Kommentar: Tove Lie
Satsing eller ikke satsing på flercampus var spørsmålet
Vi lytter til den som har skoen på, Gunnar Yttri.
Er det virkeleg slik at «flercampusuniversiteter spredt utover landet er prioritert på bekostning av de forskningstunge universitetene», Khrono?
Ansv. redaktør, Khrono
Kommentaren er en meningsytring og står for forfatterens egen regning.
Kommentaren er en meningsytring og står for forfatterens egen regning.
Spørsmålet over kommer fra Gunnar Yttri, rektor ved Høgskulen på Vestlandet. Han har festet seg ved en setning i et avsnitt i min kommentar Blir det fortsatt stø Sp-kurs med Ap alene i regjering?
I kommentaren, som på førstesiden av avisen hadde tittelen: Det er et ingen sorg å spore i akademia over at Senterpartiet har forlatt regjeringen, viser jeg til hva kritikere har ment om Senterpartiets innsats i Kunnskapsdepartementet, gjengitt i følgende avsnitt:
«Kritikere har ment at den avgåtte regjeringen har brukt høyere utdanning og forskning som en salderingspost i budsjettene, at distriktspolitikk og kortsiktige markedsrettede utdanninger har styrt prioriteringene framfor kvalitet, kunnskap og langsiktighet. Flercampus-universiteter spredt utover landet er prioritert på bekostning av de forskningstunge universitetene.»
Dette er altså ikke noe Khrono eller undertegnede mener, men er oppsummert fra saker og uttalelser fra ulike kilder i avisen.
For å begynne med starten: I Hurdalsplattformen, som har vært den forrige — og fortsatt er den nye — Støre-regjeringens styringsplattform, er distriktene i fokus også når det gjelder høyere utdanning.
— Det er jo nesten en ren distriktspolitisk plattform, som er veldig preget av Senterpartiets interesser, sa førsteamanuensis ved NTNU, Arve Hjelseth, til Khrono da plattformen ble presentert i 2021.
Der kom det fram at regjeringens satsing blant annet var å:
- Stille tydeligere nasjonale krav til universitet og høgskoler om regionalt nærvær for å styrke det desentraliserte tilbudet og møte regionale kompetansebehov, gjennom oppdragsbrev og utviklingsavtaler.
- Gjennomgå finansieringssystemet slik at det fremmer det breie samfunnsoppdraget til lærestedene, ivaretar en desentralisert struktur og bidrar til bedre studiekvalitet og livslang læring.
Ap og Sp ville også blant annet ifølge Hurdalsplattformen «bidra til å kompensere merkostnader for flercampus-institusjoner», de varslet en stortingsmelding om profesjonsutdanningene og en reform for desentralisert utdanning.
Det er sannsynligvis krevende regnestykker å lage over hvem som har fått forholdsmessig mest og minst i akademia under Senterpartiets tid i regjering. Ikke minst fordi det har handlet om at alle skulle få mindre, at» festen er over» og at høyere utdanning og forskning ikke har vært noen synlig satsing i fellesskapet i den rødgrønne regjeringa.
En gjennomgang Khrono laget i 2024 i forbindelse med eksstatsråd Hoels krav om at universitetene og høgskolene skulle tilbake til 2019-nivå, viste at de tre universitetene som har hatt det tøffest budsjettmessig de siste fem årene, var de største og eldste universitetene: NTNU, Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Bergen (UiB).
I samme sak begrunner rektor Yttris kollega fra HVL, avgått statsråd og professor Oddmund Hoel regjeringens budsjettprioriteringer og Khronos tall slik:
— Kompetansemangelen er størst i distriktene, både i næringsliv og offentlig sektor. Derfor har vi styrket flercampusinstitusjonene og utdanningstilbudene som treffer der behovet er størst.
Gjennomgangen viste også at fire av fem statlige høgskoler relativt sett har fått økte budsjetter. Totalt utgjorde veksten 2,52 prosent. Høgskolen i Innlandet hadde størst vekst, Samisk høgskole var den eneste med relativt budsjettkutt.
De fem høgskolene hadde totalt 590 flere årsverk, Høgskolen i Innlandet og Høgskulen på Vestlandet med størst vekst med henholdsvis 237 og 251 flere årsverk i 2023 sammenlignet med 2019.
Den såkalte Vinst-alliansen, som består av de fire flercampus-institusjonene Høgskulen på Vestlandet og universitetene i Innlandet, Nord og Sørøst-Norge, har siden de fant sammen i 2023 hatt store forventninger til den avgåtte regjeringens prioritering av flercampus-institusjonene. Til budsjettet i 2024 forventet de 400 millioner kroner i påplussing til sine institusjoner, men så mye penger kom aldri. Resultatet ble 200 millioner som måtte deles med flere andre utdanningsinstitusjoner.
Avgått statsråd for forskning og høyere utdanning, Oddmund Hoel, oppsummerer i Khrono at denne flercampussatsingen er noe av det han er mest fornøyd med etter tre og et halvt år på toppen av Kunnskapsdepartementet, som statssekretær og statsråd.
Kompetansemangelen er størst i distriktene, både i næringsliv og offentlig sektor. Derfor har vi styrket flercampusinstitusjonene og utdanningstilbudene som treffer der behovet er størst
Oddmund Hoel, 23.08.2024
— Det er mye vi har fått til, men jeg vil trekke fram desentralisering. Her har det skjedd en solid kursendring, og kompetansebehovene i distriktene blir tatt mer på alvor nå, sier Hoel.
Det finnes selvfølgelig også noen i akademia som synes at Senterpartiets utgang fra regjeringen er trist. Dosent ved Høyskolen Kristiania, Elin Ørjasæter, er en av dem. Hun har skrevet innlegg sammen med tre medlemmer i Senterpartiet: professor Kåre S. Fuglseth ved Nord universitet, universitetslektor Nuno Marques ved OsloMet og professor Reidar Aasgaard ved UiO.
De gjør det alle klart at det ikke er noen felles dom eller ettermæle i akademia etter Senterpartiet i kunnskapspolitikken.
Så langt har Senterpartiet selv, via Oddmund Hoel, og noen akademikere fra Sp, oppsummert at de er særs fornøyde med partiets distrikts- og flercampussatsing. Jeg håper likevel dette var sånn noenlunde svar på spørsmålet til flercampusrektor Gunnar Yttri.
Vi lytter til den som har skoen på.
