Seniorene styrer akademia

Rektorperioder er i ferd med å løpe ut landet rundt, fusjoner gjør at nye ledergrupper skal settes sammen, og et generasjonsskifte skal være på gang i akademia. Khrono har tatt en alderssjekk på toppledelsen ved noen av universitetene og høgskolene i landet. Resultat: seniorene veier tungt.

Gjennomsnittsalder på toppledere i det private næringsliv i Norge er rundt 51 år, gjennomsnittsalderen på de 163 topplederne ved offentlige høgskoler og universitet i Norge  som vi har undersøkt, er 56,4 år.

• 60-70: 54 stk
• 55-59: 51 stk
• 50-54: 35 stk
• 40-50: 23 stk

Flere seniorer blir toppledere

En rekke høgskoler og universiteter er i ferd med å rekruttere, eller har nettopp rekruttert, nye ledergrupper, enten via ansettelser eller gjennom valg. Og ser man på praksis, hører det ikke til unntakene at folk som nærmere seg, eller allerede er, i kategorien senior, blir ansatt. 

Her er noen eksempler:

Rektor Petter Aasen (snart 64) ved Høgskolen i Sørøst-Norge ble tidligere i år ansatt som toppleder for en fireårsperiode ved den nyfusjonerte høgskolen. Det samme med hans nestkommanderende, viserektor Kristian Bogen (61 år).

Rektor Anne Husebekk (61) ved UiT Norges arktiske universitet har varslet at hun ønsker å fortsette som øverste leder i Tromsø og stiller til valg for en ny fireårsperiode, fra og med 2017.

Ved Høgskolen i Oslo og Akershus ansatte rektor Curt Rice ifjor Knut Patrick Hanevik (65) som dekan og øverste leder for lærerutdanningen. I fjor ble også Kathrine Skretting (63) ansatt som ny rektor ved Høgskolen i Lillehammer og Anna Linnea Ottosen (62) som rektor ved Høgskolen i Hedmark.  

Rektor ved Høgskolen i Bergen, Ole Gunnar Søgnen (62), har nettopp søkt jobben som rektor ved den nyfusjonerte Høgskulen på Vestlandet. Det samme har prorektor ved Høgskolen i Østfold, Stein Haugom Olsen (70).

Ved Høgskolen i Østfold er rektor Hans Blom 64 år, og det samme er rektor ved Norges handelshøyskole (NHH), Frøystein Gjesdal, (66). Marit Boyesen(65), rektor ved Universitetet i Stavanger, ble gjenvalgt for fire nye år i fjor. 

Av de Khrono har undersøkt er det Universitetet i Oslo med en snittalder i lederguppa på 59,6 år, som er eldst. NMBU i Ås kommer på andre plass med snitt på 58,9, Høgskolen i Østfold 58,6 og UiT Norges arktiske universitet, 58,1.

Blant de yngste ledergruppene finner vi ledergruppa ved Høgskolen i Molde med en snittalder på 50,6 og Høgskolen Stord/Haugesund 51,8 år.  

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Tveit: Tenkte ikke på alder

Rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Mari Sundli Tveit (bildet over) ble landets yngste universitetsrektor da hun ble valgt med stort flertall for tre år siden. Men sin unge alder til tross, er hun leder for en av de eldste ledergruppene i universitets- og høgskolesektoren. 8 av 12 personer i hennes ledergruppe er over 60 år.

— Vi er et erfarent team, sier rektor Mari Sundli Tveit, som nå er 42, men som var bare 39 år da hun ble valgt som rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås. 

— Jeg tenkte ikke på alder da jeg satte sammen ledergruppen min. Jeg letter etter brobyggere og de som kunne bygge en organisasjon sammen, sier hun, og legger til: 

— Alle krefter har gått til å løfte universitetet, og det har vi gjort med en ungdommelig glød, sier hun. 

Hun viser til at hun har hatt med en student i ledergruppen hele tiden. Det er også flere som har studenter i ledergruppen, men Khrono har ikke tatt med  disse i sin oversikt. 

— Men tror du at fordi du selv er relativt ung har du, om enn ubevisst, valgt eldre folk inn i ledergruppa? 

— Nei, dette tror jeg er helt tilfeldig, utover det at vi hadde en avtale om at visse områder skulle være representert i ledergruppen, sier hun. 

Alder er sekundært

— Jeg synes alder er litt sekundært, sier Tveit og forteller at hun stadig vekk selv blir konfrontert med sin unge alder. 

— Ikke minst blir jeg spurt om hvordan det er å lede professorer som er mye eldre enn meg. Men jeg fikk et veldig godt råd fra mannen min da jeg skulle stille til rektorvalg: Du må ikke snakke verken om kjønn eller alder, men om din erfaring, kompetanse og egenskaper, og det du kan bidra med.  Og det rådet fulgte jeg. For meg er det viktig hva jeg kan bringe til torgs som mitt eget, meg, sier Tveit. 

— Det å være leder av et universitet innebærer hele tiden å lede personer som både er flinkere og bedre enn meg selv, sier hun. 

Mari Sundli Tveit har allerede varslet at hun kommer til å søke en ny rektorperiode, men hun har ikke gjort seg opp noen mening om hva slags ledergruppe hun vil sette sammen hvis hun skulle få jobben. 

— Jeg er - og har vært - kjempefornøyd med den ledergruppen jeg har, sier hun til Khrono. 

Forsker: Ingen god seniorpolitikk

Førsteamanuensis, Trude Furunes (bildet), ved Universitetet i Stavanger, har forsket på  ledelse, aldersriktig ledelse,  seniorpolitikk og lederes holdning til eldre arbeidtakere.  (Aging at work, Age Management)

— Ja, det kan se ut som om det ikke er aldersdiskriminering og en god seniorpolitikk i akademia, men det er nok ikke en riktig slutning å trekke, sier hun til Khrono

— Akademia har et spesielt system for ledelse, tradisjonelt sett. Akademia er delt, du har de som ikke har gjort annet enn jobben sin, og så er det de som har stukket seg fram, tatt på seg verv og viser seg kompetente til ledelse, sier hun. 

Hun er ikke overrasket over at gjennomsnittsalderen i ledergruppene i akademia er høyere enn i næringslivet, for eksempel. 

— Mange i den generasjonen som har vært ledere i akademia en stund har hatt en sein karriere. Mange tok ikke doktorgrad før i godt voksen alder, sier hun og minner om at det tidligere ikke var like påkrevd å ha doktorgrad for å få fast stilling i akademia. 

— Det er noe som har kommet mer de siste årene, sier hun, men understreker også at man er midt i et generasjonsskifte nå, 68-generasjonen er på vei ut og over i pensjonistenes og emeritaenes rekker. 

— Men hva har alder å si for ledelse av universiteter og høgskoler? 

— Topplederne har jo andre folk med seg, og de må sørge for å ha med seg de rette for å få et bra team. På enkelte områder tidligere har faktisk ledelse gått på omgang, som på instituttledernivå blant annet, men nå finner vi mindre av det, sier hun.

Ingen frykt for alder

Men Furunes vil ikke trekke slutningen at fordi man har relativt høyere gjennomsnittsalder på ledelsen ved landets høgskoler og universiteter, så har de en god seniorpolitikk: 

— Nei, de bør ikke få kred for god seniorpolitikk i akademia. Seniorpolitikken er veldig ulik, både mellom institusjoner og internt på institusjonene. Fordelen med eldre og erfarne ledere er jo at de kjenner systemet de skal styre og de har en fartstid fra sektoren, sier hun. 

— Nå tenkte jeg mer på at å ikke bare rekruttere 35-40 pluss til ledelse i seg selv er et godt seniortiltak? 

— Vi ser at det ikke er noen frykt for alder i akademia, og relativt høy alder diskvalifiserer ikke for ledelse her. Det er andre ting som er viktig, som personlig egnethet og kompetanse, for eksempel, sier hun. 

— I enkelte bedrifter blir folk som runder 45 kalt inn til seniorsamtale, når er man per def senior?

— Man blir fort senior hvis man ikke skaffer seg faglig påfyll etter fylte 45. Men jeg vil definere senior til 58-års alder, sier Furunes. 

(Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm)

Stor utskiftning på NTNU

Ved landets største universitet, NTNU, sitter rektor Gunnar Bovim (56) på toppen, og er p.t. ett år yngre enn gjennomsnittet i sin egen ledergruppe. 

NTNU skal det nærmeste året rekruttere rundt 60 nye ledere. Det kommer også til å bli store utskiftninger i toppledelsen. Rektorstillingen er allerede lyst ut og sittende rektor Gunnar Bovim (56) har søkt om en ny periode. Begge viserektorstillingene, en i Ålesund og en i Gjøvik er også lyst ut, og en av dem besatt. Tidligere rektor ved Høgskolen i Gjøvik, Jørn Wroldsen (64) er nettopp ansatt i et åremål på fire år der.

Ved Ålesund trakk en av de yngste lederne i ledergruppa, Marianne Synnes (46), søknaden sin og stillingen er dermed lyst ut på ny og er under prosess. Prorektor for forskning, Johan Hustad (62), som snart har sittet to perioder som prorektor for innovasjon, blir NTNUs nye direktør for det tematiske satsingsområdet Energi og gir seg som prorektor så fort det er ansatt en ny. 

Bovim ikke tenkt alder

Prorektor for utdanning Berit Kjeldstad (snart 60) har også sittet i to perioder og kan ikke ansettes i en ny, og det samme har rektors stedfortreder og prorektor for forskning, Kari Melby (67). 

Rektor Gunnar Bovim har tidligere signalisert at han først og fremst har en ambisjon om å få en god miks i ledergruppen når det gjelder kjønn og etnisitet. NTNU krever nå at alle ledere skal ha likestillingskompetanse.  

— Men hva med alder? Tenker dere på det? 

— Alder har ikke vært et tema, men man skal ikke se bort ifra at vi kanskje skulle tenkt på det også? Vi skal fortsatt ivareta de tradisjonelle, vitenskapelige kompetansekravene som stilles til ledere i akademia, men mangfold er en dimensjon vi bør være mer oppmerksom på, sier Gunnar Bovim til Khrono.  

Verdens toppledere

Blant vestlige toppledere i 2011 var alderen synkende, ifølge The Economist, og hvis trenden fortsatte ville lederne være yngre enn aldersgjennomsnittet i befolkningen. Nå kan antakeligvis det forestående valget i USA, der de to presidentkandidatene er henholdsvis 70 og 68 år gamle, endre noe på dette. Obama var 47 da han ble valgt. Og i Storbritannia har Theresa May (60) tatt over for den 11 år yngre David Cameron, så kan hende er trenden i ferd med å snu.