kontaktkonferansen
Sandra Borch om mangel på folk: — Dette er alvorlig
I 2024 forventer regjeringen at universitetene tilpasser tilbudet sitt bedre samfunnets behov, sa Sandra Borch i sin tale til lederne i sektoren.
Kompetansemangel var et sentralt temaet da forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) snakket til ledere i kunnskapssektoren under den årlige Kontaktkonferansen til Kunnskapsdepartementet.
— Fra nord til sør forteller ordførere, rektorer og næringsliv om at de allerede mangler folk. De forteller at de mangler blant annet lærere, helsearbeidere og ingeniører. Samtidig vet vi nærmere 700.000 voksne nordmenn står utenfor arbeidslivet og utdanning, sa Borch i konferansesalen på hotellet på Lillestrøm.
Hun fortsatte:
— På flere av høgskolene og universitetene jeg har besøkt rundt om i landet, får de ikke fylt opp plassene til sykepleier- og lærerutdanningene. Vi har altså både lærermangel og ledige studieplasser, men ikke folk. Og dette er ikke hvilke som helst folk: Det er de som skal utdanne ungene våre og hjelpe oss når vi blir syke. Hva betyr denne bemanningskrisen for oss alle? Hva betyr det for de små plassene som trenger gode lærere for ungene sine? Dette er alvorlig.
Andre statsråder bekymret
Hun sa at hun har blitt kontaktet av flere andre statsråder som er bekymret for rekrutteringen til sine sektorer.
— Det viser at hele samfunnet rammes av kompetansemangel og mangel på folk. Og kunnskapssektoren står midt oppi det. Vi som er her i dag — både dere og jeg, vi kjenner på dette. Vi kjenner ansvaret på våre skuldre.
Sandra Borch sa blant annet at hun forventet at utdanningsinstitusjonene blir flinkere til å tilpasse sine studietilbud til det samfunnet har behov for.
— I 2024 forventer regjeringen at universitetene og høyskolene tar en tydeligere rolle når det gjelder å dimensjonere og tilpasse studietilbudet til kompetansebehovet i samfunnet, sa hun.
— Vi forventer også at universiteter og høgskoler prioriterer rekruttering til lærer-, helse- og sosialfagutdanningene. Utdanningene skal ha høy kvalitet, være tett koblet til praksisfeltet og tilbys i hele Norge, sa Borch.
Fortalte om regjeringens planer
I talen sin fortalte statsråden også om regjeringens planer for året.
— I løpet av de neste månedene skal jeg legge fram to av de viktigste politiske dokumentene for oss i denne perioden, sa hun med henvisning til de kommende stortingsmeldingene om opptakssystemet og profesjonsutdanningene.
Regjeringen skal legge om opptakssystemet for høyere utdanning. Et utvalg foreslo i 2022 blant annet å fjerne alle tilleggspoeng og fjerne muligheten til å forbedre karakterer.
— Vi har
stilt oss spørsmålene: Er det riktig at ungdom bruker årevis på å ta opp fag og
samle poeng før de kommer i gang? At vi stenger døra for motiverte søkere til
sykepleier- og lærerutdanningene, samtidig som studieplasser står tomme?
Stemmer kartet med terrenget? spurte statsråden.
— Jeg er opptatt av at vi tar innover oss alvoret i samfunnsutfordringen kompetansemangel. Og jeg er opptatt av at opptakssystemet skal brukes til å fordele studieplasser, ikke løse en rekke andre oppgaver, fortsatte hun.
I profesjonsmeldingen vil regjeringen ta grep for å gjøre utdanningene mer profesjonsnære, sa statsråden. Hun viste til at fagpersoner har kritisert blant annet sykepleierstudiet for å være for teoritungt.
Borch snakket også om den nye universitets- og høgskoleloven, som Stortinget skal vedta denne våren. I sitt forslag har regjeringen blant annet foreslått å stramme inn regelverket for bruk av midlertidige ansettelser.
Midlertidighet: Strammer inn
— Midlertidighet er fortsatt et stort problem i sektoren, som alle ledere i denne sektoren må ta på stort alvor. Når en ny lov nå er på trappene, forventer vi i Kunnskapsdepartementet at institusjonene tar ansvar for gjennomgå sitt eget regelverk og behovet for oppdatering, sa Borch.
Hennes forgjenger Ola Borten Moe har tidligere uttalt at han forventet at midlertidigheten ved universiteter og høgskoler kommer på nivå med resten av arbeidslivet i løpet av denne stortingsperioden.
Regjeringen er også i gang med stortingsmelding om forskningssystemet, der Forskningsrådets framtidige rolle vil være sentralt. Et sterkt og uavhengig Forskningsråd er helt avgjørende, sa Borch.