-- Hvis Curt Rice er for «av-kolonialisering», hvorfor er han så ivrig på vegne av det engelske språk? Er det ikke den gamle kolonimaktens språk, spør Pål Veiden på OsloMet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
-- Hvis Curt Rice er for «av-kolonialisering», hvorfor er han så ivrig på vegne av det engelske språk? Er det ikke den gamle kolonimaktens språk, spør Pål Veiden på OsloMet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Veiden kritisk til rektor Rice' (av)kolonisering på OsloMet

Avkolonisering. Rektor Curt Rice ved OsloMet roser krav om avkolonisering av akademia, skriver Minerva. — Feil, sier Curt Rice. — Tøysete og Trump-nivå av Rice, mener Pål Veiden.

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

Avkolonisering

Den nye bevegelsen om avkolonisering av akademia spores tilbake til Sør-Afrika og University of Cape Town i 2015.

Da ble statuen av den britiske imperialisten Cecil Rhodes fjernet med heisekran etter en måned med protester fra både studenter og ansatte ved universitetet.

Statuen ble sett som et symbol på den institusjonaliserte rasismen ved universitetet.

Rhodes Must Fall-kampanjen ble etter hvert internasjonal og fikk sine versjoner både i Oxford og Harvard.

Ideologien og tanken om avkolonisering angriper grunntanken i all vitenskap: At det er mulig å komme frem til universelt gyldig kunnskap, mener kritikere.

Morgenbladet har erklært debatten om avkolonisering av akademia for død, etter SAIHs seminar for å avklare begrepene i debatten denne uka. Ifølge kulturavisen var det Tor A. Benjaminsen, samfunnsgeograf fra NMBU, som kom med en forklaring som alle kunne enes om: Avkolonialisering handler ikke om å forkaste en århundrelang vitenskapstradisjon, men om å undersøke hva som kan ha blitt neglisjert av andre tankesett.

Les også: Steile fronter om avkolonisering i akademia

Men debatten går likefullt høyt flere steder, både i Khronos kommentarfelt og på sosiale medier etter at SAIH i en resolusjon tok til orde for avkolonisering i april i år.

Rice roser avkolonisering?

Minervanett.no skrev torsdag denne uka at Oslomet-rektor roser krav om avkolonisering. Denne konklusjonen trekker nettstedet etter at rektor Curt Rice kommenterte Dag Herbjørnsruds kronikk i Khrono på Twitter:

«Nice essay in @AvisenKhrono this morning by @DagHerbjornsrud. An intelligent approach to the Norwegian discussion of «de-colonization» of academia actually requires some knowledge on the topic», tvitret Rice.

Alle utspill på denne skolen er ensidig venstreorientert og man løper etter populære holdninger.
Pål Veiden
Førsteamanuensis, OsloMet

Førsteamanensius og sosiolog ved OsloMet, Pål Veiden reagerer, ifølge Minerva på Twitter-meldingen til RIce.

— Jeg synes dette er tøysete og et Trump-nivå på debatten. De argumenterer akkurat som Trump, bare omvendt. Det er en komedie, men det er trist at rektor går ut på en slik måte, sier han til nettstedet og mener at rektor ikke burde komme med en slik uttalelse i en bestemt politisk retning.

— Alle utspill på denne skolen er ensidig venstreorientert og man løper etter populære holdninger, sier Veiden som fortsatt kaller OsloMet - storbyuniversitetet for Høgskolen i Oslo.

Problematisk avkolonisering

Veiden mener at bevegelsen for avkolonisering av akademia er problematisk.

Pål Veiden, OsloMet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Pål Veiden, OsloMet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

— Den gjør kvalitetskriteriene om til en slags kollektive kategori, hvor kvinne er bedre enn mann, svart bedre enn hvit og Afrika bedre enn Europa, sier Veiden, som selv innrømmer at pensumlisten han har satt opp i et valgkurs på engelsk, for eksempel, kun består av døde, hvite menn.

Ifølge Minerva karakteriserer Veiden seg som en høyreavviker ved OsloMet, men overfor Khrono modererer han seg selv til «en slags slapp liberaler».

Rice koloniserer OsloMet

Men han holder fast ved at han mener universitetet er venstrevridd og han har ytterligere en kritikk av rektor Rice:

— Hvis Rice er for «avkolonialisering», hvorfor er han så ivrig på vegne av det engelske språk? Er det et språk uten land og interesser og geografi? Er det ikke den gamle kolonimaktens språk,spør Veiden og mener at Rice' posisjon ikke helt henger på greip.

Pål Veiden har selv vært fast spaltist i Minerva.

Rektor Curt Rice selv, mener at Minerva ikke har dekning for tittelen på saken om at han roser avkolonisering av akademia.

— I Twittermeldingen min tok jeg ikke stilling til debatten, men mer hva slags form den bør ha. For dette er både en politisk og en faglig debatt. Så langt mente jeg at debatten hadde vært politisk, men jeg synes det var bra at det kom noen som Herbjørnsrud som kunne ta det vitenskapelige perspektivet på debatten, sier Rice, og han mener det er bra a debatten går i Khrono.

Rice kommenterer ikke Veidens poeng om at rektor selv koloniserer akademia og OsloMet med sitt engelske språk og universitetsnavn for eksempel.

Rice vil ikke mene noe

— Men at OsloMet er venstreorientert, som Veiden hevder, det er du enig i?

— Det er en påstand som krever vitenskapelig dokumentasjon, sier Rice.

— Men støtter du kravet om avkolonisering av høyere utdanning?

OsloMet-rektor Curt Rice. Foto: Siri Ø. Eriksen
OsloMet-rektor Curt Rice. Foto: Siri Ø. Eriksen

— Jeg har ikke tatt stilling til det, gjentar rektoren.

— En «avmaskulinisering» da? Som uttalt feminist er du vel for flere kvinner på pensum?

— Jeg vil ikke mene noe om dette, sier han.

Gjelder universitetets grunnverdier

En gruppe forskere ved Universitetet i Oslo; Jens Saugstad, Janne Haaland Matlary, Stig S. Frøland, Kjell Madsen, Reidun Sirevåg og Inger Nygaard Preus har reagert sterkt på resolusjonen og mener at avkoloniseringsideologien SAIH tar til orde for truer universitetene . De ber også om at ordningen med å betale en avgift (SAIH-tierne) via semesteravgiften må revurderes etter dette utspillet.

«Vi mener at vitenskapelig ansattes og studenters solidaritet først og fremst må gjelde universitetets grunnverdier. Selvsagt skal studentene oppøves til kritisk tenkning, men dette må skje uten ideologiske føringer fra noe hold, for eksempel i form av SAIHs krav om avdekking av påståtte 'skjeve maktstrukturer», skriver Saugstad og de øvrige UiO-ansatte i innlegget.

Saugstad er også intervjuet i Klassekampen om saken i sommer og er i samme avis blitt kritisert av Prio-forsker Ida R. Birkvad for sin arrogante holdning til spørsmålet.

Det var Klassekampen som startet mediedebatten om avkolonisering i sommer.

Rektoratene mener lite

Saugstad og hans medforfattere oppfordret også rektoratene ved landets universiteter til å redegjøre for hvordan de stiller seg til kravet om «avkolonisering av akademia», og avklare om de mener at særordningen med SAIH-tierne kan forsvares i lys av resolusjonen.

Rice vil heller ikke si hva han mener om sine rektorkollegers utspill i avkoloniseringsdebatten. Rektor Svein Stølen og prorektor Gro Bjørnerud Mo ved Universitetet i Oslo mente i et innlegg at man ikke burde bruke ordet avkolonisering i det hele tatt, men heller snakke om mangfold. Universitetsrektorene Anne Husebekk i Tromsø, Gunnar Bovim ved NTNU, Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen og Mari Sundli Tveit ved NMBU i Ås støttet SAIHs initiativ til debatt og mente at nye ideer truer ikke universitetene. Heller ikke disse fire brukte ordet avkolonisering.

Rektor Rice ønsker ikke å karakterisere innleggene til sine rektorkolleger heller.