statistisk sentralbyrå

De fleste lærere og sykepleiere bor i hjemfylket etter studiene

Ny rapport fra Statistisk sentralbyrå trekker fram betydningen av desentral utdanning.

Ny SSB-rapport viser at studenter har tendens til å bli der de studerer, og særlig gjelder dette blant annet lærerstudenter. Her er studenter ved grunnskolelærerutdanning USN-Studiesenteret Midt-Troms.
Ny SSB-rapport viser at studenter har tendens til å bli der de studerer, og særlig gjelder dette blant annet lærerstudenter. Her er studenter ved grunnskolelærerutdanning USN-Studiesenteret Midt-Troms.
Publisert Oppdatert

— Vi trenger mange flere som kan jobbe i skoler, barnehager og helse- og sosialtjenestene. Rapporten peker på at det å ha høyere utdanningstilbud nært der folk bor er helt avgjørende for at vi skal kunne gi gode tilbud over hele landet. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å gi enda flere tilgang til desentraliserte utdanninger, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

Fakta

Her er hovedfunnene fra den nye SSB-rapporten

  • To og fem år etter endt utdanning var tre av fire barnehagelærere bosatt i samme fylke som de vokste opp. Blant barnehagelærere fra Hordaland bodde 90 prosent i hjemfylket etter studiene.
  • Seks av ti med lærerutdanning var bosatt i oppvekstfylket sitt. Størst andel som vokste opp i og fullførte utdanningen sin i samme fylke, finner vi i universitetsfylkene Hordaland, Sør-Trøndelag og Oslo.
  • Halvparten av alle sykepleiere tok utdanningen i hjemfylket, mens seks av ti bodde i hjemfylket etter at de var ferdige med å studere. Hordaland beholdt 85 prosent av sine lokale sykepleiere.
  • Flere enn fire av ti som fullførte sosialarbeiderutdanning studerte i hjemfylket, men etter at de var ferdige, var 70 prosent bosatt i hjemfylket.
  • Profesjonsstudiene i medisin og psykologi, med få kandidater og studiesteder, har annerledes bevegelsesmønster enn de større gruppene. Dette kommer av at relativt få kan ta utdanningene i eget fylke.
  • Nyutdannede leger bosetter seg i større grad enn andre ferdigutdannede over hele landet, mens mange psykologkandidater bosetter seg i Oslo.

Kilde: SSB/ Kunnskapsdepartementet

Statistisk sentralbyrå (SSB) har brukt registerdata til å kartlegge hvor alle som fullførte en barnehagelærer-, lærer-, sykepleier-, sosialarbeider-, psykologi- og medisinutdanning i 2014/15 studerte, og hvor de bodde to og fem år etterpå, sett i sammenheng med stedet de vokste opp. Til sammen 15.658 ferdigutdannede var med i utvalget.

SSB skriver om rapporten at kartleggingen tar sikte på å belyse i hvilken grad desentralisert høyere utdanning fører til at kandidatene fullfører sin utdanning på oppvekststedet eller i nærområder.

SSB: — Desentral utdanning har betydning

«I tillegg søkes svar på spørsmålet om utdannede personer bosetter seg på, og dermed tilfører høy kompetanse til oppvekststedet etter endt utdanning. Avstand til høyere utdanningsinstitusjoner synes å være viktig i valg av type utdanning og studiested. Avstand til høyere utdanningsinstitusjoner kan også påvirke kandidatenes valg av bosted etter endt utdanning», skriver SSB.

— Desentralisert høyere utdanning synes å bidra til at en betydelig andel av velferdskandidatene innenfor barnehagelærer-, lærer-, sykepleier- og sosialarbeiderutdanning fullførte sin utdanning i nærområdet, trekker SSB fram i sin omtale av egen rapport.

De legger til at dette også kan ha hatt betydning for at de fleste kandidatene innenfor nevnte utdanninger var bosatt i det samme fylket de vokste opp i. Blant disse var det størst andel, tre av fire, barnehagelærer-kandidater som var bosatt i oppvekstfylket etter endt utdanning.

Flertallet av dem som ikke var bosatt på oppvekststedet etter endt utdanning, bosatte seg i mer folkerike og sentrale områder, først og fremst i universitetsbyene, og oftest i Oslo.

Strand: — Utdanningstilbudet må spres

Marit Knutsdatter Strand er utdanningspolitisk talsperson for Senterpartiet.

— SSB-rapporten publisert i dag viser at de som utdanner seg til blant annet sykepleier, lærer, barnehagelærer og psykologi i nærheten av hjemstedet sitt, de blir værende og boende også, understreker Strand i en første kommentar.

Hun legger til:

Marit Knutsdatter Strand, utdanningspolitisk talsperson for Senterpartiet.,
Marit Knutsdatter Strand, utdanningspolitisk talsperson for Senterpartiet.,

— Rapporten forsterker et inntrykk vi har hatt over tid, nemlig at sammenhengen mellom hvor utdanningen blir tilbudt og hvor studentene velger å bosette seg er sterk. Vi ser at denne sammenhengen er særlig sterk for viktige profesjoner som lærere, sykepleiere og leger. Dette er jo også profesjoner som man har mangel på flere steder i landet. Dette understreker igjen behovet for å bygge ut utdanningskapasiteten rundt i hele landet.

Hun trekker fram at det er en alvorlig kompetansemangel flere steder i landet, og utlyste stillinger står tomme altfor mange steder.

— Utdanningstilbud må spres slik at folk har bedre tilgang på høyere utdanning i hele landet, slik at flere får mulighet til å etablere seg der de ønsker framfor å bli etablert der utdanningstilbudet er, sier Strand.

Strand trekker fram at regjeringen har varslet et nasjonalt løft for både desentralisert høyere utdanning og kompetanse i hele landet, og er i gang med blant annet reetablering av studiested Nesna og bedre finansiering av desentraliserte studietilbud.

Høyre: — Må kombinere tilbud

Kari-Anne Jønnes har ansvar for forskning og høyere utdanning i Høyres stortingsgruppe.

— Det er viktig at det finnes et godt utdanningstilbud over hele landet. Solberg-regjeringen la i 2021 frem en egen strategi for desentralisert og fleksibel utdanning ved fagskoler, høyskoler og universiteter. Strategien la grunnlaget for mer fleksibilitet og tilgang til utdanning uavhengig av bosted og livssituasjon, framhever Jønnes.

Hun er derimot ikke enig med Stand.

— Støre-regjeringens første grep for å styrke utdanning i distriktene vitner om en gammeldags tenkning om at utdanning må skje et fysisk sted. Utdanning er en aktivitet, ikke en institusjon eller et bygg. Vi trenger en god kombinasjon av fysiske læresteder med brede kompetansemiljøer og langt flere digitale og modulbaserte tilbud, mener Jønnes.

Hun trekker også fram at man i større grad må legge til rette for at et mangfold av opplæringstilbud ikke er fysisk bundet til et bygg på et spesifikt sted.

— Det er et stort kompetansebehov over hele landet, men behovet for gode lærere, sykepleiere og fagarbeidere av alle slag dekkes ikke ved å motarbeide universitet, høyskoler og fagskoler når de bygger sterkere fagmiljøer tilpasset fremtidens behov og muligheter. Tvert imot, regjeringens iver etter å opprettholde alle eksisterende studiesteder vil fortrenge nytenkning og binde opp budsjettmidler, understreker Jønnes.

Endringslogg

18.02.2022, kl. 17.45: Kommentarer fra Høyre lagt inn.

Powered by Labrador CMS