— Valg av rektor har den formodningen i seg at den beste kandidaten til å lede et universitet til enhver tid finnes innenfor universitetets vegger, og ikke utenfor. Det er, for å si det forsiktig,  en veldig modig forutsetning, mener Idar Kreutzer. Foto: CF-WESENBERG
— Valg av rektor har den formodningen i seg at den beste kandidaten til å lede et universitet til enhver tid finnes innenfor universitetets vegger, og ikke utenfor. Det er, for å si det forsiktig,  en veldig modig forutsetning, mener Idar Kreutzer. Foto: CF-WESENBERG

«Jeg tror det er grunn til å oppvurdere betydningen av god ledelse i akademia»

Generasjonsskifte og store endringer raskt er både uheldig og lite smart, mener næringslivstopp Idar Kreutzer, og etterlyser «succession planning» også i akademia.

Publisert   Sist oppdatert

Idar Kreutzer (54) er administrerende direktør i Finans Norge og styremedlem ved blant annet Universitetet i Oslo. 38 år gammel ble han konsernsjef i Storebrand og var det i 12 år, før han skiftet jobb til topplederstillingen i Finans Norge.

I dette intervjuet kommenterer den erfarne topplederen fra norsk næringsliv alderssammensetningen av ledergruppene ved landets universiteter og høgskoler. Som styremedlem ved Universitetet i Oslo kjenner han også godt til lederdebatten i akademia. Kreutzer understreker at han aldri har vært leder i akademia og hans syn på ledelse her er sett fra hans styreposisjon.

Les også: Seniorene styrer akademia

— Slik som ledelsesoppgaven framstår i akademia presenteres den mer som en tilretteleggerfunksjon enn en operativ funksjon, og den kan virke annerledes enn i næringslivet, sier han, men legger til: 

— Men lederoppgavene er likevel mye likere enn det kan se ut som ved første øyekast. Det er viktig å huske på hovedoppgavene i akademia: forskning, formidling, undervisning og innovasjon. Med en gang vi minner oss selv på de fire oppgavene blir leders bidrag synligere. En viktig lederoppgave er jo å prioritere mellom disse fire områdene og sikre gode arbeidsvilkår og høy måloppnåelse, sier han.

Sammen-setningen i ledergrupper er viktig. Hvis de består av hovedsaklig
middelaldrende menn med samme bakgrunn, så er det risikabelt.

Idar Kreutzer
Adm.dir. Finans Norge og styremedlem Universitetet i Oslo

Uheldig generasjonsskifte

— Men hva tenker du om aldersgjennomsnittet i ledergruppene i akademia? 

— Det ser ut som om vi en del steder står foran et generasjonsskifte nå. Det er verken særlig heldig eller veldig smart med store endringer raskt. Dette gjelder ikke bare i ledergruppen, men ellers også, sier Kreutzer.

— Ved relativt høy gjennomsnittsalder mener jeg at man burde ha satt i verk «succession planning» («etterfølger-planlegging» red.mrk). Å finne flere og yngre lederkandidater som man suksessivt bygger opp over tid, sier Kreutzer. Han understreker likevel at erfaring og alder i ledergruppen på ingen måte må være diskriminerende: 

— En av verdens beste investorer, Warren Buffet, er godt opp i 80-årene. Med unntak for hardt, fysisk arbeid bør ikke alder i seg selv være begrensende, sier han. 

Homogenitet er risikabelt

Kreutzer mener at homogenitet er en større utfordring enn alder: 

— Sammensetningen i ledergrupper er viktig. Hvis de består av hovedsaklig middelaldrende menn med samme bakgrunn, så er det risikabelt. En god balanse mellom kvinner og menn, mellom mye erfaring og yngre ledere, samt ulik erfaringsbakgrunn, vil gjøre at man får flere perspektiver representert og bedre beslutninger.

— Hva mener du er god ledelse i akademia?

 — Alle organisasjoner må forholde seg til det samfunnet de opererer i, og være relevante i forhold til samfunnsutviklingen. Man må samtidig bevisst forhindre at man blir en værhane som vender seg med en vind som kan skifte raskt. En klar linje og tydelige prioriteringer som holder seg over tid er sentralt, sier Kreutzer.

Ledelse må være prestisjefylt

— Jeg tror det er grunn til å oppvurdere betydningen av god ledelse i akademia, og at også ledelse må regnes som viktig og prestisjefylt. Universiteter og høgskoler er komplekse organisasjoner, som har svært betydningsfulle samfunnsoppgaver. Klok og kompetent ledelse bidrar til å utvikle fremragende institusjoner, understreker Idar Kreutzer. 

Han var den eneste i styret ved Universitetet i Oslo som stemte for ansatt rektor, mens resten av styret ville fortsette med valgt. Kreutzer har to hovedargumenter for at det bør være ansatt rektor ved landets høyere utdanningsinstitusjoner: 

— For det første handler det om tilfanget av kandidater. Valg av rektor har den formodningen i seg at den beste kandidaten til å lede et universitet til enhver tid finnes innenfor universitetets vegger, og ikke utenfor. Det er, for å si det forsiktig, en veldig modig forutsetning, mener Kreutzer, som når han rekrutterer nye ledere gjerne har 10-15 kandidater å velge mellom. 

For få kandidater

— Ved universitetene har det vært for få kandidater å velge mellom, sier han, og er glad for at Universitetet i Oslo nå, f.eks, har innført en ordning med en søkekomité som skal jobbe for å berede grunnen for at flere kandidater stiller til rektorvalg. 

Det andre argumentet hans handler om endringer: 

— Det ligger en innebygget fare for at det ved et rektorvalg vil kunne være vanskelig for de med et ambisiøst endringsprogram å nå fram i valgprosessen. Etablerte strukturer vil bestandig kunne ha en skepsis mot kandidater som går til valg på å endre disse strukturene, og da blir det et sementerende system.

Kreutzer uenig med Clemet

— Kristin Clemet sa i en debatt med UiO-rektor Ole Petter Ottersen at ordningen med valgt rektor var noe man i næringslivet vil kalle noe i nærheten av et korrupt system. Er du enig i det?

— Nei, det er jeg ikke. Poenget er at vi kan klargjøre ansvarsforhold, få store tilfang av gode kandidater og øke gjennomføringsevnen dersom vi kjører en ordinær ansettelsesprosess for en av landets viktigste lederstillinger, sier Idar Kreutzer.

På neste styremøte ved Universitetet i Oslo skal styret oppnevne en søkekomité som skal finne flere kandidater som kan stille til valg som etterfølgeren til rektor Ole Petter Ottersen, som til sommeren har sittet to perioder, og åtte år, i rektorstolen ved UiO. Ved forrige valg for fire år siden var det kun én utfordrer til Ottersen, en student. 

Les også: