LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
eksportkontroll
Setter av 16 dager til den tidligere NTNU-professorens ankesak
Den iransk-tyske professoren ved NTNU ble dømt til åtte måneders fengsel. Ankesaken er berammet til september og oktober.
Publisert
En tidligere professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet (NTNU) ble i november dømt for brudd på eksportkontrolloven.
Åtte måneders fengsel, der fire måneder ble gjort betinget, samt en prøvetid på to år, var straffen Oslo tingrett falt ned på.
Etter at dommen falt, varslet den tidligere NTNU-professorens advokat, Brynjulf Risnes, at mannen ville anke dommen.
Nå er det klart at saken er berammet i Borgarting lagmannsrett. Det er satt av 16 dager til å behandle saken fra 26. september til 27. oktober.
Risnes har ikke besvart Khronos henvendelser om en kommentar til saken.
Ba om strengere straff
Da dommen falt, var Risnes tydelig på at han og klienten hans mente dommen var feil.
— Han mener at han absolutt ikke har gjort noe galt. Han er for så vidt glad for at dommen også tar med seg mange av våre argumenter og at straffen er blitt såpass lav. Det er i realiteten en straff på fire måneder, som er vesentlig mindre enn aktoratets påstand, sa Risnes.
Aktors påstand var 1,5 års fengsel, hvorav 1 år ubetinget.
Risnes mente det var feil at dommen plasserte ansvaret for å overholde eksportkontrollregelverket hos den enkelte professor.
— Her er det kontrollmyndighetene, UDI og PST, og utdanningsinstitusjonene, som må ta ansvar. Hvis man skal følge logikken fra dommen, så er det mange professorer ved norske læresteder som må på tiltalebenken, sa Risnes i november.
Handlet med forsett
Det var i 2018 og 2019 at mannen inviterte fire gjesteforskere fra Iran til NTNU. I perioden februar 2018 til juli 2019 hadde forskerne opphold av ulik varighet.
Ifølge tiltalen sørget mannen for at de iranske gjesteforskerne fikk tilgang til laboratorier hvor blant annet elektronmikroskopet SEM (Scanning Electron Microscope) sto plassert, uten lisens fra Utenriksdepartementet (UD). Mikroskopet står på en liste over utstyr og materiale som er forbudt å eksportere til Iran som følge av internasjonale sanksjoner. Det er også forbudt å gi opplæring til iranere i dette.
Dette kunne ifølge tiltalen tjene til å utvikle Irans militære evne.
I dommen slår Oslo tingrett fast at forskeren handlet med forsett.
Det har imidlertid ikke kommet fram noen konkrete motiver for forskerens handlinger, annet enn at han ønsket å hjelpe de iranske gjesteforskerne med visum og studieopphold ved NTNU slik at de kunne utføre forskning i forbindelse med sine doktorgradsstudier i Iran.
Det påpekes i dommen at det ikke er kjent om kunnskapen gjesteforskerne tilegnet seg ved NTNU, er blitt brukt i Iran, og i hvilken form i så fall. Likevel erkjennes det at denne kunnskapen potensielt kan være nyttig for utvikling og produksjon av kjernekraft både for sivile og militære formål.
