– Du kan ikke bruke et uforståelig regelverk til å straffe noen

Den tidligere NTNU-professoren i materialteknologi har invitert og lagt til rette for gjesteforskere fra Iran ved NTNU. Og han skal bevisst ha holdt skjult hva de egentlig skulle forske på, ifølge tiltalen.

Påtalemyndigheten mener forskningen ville kommet i strid med reglene for eksportkontroll og kunne tjene til å utvikle Irans militære evne.

Onsdag la aktor ned påstand om 1,5 års fengsel, hvorav ett år ubetinget, for den tysk-iranske mannen.

Torsdag var siste dag i rettssaken som har vart i nesten fire uker.

Men egentlig handler denne saken om en arbeidskonflikt mellom den tiltalte og instituttlederen, sa mannens forsvarere under sin sluttprosedyre i Oslo tingrett.

Advokat Olle Nohlin kalte det en «ganske aggressiv oppsigelsessak» der noen ønsket å bli kvitt professoren.

— Bakteppet for saken er, etter alle tilgjengelige bevis, en arbeidsrettssak som har gått av skaftet. Det kan være på grunn av personkjemi, og det er helt greit. Men det bør ikke ende opp i en etterforskning og tiltale, sa Nohlin.

Han hevdet at mye av det som har kommet fram av anklager, har sin opprinnelse hos instituttlederen.

Les også: Krever ett år bak murene for eks-NTNU-professor

Dette er saken

Den tiltalte forskeren inviterte fire gjesteforskere fra Iran, som mellom februar 2018 og juli 2019 hadde opphold av ulik varighet ved NTNU.

Ifølge tiltalen sørget mannen for at iranerne fikk tilgang til laboratorier hvor blant annet elektronmikroskopet instrumentet SEM sto plassert. Dette kunne ifølge tiltalen tjene til å utvikle Irans militære evne.

Tiltalen handler i hovedsak om tre punkter: Overtredelse av eksportkontrolloven og Iran-forskriften, samt datainnbrudd.

— Komplett uforståelig

Et hovedpoeng for forsvarene er reglene på feltet er så vanskelig tilgjengelig at den tiltalte ikke kan straffes. Det handler blant annet om hva du må søke om lisens for. For det følger av det såkalte klarhetskravet i Grunnloven at hvis du skal dømmes, må det være etter en lovtekst som er klar.

— Hele regelverket er så komplett uforståelig at vanlige folk ikke kan sette seg inn i det. Man kan ikke stille spesielt strenge krav med et så utilgjengelig regelverk, sa Nohlin.

I en pause utdyper han til Khrono:

— Strafferegler skal være enkle. Det skal være forståelige ting. Men her har vi et regelverk på mange hundre sider. Og hvis du skal forstå det må du kanskje lese mange tusen sider til. Og regelverket er heller ikke skrevet som en vanlig norsk lov, men som en internasjonal traktat. Så du har krysshenvisninger og tallkoder, der «punkt b 422 henger sammen med b 368, men ikke med a 126». Selv de som jobber med det, forstår det ikke.

Han sier forsvarerne har brukt opp mot 1000 timer på å forberede saken og forstå reglene.

— Når du har et regelverk du trenger et halvt årsverk på å forstå, så er det noe feil ved regelverket.

— Aldri søkt om tillatelse

Sentralt i saken er elektronmikroskopet SEM (skanning Electron Microscope). Instrumentet, som hyppig brukes på metaller, er listeført etter forskrift om sanksjoner og tiltak mot Iran.

Det betyr at eksport av mikroskopet til Iran – eller av kunnskap om mikroskopet, i form av opplæring av iranske statsborgere – krever lisens fra Utenriksdepartementet.

— Men det er flere titall eksempler fra NTNU som omfatter både SEM og Iran. Og det er stort sett aldri søkt om tillatelse, sa Nohlin.

Han fortsatte:

— Normalen i forskningsmiljøet er å ikke søke.

Det har også gått frem i retten at instituttlederen på det aktuelle instituttet selv ikke kjente til at SEM var listeført. Det har aldri gått noen lisenssøknader fra instituttet.

— Det er nærmest unisont at man ikke vet om det. Og da er det ikke forskernes, det er opplæringen som har sviktet fullstendig, sa Nohlin.

Les også: – Jeg vil på ingen som helst måte hjelpe det iranske atom­programmet

Under sine opphold skal en av gjesteforskerne ha brukt SEM til å utføre undersøkelser på aluminiumslegeringen AA2024, en annen gjesteforsker skal ha utført undersøkelser av nikkellegeringen inconel 718, mens en tredje skal ha utført undersøkelser på oksidet zirkonias.

Dette mener påtalemyndigheten er et brudd på loven fordi disse materialene står oppført som flerbruksvarer i forskriften om eksportkontrolls vareliste II.

Forsvarerne bestrider imidlertid at det var søknadspliktig å gjøre undersøkelser på disse materialene

Og uansett argumenterte de for at det var NTNU som institusjon, og ikke den enkelte forsker, som er pliktig til å søke om lisens.

Datainnbrudd

Det tredje tiltalepunktet omhandler datainnbrudd. Ifølge tiltalen skal tiltalte ha vært med på å installere TeamViewer, en programvare som tillater deg å gå inn på en datamaskin eksternt, på en datamaskin på det nanomekaniske laboratoriet. Datamaskinen var tilknyttet et instrumentet kalt EBSD, som er et tilleggsutstyr til SEM. En av gjesteforskerne skal da ha hentet ut informasjon lagret på maskinen.

Men forsvarer Brynjulf Risnes mener det som skjedde vanskelig kan karakteriseres som et datainnbrudd.

Da det påståtte innbruddet skjedde, hadde de iranske forskerne blitt utestengt fra laboratoriet. Ifølge forsvareren trengte gjesteforskeren å få analysert noen data på innsiden av laboratoriet. Han hadde dataene på en harddisk på utsiden, fikk noen til å ta dem med til laboratoriet og kalibrerte dem ved hjelp av TeamViewer.

— Han hadde disse dataene på forhånd. Så blir de tatt med inn på laben, det blir gjort noe med dem, og så blir de tatt med ut. Det er vanskelig for meg å få dette til å bli et datainnbrudd, sa Risnes.

Hvis noen skal straffes i denne saken, er det NTNU som institusjon, mente forsvarerne. De tok til orde for at NTNU bør ilegges såkalt foretaksstraff. Det fikk for eksempel Bane NOR etter Filipstad-ulykken, der en 15-åring døde.

— Burde PST vurdert andre forklaringsmodeller istedenfor å gå etter en enkeltperson? Burde man tatt alt dette rotet som er avdekket og utferdiget en foretaksstraff, og bedt folk om å stramme inn på rutinene sine? Det er det riktige i denne saken, sa Nohlin.

Tiltalte: — Dette er ren grunnforskning

Den tiltalte fikk anledning til å si noen ord på slutten av rettssaken. Han fulgte den digitalt.

— Dette er ren grunnforskning uten noen form for industriell eller militær anvendelse. Det er jeg 100 prosent sikker på. Hvis jeg hadde fått sjansen til å forklare alt til Utenriksdepartementet, ville jeg fått lisens. Men jeg visste ikke at det var nødvendig. Alt jeg gjorde var i overensstemmelse med det som var etablert og som jeg hadde gjort tidligere med gjesteforskere. Jeg trodde det var slik det fungerte, sa mannen.

Les også: Kolleger av NUPI-forsker på Putins forræderliste