Debatt ansatte ved barnehagelærerutdanningen ved oslomet

Sangens plass i skolen må styrkes, ikke svekkes

Vi må stå sammen for å inspirere til mer sang for å bygge broer mellom generasjoner og kulturer og styrke forholdet til vår felles globale kulturarv, skriver innleggsforfatterne.

Sang og musikk har spilt og spiller fremdeles en sentral rolle i politisk, religiøst og sosialt liv, og sang er en menneskelig aktivitet som er støttet og satt pris på i alle samfunn, poengterer syv ansatte ved barnehagelærerutdanningen ved OsloMet.
Sang og musikk har spilt og spiller fremdeles en sentral rolle i politisk, religiøst og sosialt liv, og sang er en menneskelig aktivitet som er støttet og satt pris på i alle samfunn, poengterer syv ansatte ved barnehagelærerutdanningen ved OsloMet.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I Statsbudsjettet for 2021 svekker regjeringen sangens viktige rolle i skole og barnehage når de kutter støtten til ordningene Syngende skoler og Skolenes sangdag. Som en del av det musikkfaglige miljøet ved barnehageutdanningen ved OsloMet er vi bekymret for at dette ytterlige kan svekke sang og musikk som kulturbærere, ytringsform og kilde til utvikling av kreative evner.

Det er godt dokumentert i forskning at sang er viktig for tilhørighet og deltakelse i samfunnet. Særlig viktig er dette for barn og unge, som er avhengig av tilhørighet og inkludering for å ha en god oppvekst. Når barn synger sammen, kan de få bedre selvtillit og oppleve sterkere tilhørighet og inkludering i klassen. Sang bidrar til samhold og felles opplevelser som kan føre til livsmestring og bedre læringsmiljø. Men forskningen viser også at sangen er på tilbakegang i skole og barnehage, blant annet fordi pedagogene ikke selv føler tilstrekkelig trygghet til å synge med egen stemme.

Syngende skoler og Skolenes sangdag er to ordninger fra Krafttak for sang og Musikk i skolen som på en ypperlig måte inspirerer til, og senker terskelen for, å synge. Ordningene gjør det enkelt for skoler å integrere sang i sin pedagogiske virksomhet, og kompetansebyggingen som skjer hos lærere gjør det mulig å fornye og verne om våre felles sangskatter og å bidra til at barna kan ta dette videre. Grunnbevilgningen til disse tiltakene, som nå står i fare for å falle bort, er derfor en liten pris å betale for et stort og viktig resultat – en videreføring av vår kulturarv.

Hvor viktig sangen er for samfunnet ble helt tydelig under korona-nedstengingen i mars. Da spilte sang og musikk en viktig rolle. Sang ble både en trøst og en vitamininnsprøyting for mange i denne tiden og på sosiale medier florerte muligheter til å synge sammen. Skoler og barnehager brukte sang som samværsform for å motivere og inspirere barn i en vanskelig tid. Mange av tiltakene ble drevet nettopp av Krafttak for sang og Musikk i skolen.

Sang og musikk har spilt og spiller fremdeles en sentral rolle i politisk, religiøst og sosialt liv, og sang er en menneskelig aktivitet som er støttet og satt pris på i alle samfunn. De milliardene som Kulturdepartementet nå deler ut til musikk-Norge som kompensasjon til en bransje som plutselig mistet livsgrunnlaget, er et bevis på forståelsen av musikkens og kulturens plass i samfunnet – som noe som definerer oss og gir oss fellesskap.

Barn har, gjennom FNs barnekonvensjon, rett til kulturelle og kunstneriske aktiviteter (art. 31), til å si meningen sin og bli hørt (art. 12) og til å ytre seg (art. 13) (FNs barnekonvensjon 1989). Også regjeringens Kulturmelding (Meld. St. 8, 2018-2019) fremhever dette - barn og unge skal få møte kunst- og kulturuttrykk som representerer et mangfold av erfaringer for blant annet å bidra til kulturell inkludering: «Alle barn og unge skal ha tilgang til eit kulturtilbod med høg kvalitet, aktualitet og relevans, og få høve til å delta og utfalde seg i eit fritt og uavhengig kulturliv». Å styrke sangens plass i norsk skole er et viktig skritt i denne retningen. Hvis derimot barn ikke får møte sang og musikk, mangfoldige musikkinntrykk og får et grunnlag for selv å uttrykke seg gjennom sang og musikk, slik de får med tiltak som Syngende skoler og Skolenes sangdag, fjerner man et grunnlag for dette viktige målet.

I 2017 ble sang tatt ut av læreplaner og rammeplaner, og mange fagmiljøer ropte varsku, men daværende kunnskapsminister Henrik Asheim forsikret alle om at sangens plass ikke skulle bli glemt. Har regjeringen glemt denne forsikringen? Politikerne må sørge for at det blir lettere, ikke vanskeligere, å være sammen om sang – som egenaktivitet og som en felles aktivitet, slik Syngende skoler og Skolenes sangdag legger så godt til rette for.

Vi må stå sammen for å inspirere til mer sang for å bygge broer mellom generasjoner og kulturer, styrke forholdet til vår felles globale kulturarv, og gi barn mulighet til å delta og utfolde seg i et fritt og uavhengig kulturliv. Vi ber regjeringen våkne og styrke sangens plass i skole og barnehage.

Powered by Labrador CMS