnantakelse her er at konkurranse øker kvalitet som har preget høyere utdanning på mange område. Dette neglisjerer imidlertid alle de negative effektene av konkurransen og presset som enkeltindivider opplever. Synet på konkurranse blir politisk ofte forenklet til et for eller mot. Det som er viktig er å se nyansene, skille på konkurranse som bidrar til å sette felles mål og fremme ambisiøse samarbeid, og konkurranse som bidrar til en masseproduksjon av tapere.

I dag oppleves det som at spørsmål om gjensidig omsorg, respekt og medfølelse har viket for individualisering, konkurranse, selektering, og et uhemmet fokus på egeninteresse. Dette kan ikke løses med små justeringer av opptakssystemet eller vurderingsordninger, men krever grunnleggende systematiske endringer som er vanskelige. Men hvis det ikke er på universitetet vi kan tenke radikalt og forestille oss en fremtid der ting er annerledes, hvor kan vi det da? Vi trenger et imperativ som feirer verdier som ydmykhet, sårbarhet, nysgjerrighet, åpenhet, raushet og omsorg for andre. Vi trenger at utfordringer angripes på systemiske nivå og ikke individualiseres.

Et godt studentliv handler om mer enn å håndtere mine eller dine problemer, men å skape inkluderende og utforskende fagfellesskap sammen. Det krever noe av hver og en av oss. Men mest av alt krever det institusjoner som legger rammer som fremmer og ikke hemmer «fellesskaping». Det er derfor vi trenger en bredere diskusjon om de systemiske faktorene som er i spill her.

debatt meninger psykisk helse shot-undersøkelsen
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS