arktis

Stor kongress i nord.— Vi må legge ein plan for samarbeid med Russland

Opp mot 1500 forskarar frå alle arktiske nasjonar er venta til Bodø — minus Russland. Derifrå kjem berre etterretningsagentane.

— Vi må ikkje tru at alle russarar er skumle, seier Grete Hovelsrud. Ho var med på å etablere kontakt med russiske forskarar på 1990-talet. No opplever ho at døra til Russland igjen er lukka.
Njord V. Svendsen
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

Bodø (Khrono): Nordlandsbyen er i vinden for tida, på meir enn den gamle, bokstavelege måten.

Det nærmar seg 1000 påmelde forskarar, studentar og ambassadørar til Arctic Congress Bodø 2024. To store forskingskongressar har slått seg saman. I tillegg kjem politikarar, diplomatar og næringslivsfolk. Det skjer samstundes som byen er europeisk kulturhovudstad. 

På programmet for kongressen (29. mai-3. juni) står ungdom, klima og miljø, og ikkje minst urfolk. 

— Dette kjem til å bli veldig bra, seier Grete Kaare Hovelsrud, som held i dei fleste trådane i arrangementet.

Det er ikkje til å komme ifrå at kongressen vil bli prega av dei som ikkje kjem:

Institusjonelt forskingssamarbeid — nesten utan unntak — vart lagt på is etter Russlands invasjon i Ukraina for meir enn to år sidan.

FAKTA

Arctic Congress 2024

  • Går av stabelen i Bodø 29. mai – 3. juni. 
  • Består av tre arrangement som blir sydd saman til eitt. Bak står Arctic Social Sciences Association (ICASS), University of the Arctic (eit nettverk av universitet) og High North Dialogue.
  • Kongressen samlar fagfolk, næringsliv, urfolk, studentar og diplomatar. Blant temaene er klima og miljø, berekraftig økonomisk utvikling og urfolk/folk i nord.
  • Nordlandsforskning og Nord universitet er vertskap.

— Det er dødt, og sånn kan det ikkje fortsetje, seier Hovelsrud.

— Vi må legge ein plan for å samarbeide med Russland.

Mister halve Arktis

Hovelsrud er klima- og polarforskar, frå den samfunnsvitskapelege leiren. Den meritterte sosialantropologen er leiar for International Arctic Social Sciences Association (IASSA). Ho er også president for Norges Vitenskapsakademi for polarforsking. Tidlegare har ho vore med i FNs klimapanel.

Til dagleg er ho på Nordlandsforskning, der ho er forskar — ei stilling ho kombinerer med professorat på Nord universitet og bistilling på CICERO.

Ho har sjølv hatt samarbeid med russiske kollegaer.

— Eg og min generasjon har opplevd å kunne begynne å samarbeide med russarane på 1990-talet. Vi har tatt samarbeidet med Russland for gitt i 30 år. Og så, plutseleg, er døra stengd.

Nokre få kjem framleis frå Russland, men dei er unntaka, og finansiering av russiske forskarar i Noreg er ikkje aktuelt.

Noreg opnar for direkte kontakt mellom forskarar, men dette skjer i svært liten grad i dag, er Hovelsruds inntrykk. Russisk kontroll med eigne forskarar og faren det fører med seg å samarbeide med kollegaer i vest, gjer det vanskeleg.

Hovelsrud trur tomrommet etter Russland blir ein snakkis under kongressen.

I eitt av panela er det nettopp kva som skjer med forskinga — utan Russland — som er spørsmålet. I panelet vil det sitje russiske forskarar som bur i Vesten, og norske, amerikanske, canadiske og finske forskarar som kjenner Russland frå innsida.

— Utan russarane mister vi informasjon om halve Arktis, seier Hovelsrud, og let fingeren fare over Beringstredet på kartet ho har hengande over kontorpulten.

— Det som skjer er eit alvorleg tap for forskinga, og kjem til å skade oss i mange år framover. Vi manglar tilgang til Polhavet, vi manglar data, vi manglar ein heile masse. Og kva vil skje med tilliten? Vil vi klare å stole på kvarandre etterpå? Eg veit ikkje, seier ho.

Det er derfor ho saknar ein plan.

Passeleg paranoid

— Sjølv om det i prinsippet ikkje er noko i vegen for å samarbeide med enkeltforskarar, veit vi ikkje heilt korleis vi skal gjere det, korleis vi kan gå fram. Det finst ingen retningslinjer eller plan, i alle fall ikkje som eg har sett. Derfor blir det heller ikkje brukt energi på det.

Hovelsrud meiner ikkje at vi skal legge ein plan for å opne slusene no, medan Putins invasjonskrig slett ikkje viser teikn til å spakne.

— Men når denne krigen er over, og det håpar vi jo at han blir snart, så må vi på eitt eller anna vis ta opp igjen samarbeidet. Det må vi vere førebudde på, tenke over og vere mentalt innstilte på.

Inntil vidare handlar det om å vere akkurat passeleg paranoid.

Det er truleg spionsaka i Tromsø den beste illustrasjonen på. Den spionmistenkte gjesteforskaren vart først avvist ved Nord universitet, då han søkte jobb der. 

— Vi må vere forsiktige, og skeptiske på ein sunn måte. Vi må vere forsiktige med kva vi deler. Dersom eg vart kontakta av ein eller annan forskar frå Russland no, ville eg nok lurt på kor denne personen eigentleg høyrer til. Fordi eg veit kva slags press kollegaene våre i Russland er under. Eg vil ikkje ha gått inn i ein ny relasjon med ein russisk forskar i dag.

Hovelsrud er rask med å understreke at det er viktig å hugse at folk og forskarar flest er uskuldige. Det finst mange både russiske og ukrainske namn på kontordørene her i nord, særleg på naboinstitusjonen Nordområdesenteret, nokre korridorar unna Nordlandsforskning.

— Vi slår ring om dei, både ukrainarar og russarar. Vi må ikkje tru at alle russarar er skumle. 

Hei, hei, agent!

Hovelsrud reknar med at etterretningsagentane er på plass i Bodø, og at dei truleg kjem til Bodø, når forskarane strøymer frå flyplassen og inn til dei fullbooka hotella i byen i slutten av mai.

Dei har vore der før, av og til synlege, andre gonger usynlege.

Svalbard ligg midt i det geopolitiske smørauget. Universitetssenteret på Svalbard er største arbeidsplass i Longyearbyen.

— Det minner meg om Svalbard på 1980-talet, då eg budde der. KGB sat alltid i eit hjørne på stamkafeen, den eine puben der oppe på den tida. Vi visste jo alle kven fyren var. Han tok bilde av oss, og sånn var det berre. «Hei, hei», liksom. Vi var opplærte til å ikkje stole på russarane. Og no er vi der igjen. Det er veldig trist.

I tillegg til IASSA International Arctic Social Sciences Association, er University of the Arctic (eit nettverk av universitet) og High North Dialogue involvert. Det siste er normalt ein årleg konferanse som Nordområdesenteret arrangerer i Bodø.

Sidan Noreg har hatt formannskapet i Arktisk Råd, var planen å legge rådsmøtet til kongressen. Men etter invasjonen, midt under planlegginga av konferansen, vart Arktisk råd sett på pause (I juni 2022 blei prosjekt i Arktisk råd tatt opp igjen, utan russisk deltaking).

I Bodø stiller ambassadørar frå både ikkje-arktiske og arktiske nasjonar, med unntak for Russland, i panelsamtalar. 

— Vi må håpe at det blir mogleg å reetablere kontakt med Russland og russiske forskarar, seier Hovelsrud.

— Vi må tru på at det skal opne seg, igjen.



arktis nordområdene nordlandsforskning russland nord universitet grete hovelsrud forskningssamarbeid bodø nordområdesenteret nyheter arctic congress 2024
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Powered by Labrador CMS