Fjortende kandidat på tampen

(Saken oppdateres med nye kandidater etter hvert som de melder seg til tips@khrono.no - ta kontakt om du vil stille. Sist oppdatert: 11. mars)

Norsk studentorganisasjon (NSO) har sitt landsmøte 24.-26. mars. Fristen for å melde sitt kandidatur til Valgkomiteen var 3. mars. Det er fortsatt mulig å stille til valg helt frem til valget 25. mars, men fra nå av vil man ikke lenger bli vurdert av valgkomiteen.

På landsmøtet skal det velges et nytt arbeidsutvalg på seks medlemmer. Da valgkomiteens frist gikk ut fredag hadde det meldt seg 14 kandidater: Tre menn stiller til leder og fem av kandidatene er kvinner.

Det er reelt valg på samtlige plasser i arbeidsutvalget, nå også internasjonalt ansvarlig hvor Christine Adriane Svendsrud som innehar vervet nå, stiller til gjenvalg.

Sørger for konkurranse på internasjonalt

Daniel Hernandez Iniesta (35) utfordrer sittende internasjonalt ansvarlig - som tar gjenvalg, Christine Adriane Svendsrud, på vervet som internasjonalt ansvarlig i NSO.

— Hvordan skiller du deg fra henne?

— Jeg mener jeg har samme kunnskap som henne, så kontinuitet burde ikke være noe problem. Men jeg har vært internasjonal student i Norge, jeg kjenner utfordringene. Jeg har de siste seks årene arbeidet med UDI, departementet, SAIH, NOKUT og internasjonale kontor - så dersom det blir nødvendig så kjenner jeg dem allerede, svarer han, og legger til at Svendsrud har gjort godt arbeid.

Iniesta tar egentlig mastergrad i international relations ved NMBU, og leverer masteroppgaven i juni. Nå er han imidlertid leder for International Students’ Union i Norge. Han er tidligere vært medlem av NSOs internasjonale komité og har vært internasjonalt ansvarlig for Studentorganisasjonen i Stavanger.

Han snakker også fem språk: Spansk, katalansk, engelsk, fransk - og norsken er på god vei.

Trengs mer praktisk organisering

— Hvorfor vil du bli internasjonalt ansvarlig i NSO?

— Blant annet fordi NSO har mye kunnskap om internasjonalisering i Norge, og arbeider mot skolepenger. Bare 15 prosent av studentene reiser ut og vi trenger å jobbe mer praktisk med å få flere til å reise, sier han og fortsetter:

— Du reiser bare ut dersom du er engasjert - internasjonale studenter i Norge og norske studenter som kommer tilbake fra utenlandsopphold vil inspirere og engasjere flere, men det må mer praktisk organisering på plass, mener han.

Dokumenter er ikke nok

— Hva er den ene aller viktigste saken din?

— Vi må forstå at internasjonalisering handler om mer enn bare å skape politikk - det handler om å implementere politikken. Vi må ha mål, og vi må forklare hvorfor man bør reise ut. Dokumenter i seg selv er ikke nok, uten at vi forklarer hvorfor.

— Og hva synes du IKKE er viktig i studentpolitikken?

— Jeg tror at studentpolitikere må tilbringe mindre tid på kontoret og mer tid ute og snakke med folk. Det eksisterer veldig mye kunnskap lokalt og i organisasjonene vi samarbeider med, sier han og legger til at folk som kjenner ham vet at han er god på kommunikasjon.

Ni av fjorten er menn

Hittil har det meldt seg kandidater til følgende verv:

• Leder: Mats Johansen Beldo, Pål Adrian Ryen og Hans Christian Paulsen.
• Nestleder: Jone Trovåg og Ida Austgulen.
• Fag- og forskningspolitisk ansvarlig: William Sæbø og Kine Nossen.
• Fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig: Ole-Jacob Oosterhof og Ane Larsen Mjøen.
• Velferds- og likestillingsansvarlig: Jonas Strisland og Sverre L. Hartveit.
• Internasjonalt ansvarlig: Christine Adriane Svendsrud og Daniel Hernandez Iniesta.
• Arbeidsutvalget generelt: Anne Helene Bakke.

Under følger resten av kandidatene som har meldt seg. William Sæbø sitt kandidatur er omtalt i egen sak.

Veien videre

Valgkomitéleder Synne Trudesdotter Grønvold forteller om veien videre:

— Vi skal gi oppgaver til alle kandidatene som de har frist til å levere innen onsdag, før kandidatene offentliggjøres fredag, sier hun og legger til at oppgavene skal få frem noe om kandidatenes refleksjoner og formidlingsevne.

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Denne helgen er det regionale formøter til landsmøtet, og uken etter, den 15. mars, skal det arrangeres sofaprat mellom kandidatene til arbeidsutvalget utenom leder, i NSOs kontorer i Oslo. Denne vil streames av NSO og Khrono.

Kjønn og geografi er viktig

— Er valgkomiteen fornøyd med kandidatene?

— Vi er veldig fornøyd med at det har kommet så mange kandidater, og at det er reelt valg på alle plassene til AU. Så vi gleder oss til å bli bedre kjent alle kandidatene, blant annet på sofapraten, sier hun, og fortsetter:

— Samtidig velges arbeidsutvalget unntatt leder i blokk, og det er bra at det nå er bedre kjønnsbalanse mellom kandidatene. Kjønn og geografi er viktige hensyn å ta, i tillegg til hvem som kan jobbe godt sammen, når valgkomiteen skal gjøre sin innstilling.

Grønvold forteller at valgkomiteen i rekrutteringsarbeidet har vært opptatt av å finne forskjellene mellom kandidater, siden NSO skal representere bredt.

— Siden mange institusjoner dekker et større geografisk område, og samtidig har blitt færre, har geografi blitt mye viktigere. Vi prøver å få til variasjon, men siden man skal jobbe så tett i et år er det viktig å kunne finne et team som jobber godt sammen.

Vestlending utfordrer på nestleder

Ida Austgulen (26) er nestleder for Velferdstinget i Vest, har vært politisk nestleder for Høgskolen i Bergen, nye Vestlandet - og nå vil hun nestlede NSO.

(Foto: Jin Sigve Mæland)

— Jeg var på mitt først landsmøte i 2014 og da ble jeg veldig bitt av basillen. Siden har engasjementet mitt vokst i takt med min egen utvikling, og NSO har vokst på meg som en organisasjon jeg har blitt veldig glad i, og som jeg har jobbet med både lokalt og nasjonalt, sier hun.

Austgulen forteller at hun har tenkt lenge på å stille til arbeidsutvalget, og at grunnen til at hun vil stille nå er som for mange andre det spennende stortingsvalgsåret:

— For min del er det ingenting som motiverer mer enn å kunne sette dagsorden for norsk høyere utdanning i årene fremover.

— Og hvorfor vil du bli nestleder?

— Fordi jeg har erfaring med det fra fulltid lokalt, og med fire års fartstid både nasjonalt og lokalt har jeg hatt fingrene i de fleste politiske sakene til NSO. Jeg har kompetanse på nestlederarbeid og har arbeidet mye med det organisatoriske.

Austgulen tar egentlig, når hun ikke er studentpolitiker på fulltid, grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn, og sitter i tillegg i læringsmiljøpolitisk komité.

— Jeg liker å være en bidragsyter og støttespiller, og jeg ønsker å være det for NSO i en nestlederrolle, sier hun.

Lik rett til utdanning

Overordnet skiller hun seg ikke så veldig fra andre kandidater: Det er prinsippet om lik rett til utdanning, herunder studenters mulighet til å studere på heltid, som er det viktigste for henne.

— Jeg brenner også for studentmedvirkning, og studenter som særegen samfunnsgruppe.

— Og hva synes du IKKE er viktig i studentpolitikken?

— NSO er en organisasjon av og for studenter, så mens politikk som ikke angår studentene direkte jo er viktig, men hører nok hjemme på andre arenaer. Vi som studentpolitikere bør prioritere studenter og utdanningspolitikk, sier hun.

Samtidig har hun ikke inntrykk av at dette er noe stort problem:

— Nei, det er ikke noe gjennomgående problem, og det er ikke noe NSO eller studentpolitikere ellers prioriterer, men av og til dukker det opp debatter som hører hjemme i partipolitikken heller enn i NSO.

Utfordrer Sæbø

Kine Nossen (26), tidligere fagpolitisk ansvarlig i Studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo og Akershus og nå masterstudent på NMBU, stiller til fag- og forskningspolitisk ansvarlig i NSO.

— Jeg gjør det først og fremst fordi det er det fagfeltet som interesserer meg absolutt mest. Jeg skriver masteroppgave om kommersialisering av forskning nå, sier hun om master i innovasjon og entreprenørskap som hun nå tar ved NMBU, og legger til:

— Utdannings- og forskningspolitikk er fryktelig spennende. Jeg tror jeg har gode kvaliteter som gjør meg godt egnet til vervet - og så har jeg superlyst.

Hun har tidligere sittet i sentralstyret til NSO, og er nå leder for NSOs faglige komité for kunst- og designfag.

Bryte skillet mellom høgskole og universitet

— Hva er den ene aller viktigste saken din?

— Aller viktigst for meg er å sette utdanning og forskning mer i sammenheng. Forskningsmeldingen skriver veldig lite om utdanning og jeg vil rette mer fokus på det. 

— Og hva synes du IKKE er viktig i studentpolitikken?

— Jeg synes vi skal slutte å snakke så mye om institusjonskategorier. Jeg ser ikke i dagens landskap at det er noen forskjell mellom universiteter og høgskoler, og vi må jobbe med å bryte ned dette skillet, sier hun og legger til:

— Jeg har gått både på høgskole og universitet, og merker jo ikke forskjell.

Gjenoppstått engasjement

Ane Larsen Mjøen (25), tidligere læringsmiljøansvarlig i Studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), vil bli fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig i NSO.

Hun er ferdigutdannet ergoterapeut fra HiOA og sitter som 1.-vara i NSOs sentralstyre, noe kontrollkomiteen har bekreftet at gjør henne valgbar uten å være student.

— Jeg har fått et litt gjenoppstått engasjement. Jeg trodde jeg hadde gitt alt på fulltid i fjor, men så har jeg merket i diskusjonene i sentralstyret at nei, det har jeg absolutt ikke.

Mjøen var en av dem som pushet for å få på plass vervet fag- og læringsmiljøansvarlig, som Amund Thomassen nå innehar.

— Jeg har sett et veldig behov for nasjonalt fokus på de sakene jeg jobbet med lokalt. Jeg hadde ikke trodd at jeg ville gå tilbake til fulltid, men jeg har bare utrolig lyst til det, sier hun, og legger til:

— Og så er det Stortingsvalg i år - det aller mest spennende året man kan sitte i arbeidsutvalget.

Nasjonal strategi for læringsmiljø

— Hva er den ene aller viktigste saken din?

— Overordnet er det studentenes økonomiske situasjon og studentboliger, men for rollen min er det å få større fokus på læringsmiljø på institusjonene - jeg vil ha mer makt og påvirkning for læringsmiljøutvalgene (LMU), sier hun og fortsetter:

— LMU er et lovfestet organ som fungerer veldig godt noen steder, og andre steder ikke. Jeg vil ha på plass en nasjonal strategi for læringsmiljø.

— Og hva synes du IKKE er viktig i studentpolitikken?

— Det er ikke det man går rundt og tenker over, sier hun og funderer:

— Vi har ganske mange organisatoriske saker oppe, som nok kunne vært unngått. Hovedfokuset bør jo være på politikken.

Tredje mannlige lederkandidat

Hans Christian Paulsen (25), sittende leder av Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UiO), vil lede NSO studieåret 2017-18.

— Hvorfor vil du lede Norsk studentorganisasjon?

— Fordi det er det riktige året for meg, og fordi det ved valgår er riktig med en politisk og tydelig leder. Jeg vil påvirke regjeringserklæringen og sette studentsaker inn i regjeringens fokus de neste fire årene, sier han, og legger til:

— Og fordi det er veldig spennende.

Paulsen lanserte sitt kandidatur i  Universitas denne uka. Paulsen har en bachelor i statsvitenskap og før ledervervet sitt på UiO var han nestleder samme sted, og samtidig medlem av UiOs styre.

Som mange av Paulsens medkandidater er gratisprinsippet i høyere utdanning hans viktigste fanesak.

— Det er ikke hovedgrunnen til at jeg stiller, men det er svingninger i holdningene i politikken og akademia nå rundt det å innføre skolepenger. Skolepenger kommer i økende grad i andre land, og det starter gjerne med internasjonale studenter - så det er en veldig viktig front å holde, sier han.

Vil gjenreise grasrota om automatisk begrunnelse

Han vil sørge for at NSO skal starte godt med en ny regjering, uavhengig av hvilken, og han vil at det skal være hans fotavtrykk i organisasjonen.

— Jeg er overbevist om at den beste måten man påvirker politikken som en liten organisasjon er gjennom både strategisk dyktig lobbyarbeid, men også gjennom å være på og tydelig i media.

— Hva synes du ikke er viktig i studentpolitikken?

— Egne strukturelle endringer. Internt fokus. Man må jobbe med det, men jeg mener det ikke er leder sin oppgave, leder skal fokusere på politikk, sier han og fortsetter:

— Det er medlemslagene som er studentbevegelsen som helhet, men jeg mener det er viktig å mobilisere dem på de riktige stedene. Jeg har jobbet mye med automatisk begrunnelse lokalt. Dette var det nasjonalt engasjement rundt i 2010 - med digitaliseringen som foregår nå er det viktig å gjenreise dette engasjementet.

Igjen kandidat til arbeidsutvalget

Anne Helene Bakke (22) tar juridiske emner på Universitetet i Oslo, og har en bachelor i Europastudier fra NTNU.

(Foto: Emely Hansen)

I motsetning til de andre kandidatene stiller Bakke generelt til arbeidsutvalget, som egentlig velges i blokk og som konstituerer seg til de forskjellige vervene i etterkant. Posisjonene hun gjerne vil ha er internasjonalt ansvarlig eller en av de fagpolitiske rollene.

— Jeg tror jeg kan passe til flere stillinger, og kombinere fagpolitikken med den internasjonale politikken, sier hun.

Bakke stilte til valg i fjor også, da som internasjonalt ansvarlig, men ble ikke valgt. Hun har erfaring som internasjonalt ansvarlig for Studenttinget ved NTNU.

— Jeg ble ikke valgt i fjor og føler jeg har noe ugjort, og jeg har blitt oppfordret av mange til å stille på nytt i år. Jeg har mye av den samme motivasjonen, NSOs arbeid er fortsatt veldig spennende, sier hun.

Tror ikke kjønnskvotering er nødvendig

— Hva er den ene aller viktigste saken din?

— Jeg er mest opptatt av det generelle - jeg synes politikk generelt er veldig spennende. Men konkret vil jeg si samspillet mellom kvalitet og internasjonalisering i utdanning, svarer hun og legger til at hun er veldig fascinert av rettferdighetsprinsippet som regjerer i Norge, og lik rett til utdanning:

— Når man først har kommet inn på utdanning så gir det veldig mange muligheter senere i livet.

Vil ha mer uredde studentpolitikere

Seks av syv kandidater er hittil menn, likevel er ikke Bakke bekymret og tror ikke kvotering er et nødvendig tiltak i organisasjonen:

— Nei, egentlig ikke. Jeg har stor tro på at det kommer flere kvinnelige kandidater, og det håper jeg veldig. Men jeg tror ikke denne overvekten er en vedvarende tendens, eller en utvikling, jeg tror det bare er slik akkurat nå, sier hun og viser til tidligere arbeidsutvalg hvor flertallet var kvinner.

— Og hva synes du ikke er viktig i studentpolitikken?

— Jeg har tenkt mye på det. Det er vanskelig å finne noe som er uviktig, men vi jobber altfor mye med profesjonalisering. Det er viktig, men vi skal ikke være redde for å være ærlige og tråkke på tær, og slå litt hardt innimellom, sier hun og legger til:

— Omkamper om økonomi er kanskje ikke alltid like viktig heller.

Hjertebarn i psykisk helse

(Foto: Charlotte Åsland Larsen)

Jonas Strisland (26) stiller til velferds- og likestillingsansvarlig i arbeidsutvalget til NSO.

Strisland har bachelor i statsvitenskap, planlegger å ta master, og går nå årsstudium i Religion, etikk og samfunn. Han har sittet som velferdsansvarlig i Studentorganisasjonen i Agder og leder nå velferds- og likestillingspolitisk komité i NSO. Han er nylig valgt inn i universitetsstyret på Universitetet i Agder.

— Hvorfor stiller du?

— Fordi jeg har en iver som jeg tror vil være med på å gjøre en forskjell i arbeidsutvalgets arbeid, og fordi jeg ønsker å bedre hverdagen til alle studentene i landet, svarer han og konkretiserer:

— Det som er mitt hjertebarn er uten tvil psykisk helse. Studenthelse er noe vi jobber med å definere på en god måte gjennom komitéarbeidet, og jeg ønsker å arbeide videre med å innarbeide hvordan studenter er i en sær situasjon.

Les også: Flere studenter avvist på grensa til Vest-Sahara

Lært av mor

— Hva er den ene viktigste saken din?

— Det er uten tvil å få nok å heve studiestøtten til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Men samtidig har jeg et stort ønske om å få de mindre sakene på dagsorden, som hvordan man som studenter ikke har det samme sikkerhetsnettet som elev og arbeidstaker, svarer han og eksemplifiserer:

— Det er ingen som kan ta regningen for studenter som trenger kjøreseddel for å komme seg til undervisning, som da fører til at studenter må trekke seg fra eksamen og slutter på utdanningen. Slike tiltak vil ikke koste mye, men det betyr veldig mye og her tror jeg vi kan få gjort mye på ett år.

— Og hva synes du IKKE er viktig i studentpolitikken?

— Min mor var også med i studentpolitikken i sin tid, og hun advarte meg om at studentpolitikere ofte gjør ting så vanskelig som man overhodet kan. Det er mange saker man kan forsøke å løse enklere, og gjøre enklere å forstå for vanlige studenter.

— Som for eksempel?

— Preferansevalg gir mening nasjonalt, men kanskje ikke like mye lokalt.

Se også: Wikipedias definisjon av preferansevalg

Vil også ha velferd og likestilling

Sverre L. Hartveit (22) skulle begynt på tredje året på statistikk ved Universitetet i Bergen, men tar heller et år på fulltid om leder for Velferdstinget i Bergen som etter vestlandsfusjonene nå representerer 38.000 studenter i velferdsspørsmål.

(Foto: Jin Sigve Mæland)

Nå stiller han kandidaturet sitt til velferds- og likestillingsansvarlig i NSOs arbeidsutvalg, blant annet fordi han ønsker å inkludere velferdstingene mer i det nasjonale arbeidet med studentvelferd:

— Jeg mener at velferdstingene kan være en ressurs i NSO, og ser mye arbeidskraft der ute som jeg tror kan sørge for at vi når ut langt bedre dersom vi bruker i NSO, sier han og fortsetter:

— Personlig har jeg interessert meg veldig i denne delen av politikken, og jeg ønsker å arbeide mer nasjonalt nå, sier Hartveit, som også sitter i NSOs læringsmiljøpolitiske komité.

— Hva er den ene aller viktigste saken din?

— Jeg tror jeg vil fokusere mest på studentboliger, svarer han og utbroderer:

— Det vil si mer penger per studentbolig, slik at man kan bygge bedre bygg og som varer lengre og som på den måten sikrer neste generasjon studenter også, uten at byggene blir utdatert unødvendig fort.

— I tillegg til dette med å inkludere velferdstingene nasjonalt, legger han til.

Vil prioritere norske studenter først

— Og hva synes du IKKE er viktig i studentpolitikken?

— Jeg tenker vel at det blir rettet for mye fokus på saker utenfor Norge, og brukt for mye ressurser på det. Vi bør prioritere studentene i Norge først - studentboliger, studiefinansiering og studenthelse, og ikke prioritere arbeid internasjonalt.

— Tror du ikke man kan gjøre begge deler godt?

— Jo, men det kommer an på tilgjengelig arbeidskraft. Det kan slå ut negativt å bruke flere av fagpersonene av arbeidsutvalget i internasjonalt ansvarlig sitt arbeid. Jeg sier ikke at det er feil å ha en internasjonalt ansvarlig, norske studenter har alltid hatt tradisjon for å være en foregangsfigur i politikken, men jeg vil heller at vi prioriterer sakene jeg har nevnt, avslutter han.

Læringsmiljøpolitisk

Ole-Jacob Oosterhof (37) er stedlig leder på Gjøvik for Studenttinget ved NTNU, har en bachelor i medieledelse og innovasjon, og vil bli fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig i arbeidsutvalget til NSO.

— Hvorfor stiller du?

— Jeg synes arbeidet NSO gjør er spennende og jeg vil være del av det, og være med å påvirke og sette agendaen i den nasjonale studentpolitikken for årene fremover, sier han og fortsetter:

— Jeg stiller til akkurat dette vervet fordi jeg føler jeg har en del erfaring og kunnskap på dette området.

Oostehof har arbeidet i mange år, men måtte omskolere seg da han fikk problemer med ryggen. Han har sittet i læringsmiljøutvalget i Gjøvik i snart tre år, som han nå også leder, i tillegg til å sitte i NTNUs sentrale læringsmiljøutvalg.

— Jeg har god kunnskap om læringsmiljø og hva som rører seg blant studentene på det feltet.

Relevans for arbeidslivet viktigst

— Hva er den ene aller viktigste saken din?

— For meg må det bli arbeidslivsrelevans i utdanning, fordi jeg mener at når en student skal ut i arbeidslivet skal den være klar for arbeidslivet. Det er ikke godt nok å bruke utdatert utstyr eller metoder. En programmerer har PC som et verktøy, ikke penn og papir. Vi må styrke praksisfeltet i profesjonsutdanningene for å gjøre det mer relevant for arbeidslivet, svarer han.

— Men gjelder dette i alle profesjoner?

— Dette varierer jo fra utdanning til utdanning, og fra institusjon til institusjon, men generelt bør praksisfeltet styrkes. Jeg tok radiografi tidligere og der så vi at flere går gjennom utdanningen med utdatert utstyr, og når man så kommer ut i arbeidslivet møter man nytt utstyr og må gjennom opplæring. Det er uheldig.

Så flott at folk er enige

— Og hva synes du IKKE er viktig i studentpolitikken?

— Standardsvaret er vel intern organisering. Bruker for mye tid på, sier han og legger til:

— Og jeg tror vel kanskje nå at mange er lei av prat om fusjoner. Rammene er lagt, og landskapet for sektoren er tegnet. Jeg tenker at det kanskje nå er på tide å legge det bak seg og se fremover.

— Men disse tingene har andre har nevnt også?

— Så flott at folk er enige, da kan vi gå videre, avslutter han.

Fire av de sittende vil ikke ta gjenvalg

Sittende leder av NSO, Marianne Andenæs, ønsker ikke et ytterligere år i arbeidsutvalget, og forteller at sittende arbeidsutvalg har brukt god tid internt på å vurdere gjenvalg:

— Slik har vi kunnet gi en felles beskjed til organisasjonen om hvem som stiller. Personlig er jeg klar for å ta steget videre og ut i en ny fase av livet, sier hun og ler når hun legger til at det jo er et halvår igjen:

— Jeg har fått forsøke meg på veldig mange ulike og spennende oppgaver i studentpolitikken, og jeg er ferdig som student, så til sommeren er det på tide å la noen andre ta organisasjonen videre, sier hun og gleder seg til landsmøtevår og «nok annet å bryne seg på».

Hun kan imidlertid ikke annet enn å anbefale vervet, så hun legger til:

— Jeg tror det er få steder man kan få utfordret og utviklet seg selv på så kort tid. Å være leder av NSO er virkelig unikt, sier Andenæs.

To av det sittende arbeidsutvalget føler seg imidlertid ikke ferdig:

En andre lederkandidat

(Foto: Øyvind Aukrust)

Pål Adrian Ryen (28) er nå nestleder i NSO. Han tar gjenvalg til arbeidsutvalget, men vil denne gangen ha ledervervet.

— Jobben NSO gjør er utrolig viktig, og med den erfaringen jeg har opparbeidet meg de to siste årene vet jeg at jeg har erfaringen og kompetansen som trengs for å gjøre denne jobben, sier han og fortsetter:

— Det er en utrolig viktig periode vi går inn i nå - vi skal legge grunnlaget for NSOs arbeid de neste fire årene. Vi må legge inn et ekstra gir mot ny regjering for å få mest mulig studentpolitikk inn i en ny regjeringsplattform.

Ryen har bachelor i økonomi og administrasjon og master i naturbasert reiseliv, begge deler fra NMBU, hvor han også ledet Studenttinget. Han understreker ledervervet som det aller tyngste i studentpolitikken:

— Det er viktig at ledervervet besettes av noen som har kjennskap til hva det går ut på - og der har du meg, sier han.

— Hva er den ene viktigste saken din?

— Lik rett til utdanning, uttaler han momentant, og forklarer:

— At studentene har tilgjengelig rammene som trengs for å ta høyere utdanning, uavhengig av blant annet sosial bakgrunn og funksjonsevne.. Det er utrolig viktig at høyere utdanning er tilgjengelig for alle som har lyst til det, og da må det tilrettelegges på tvers av sosioøkonomisk bakgrunn.

— Hva synes du IKKE er viktig i utdanningspolitikken?

— Jeg ser for NSO sin del at debatten om grunn- og videregående skole er mindre viktig. Det er viktig som en forberedelse og som grunnlag, men det er en debatt som NSO ikke bør prioritere like høyt som andre saker.

— Og hva vil du gjøre bedre neste år?

— Jeg har fått inngående kjennskap til hvordan organisasjonen fungerer gjennom mitt ansvar som nestleder til nå, og det er viktig når jeg nå vil arbeide mer politisk det neste året. Vi må kunne spille på lag med medlemmene og vite at man står sammen som én studentstemme - og på den måten få politisk gjennomslag.

Tradisjonelt internasjonalt gjenvalg?

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold / NSO)

Christine Adriane Svendsrud (25), sittende internasjonalt ansvarlig i NSOs arbeidsutvalg, gjør som sine to siste forgjengere og tar gjenvalg.

Før hun ble valgt til internasjonalt ansvarlig i fjor var hun informasjonsansvarlig i arbeidsutvalget til Velferdstinget i Oslo og Akershus. Hun har en bachelor i mediedesign fra Høgskolen i Gjøvik.

— Hvorfor tar du gjenvalg?

— Fordi det er utrolig mange politiske prosesser som man som medlem i AU har mulighet til enten å fortsette eller starte, og som man da gjerne vil utvikle videre. Man ser hva NSO-kontoret som fellesskap har mulighet til å få til, og våre seire motiverer meg videre, sier hun.

— Hvilke seire har vært de viktigste for deg?

— For mitt eget verv, så må det være det at man har klart å stoppe skolepenger to ganger. Og den involverende rollen NSO har spilt i å opprette en global studentstemme.

Svendsruds absolutt viktigste sak står mellom to. Men logisk rekkefølge løste prioriteringen:

— Det må være tilgangen til høyere utdanning, og det å bevare gratisprinsippet - gjøre det mulig for alle ikke bare i Norge, men i verden, å få tilgang til kvalitetsrik utdanning. Nummer to er studentmedvirkning globalt, men det er ikke vits i uten noe å påvirke.

— Hva synes du IKKE er viktig i utdanningspolitikken?

— Egen organisasjonsbygging. Studentpolitikere bruker mye tid på det, selv om man vil ha mer politikk og mindre organisering. Interne konferanser og møtearenaer er det som gir minst direkte politisk gjennomslag, mener hun.

— Hva vil du gjøre bedre neste år?

— Jeg tror det er en styrke å ha vært med et år, fordi man ikke lenger ser alt som like viktig og det blir lettere å prioritere det organisasjonen har bestemt seg for, og da nedprioritere tidkrevende eksterne ting som ikke nødvendigvis fører til gjennomslag, svarer hun og legger til konkret om sitt internasjonale verv:

— Kontinuitet er viktig på grunn av nettverket som kreves, og store globale prosesser som gjerne tar lengre tid enn nasjonalt. Det tar lang tid å opparbeide kompetanse om internasjonale organer, men jeg har fått mer kunnskap som nå styrker NSOs mulighet til gjennomslag, sier hun.

De to første kandidatene

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Mats Johansen Beldo og Jone Trovåg var de første som meldte sine kandidaturer:

Første lederkandidat

Mats Johansen Beldo (23) er den første offisielle lederkandidat til arbeidsutvalget i NSO.

Beldo er styremedlem ved UiT Norges arktiske universitet og sentralstyremedlem i NSO, begge deler på andreåret. Han er i tillegg tidligere nestleder ved Studentparlamentet ved UiT, har bachelor i statsvitenskap og skriver nå master i organisasjon og ledelse.

— Hvorfor vil du bli leder av NSO?

— Jeg vurderte det allerede i fjor, men ønsket meg ett år til på baken for å få mer oversikt og kjennskap til organisasjonen. Jeg har et stort engasjement for student-Norge, og å føler jeg at jeg har fått opparbeidet meg den erfaringen og kunnskapen som kan ta NSO videre det neste året, sier han og legger til:

— Det er uten tvil en veldig spennende vervsperiode vi går inn i, med valgår - dersom studentene virkelig har mulighet til å legge premisser for de neste fire årene så er det i denne perioden. Jeg vil gjøre en god jobb for laget.

Ikke sitte på hvert sitt nes og forsvare seg

— Hva er den ene viktigste studentpolitiske saken din?

— Det er nok studenthelse. Vidt begrep, mener det både inkluderer psykisk og fysisk  helse, også læringsmiljø. For at en student skal være frisk og opplagt og fungere godt, må rammene rundt fungere på en god måte.

— Hva synes du ikke er viktig i utdanningspolitikken?

— Den saken som kanskje er minst viktig nå er debatten om fusjonene. Rammene er satt fra departementet sin side og nå er det viktigst å se framover, hvordan skal man bygge sterke identiteter som samlede institusjoner. Det har vært snakket mye om de små som blir overkjørt, men vi har så flinke og kompetente mennesker som arbeider i denne sektoren og jeg har tillit til at fusjonene blir gjennomført på gode måter, sier Beldo og legger til:

— Jeg mener at det er ingen som tjener på at man sitter på hvert sitt nes på bakbeina og forsvarer det man har. Nå må man å se på hvordan man kan bli bedre sammen, og ikke minst styrke studentenes rettigheter ved de ny-fusjonerte institusjonene.

Nestleder fra NTNU

Jone Trovåg (29) stiller som nestleder til NSO denne våren.

Trovåg har nylig gått av som leder for Studenttinget ved NTNU, etter sin andre periode. Han har bachelor i fysikk.

— Hvorfor stiller du til valg?

— Selvsagt fordi jeg har grunnleggende lyst til å være med i NSO videre, jeg tror jeg har mye å bidra med og har opparbeidet meg erfaring med å lede Studenttinget gjennom en fusjonsprosess, svarer han og fortsetter:

(Foto: Øyvind Aukrust)

— Jeg vil også være med på å bygge organisasjonen videre, og derfor nestleder - for å kunne arbeide mer med organisasjon og medlemmer i størst mulig grad. Jeg tror at mine erfaringer med fusjonen kan være nyttig for NSO fordi det er veldig mange andre institusjoner som også har fusjonert - jeg vil at NSO skal ta del i dette og som nestleder vil jeg hjelpe så godt jeg kan.

Les også: Flere studenter avvist på grensa til Vest-Sahara

Studiestøtte aller viktigst

Gjennom sin erfaring som lokal leder og gjennom sentralstyret har han sett at NSO kan bli enda bedre på oppfølging av medlemslagene, og bygge arenaer for medlemslagene.

— Hva er den ene viktigste utdanningspolitiske saken din?

— Det er absolutt studiestøtte, fordi den nå ligger så langt bak det nivået den bør være på at den er et stort hinder for studentenes arbeidsinnsats. Det kreves for mye deltidsarbeid ved siden av studiene, og det er en stor utfordring for studiekvaliteten at man ikke kan være heltidsstudenter, mener Trovåg.

— Hva synes du ikke er viktig i utdanningspolitikken?

— Man bruker for mye tid på egen organisering. Vedtektsendringer og omstrukturering stjeler mye tid og forhåpentligvis får man en struktur som holder lenge etter årets landsmøte, svarer Trovåg.

(Send mail til tips@khrono.no hvis du ønsker å stille til et av vervene, eller om du ønsker å foreslå andre til verv i NSO.)