Fremtidens sensur er her

Førsteamanuensis Omid Mirmotahari ved Universitetet i Oslo mener at han kan ha funnet fram til det optimale systemet for en individuell, automatisk begrunnelse ved eksamen.

Universitetets to rektorkandidater har vært på besøk og er positivt avventende til systemet han har utviklet på fritiden sin. 

— Først og fremst er det veldig viktig å understreke forskjellen mellom automatisk begrunnelse og dette systemet, sier Omid Mirmotahari, og forklarer:

— Det er ikke noe problem å legge opp systemer som automatiserer store deler av sensurprosessen, og som automatisk sender ut begrunnelse til studentene. Men mitt system lager en tre-siders individuell automatisk generert faglig begrunnelse og tilbakemelding - uten å bruke mer tid enn det sensorene bruker i dag.

Mirmotahari er førsteamanuensis på Institutt for informatikk på Universitetet i Oslo (UiO), hvor han underviser hvert semester, forsker og sitter i en gruppe som arbeider med studiemiljøet. Bakgrunnen hans er innen nanoelektronikk.

Utenom holder han - blant annet - på med å bygge et system for «individuell automagisk begrunnelse».

Versjon 1.0

Omid Mirmotahari la etter hvert merke til at 4.-semesterstudentene gjorde masse dumme feil:

— Ting jeg vet at de kan, og som de skulle ha vært ferdige med i første semester, sier han.

Så han utviklet et system som han innførte i 2016.

Systemet pekte ikke bare på hva som var feil ved en eksamen, men ga en individuell tilbakemelding om hva studenten burde jobbe med for å kunne gjøre det bedre ved fremtidige eksamener. Fokuset er å se fremover på studentenes vegne.

«Endelig forstår jeg hva jeg har gjort feil gjennom studiene mine», siterer han en student.

— Og så kom tanken om å utvide det til sensur og faglig begrunnelse også.

Nå har han videreutviklet systemet for individuell automatisk faglig begrunnelse og tilbakemelding og testet på over 600 studenter. Teologi, spansk og ex.phil. står for tur - sistnevnte er på agendaen etter Khronos besøk.

— For det er nettopp dét - i matematikk og fysikk er ting ganske sort-hvitt, med to streker under svaret. Fungerer dette på andre fag også?

— Jeg er veldig opptatt av at studentene skal forstå faget, så jeg har i mine eksamener minst 25 prosent åpne tekstspørsmål - og det går helt fint, sier han, og går umiddelbart tilbake til potensialet i ex.phil:

— Forestill deg antallet sensorer som sensurerer mange tusener studenter på ex.phil - og hvordan disse sensorene da skal kalibreres i forhold til hverandre.

Det er her en av de positive bieffektene til Mirmotaharis system kommer inn: Hvordan sørger man for at forskjellige sensorer vurderer likt?

Omfavnet av rektorkandidatene?

På UiO er det rektorvalg i 2017. Kandidatene Svein Stølen og Hans Petter Graver har allerede vært på besøk hos Omid Mirmotahari. En av få ting som skiller de to kandidatene er synet på studentenes ønske om automatisk begrunnelse.

Stølen sier til Khrono at han synes systemet er spennende.

— Vi er opptatt av å se etter løsninger som kan gi studentene den begrunnelsen de ønsker, og vi vil hjelpe til at slike løsninger blir testet.

Han forteller at hans rektorteam er opptatt av tilbakemeldinger også før eksamen, og mener det er viktig å stille spørsmål ved om ressursbruken det kan medføre er fornuftig.

— Det er viktig slik at dette ikke vil gå på bekostning av andre ting. Men jeg synes Mirmotaharis løsning ser lovende ut, sier han.

Veien å gå

Hans Petter Graver forteller at han fant systemet veldig interessant, og at han kjente seg igjen i hvordan systemet er lagt opp.

— Jeg ser at han har brukt en tilnærming i sensurarbeidet som jeg kjenner meg veldig igjen i som sensor på jussen, sier han, og utdyper:

— Jeg ser et stort potensiale i å forbedre tilbakemeldinger på øvinger, og på eksamen, og også til å standardisere sensorenes vurderinger slik at man får større grad av likhet mellom sensorene.

Han tror dette alt i alt vil kunne lette sensorenes arbeid.

— Det er veldig flott at han har arbeidet med dette, og dette er veien vi må gå, sier han, og understreker at han ikke kan uttale seg om selve it-løsningen.

Én forutsetning

— Sensuren tar nå negativ tid, sier Mirmotahari om systemet sitt. Oversatt fra matematikk betyr det at man sparer tid på hans system.

Han forklarer at systemet forutsetter at sensor gjør vurderinger utifra kriterier som faglærer lager i forkant:

— Man må ha en sensorveiledning, og så tar det noe mer tid å lage tekstene som følger kriteriene.

Planen er at sensorveiledning skal bli obligatorisk i alle emner, slik det er lagt opp til i stortingsmelding om kvalitet i utdanningen. Ifølge Mirmotahari vil det koste omtrent 15 timer å lage systemet som trengs i forkant av eksamenen.

— Men etterpå vil fem minutters arbeid produsere en tresiders rapport - om hver besvarelse, sier han og legger til:

— Alternativet ved krav om begrunnelse er at sensorene må bruke sommerferien på å hente opp besvarelsen, gå gjennom den, og skrive begrunnelsen.

Tar studentene på alvor

Mirmotahari ramser opp en liste over de positive bieffektene:

• Bedre kalibrering av sensorene - mer likhet mellom sensorene - som igjen fører til mer rettferdig vurdering.
• Langt større læringsutbytte for studentene.
• Når faglærer setter opp kriterier i forkant blir eksamen veldig godt gjennomarbeidet og kvalitetssikret med god måling mot læringsmålene.

— Jeg har selv funnet feil i mine egne eksamensoppgaver som jeg nå ville ha plukket opp, legger han til.

Den første versjonen av systemet ga bare tilbakemeldinger. Den nye versjonen gir i tillegg begrunnelse, delkarakterer, hva som er gjort feil, resten av kullet sin helhetlige ytelse, og viser hva faglærer har vært interessert i å teste.

— Da kan ingen si at du ikke tar studentene på alvor.

Potensiell business

— Ved digital eksamen blir det enda enklere, sier han og viser til hvordan man da bare kan sette inn en note på et linjenummer.

Hans Christian Paulsen, leder for Studentparlamentet ved UiO, flue på veggen, og lederkandidat til Norsk studentorganisasjon, skyter inn at dette systemet har eksportpotensiale.

— Og UiO har her muligheten til å gå foran alle på automatisk begrunnelse, sier studentlederen engasjert.

Mirmotahari er ikke uenig i den potensielle verdien, og ser bruksområder i videregående skole også, i tillegg til, som rektorkandidat Graver så, en forbedring av tilbakemeldinger på oppgaver underveis i utdanningene.

— Det kan brukes i absolutt alle deler av utdanning. Og dette er et system som UiO kan få av meg, sier han.

Mirmotahari sier systemet ikke er klart for total utrulling helt ennå. Med hans 800 timer hittil, anslår han at det gjenstår 1000 for å bygge et fullverdig system. «Fem personer vil fikse det fort».

— Vil UiO bli Norges beste på å formidle fag, spør Omid Mirmotahari.

UiO-er hele veien

Han kom fra Iran da han var seks, og 36-åringen har vært på UiO siden han begynte der rett etter videregående: Foreldrene hans ga ham som 18-åring valget mellom å bli forsørget under utdanning, eller å flytte ut den 18. august - den datoen alle andre begynte på høyere utdanning.

Valget var enkelt, og han begynte på matematikk, et fag han hadde interesse for fra før.

— Og så tok jeg et kurs i informatikk og hoppet umiddelbart over på det. Jeg så imidlertid ikke meg selv programmere resten av livet, men jeg fant motivasjonen min og tok cand.scient. på tre og et halvt år.

Hadde selv gode forelesere

Han gikk ut med karakteren 1,1. Så fikk han stipendiatstilling og tok doktorgrad i nanoelektronikk etter to år.

Han forteller at foreleserne hans var veldig gode, noe som var svært viktig for ham.

— Den ene foreleseren ble veilederen min, og er nå en god kollega, sier han.

Motivasjon har vært viktig for ham hele veien, og han mener dét er nøkkelen til å få gode studenter, og til at studentene lykkes:

— I undervisningen min har jeg fokus på at studentene skal forstå og motiveres. Så jeg har gjort endringer i kursene mine hvert år, både i læringsmål, undervisningsformer, digitale verktøy og apper - for å sørge for dette.

Ifølge Studiebarometeret for 2016 ligger bachelor i nanoelektronikk og robotikk ved UiO i helhetsvurdering på 4,5 - som er godt over landsgjennomsnittet på 3,9.