Får kritikk for å bannlyse norsk i forskningsartikler

Rektor Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus er amerikaner og lingvistikkprofessor. I et større intervju i sist nummer av Morgenbladet under tittelen Ut med norsken! mener han at forskningsartikler på norsk bør bannlyses. 

— Å si at vi bør bannlyse forskningsartikler på norsk er en ekstrem påstand, men den kan forsvares. Forskning er per definisjon internasjonal. Hvis man skriver på norsk, melder man seg ut, sa Rice i Morgenbladet.

— Norske forskere skal være så synlige som mulig i sitt internasjonale forskningsmiljø, og det oppnår man ikke på norsk, sier Rice til avisen.

Amerikansk forhold til norsk?

Professor i internasjonale studier på Høgskolen i Oslo og Akershus, Anders Breidlid, publiserer mest på engelsk. Han er likevel overrasket over at rektor Rice vil «bannlyse» norsken.  

— 99 prosent av det jeg publiserer er på engelsk, og noe på spansk, og jeg skriver primært på engelsk  for å nå ut til de gruppene det angår, sier professor i internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Anders Breidlid (bildet over)

Han reagerer likevel på rektor Curt Rice’ utspill om at alle bør publisere på engelsk. 

— Hans utspill skyldes kanskje at han er amerikaner, og dermed har et noe annet forhold til norsk enn hva vi nordmenn har.  Jeg mener at det er uhyre  viktig å opprettholde den norske skriftkulturen og fagterminologi på norsk. Og der har norske forskere en viktig oppgave. Hvis alle bare skal publisere på engelsk vil jo det norske språket bli fattigere etterhvert, sier Breidlid som også  er redd for at studenter blir fremmedgjort hvis de kun skal forholde seg til engelsk. 

— Man bør ikke slutte med publisering på norsk, men gjøre begge deler - både norsk og engelsk, sier Breidlid. 

Han understreker også at han sier dette som en provokasjon for å få norske forskere til å diskutere problemstillingen. Og det har han tydeligvis lyktes med. 

«Akademisk tunnelsyn»

NRKs Dagsnytt18 tok debatten sist fredag, debatten går på sosiale medier og tirsdag forsvarte Dagbladet på lederplass norsken: «Kravet om språklig ensretting av forskningen bygger på et akademisk tunnelsyn. Forskningen ved våre universiteter og høyskoler skal tjene hele samfunnet, og må derfor være bredt tilgjengelig. Ikke minst for dem som skal nyttiggjøre seg resultatene profesjonelt eller praktisk», skrev Dagbladet om rektor Rice-utspillet.

Det er ikke lett å finne debattanter som er enige med Rice. 

Jusprofessor på barnevernsutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Elisabeth Gording Stang, skriver på sin åpne facebookprofil i sakens anledning:

«Tja, Curt Rice, du sier at hvis man skriver på norsk melder man seg ut (av hva?). Jeg tror at hvis vi slutter å skrive forskningsartikler på norsk, melder vi _de andre_ ut! De som har behov for vår forskning for å utvikle sin yrkespraksis. Her er det ikke et enten eller, men et både og. Hvis jeg bare skrev på engelsk, ville min forskning være meningsløs. Forøvrig er rettsvitenskap blitt et meget internasjonalisert forskningsfelt, selv om mange ikke tror det. Men enkelte rettsområder krever publisering _også_ på norsk hvis forskningen skal bli meningsfull og ha et minimum av samfunnsverdi».

Blir provosert

Hun følger også opp med at hun blir provosert over at det i artikkelen i Morgenbladet også snakkes reduserende om forskningsformidling til praksisfeltet.

«Dette er jeg lei av, det er underkjennende overfor formidling som sådan. Som om praksisfeltet, og samfunnet ellers, kan klare seg med (ikke-meritterende og ikke-tellende) artikler i såkalte ‘fagblader’. Så jeg skal liksom prioritere en engelsk tidskriftartikkel (nivå 2 helst), skrevet for en håndfull barnerettsprofessorer som jeg aldri vil møte, framfor en forskningsartikkel om ny utvikling i rettspraksis i barnevernsaker, rettet mot et norsk barnevern som ‘står i brann’ og har et skrikende behov for juridisk kunnskap? Nei, det trigger et opprørsbehov i meg», skriver Stang, som sier at hun gjerne kan publisere på engelsk innimellom, men hun mener at praksisfeltet trenger vitenskapelige forskningsartikler i ordentlige tidsskrifter (ikke bransjeblader).

Professor emeritus Einar-Arne Drivenes ved UiT skriver i samme debatt-tråd: «Jeg kjenner Curt Rice som en nyansert og reflektert akademiker, ikke minst derfor er jeg så forbausa at han holder fast på standpunktet ‘at det skal mye til for å forsvare å skrive en phd.avh på norsk’».

Norsk i pensumbøker

Rice svarer Gording Stang: «Gode kollega Elisabeth, Jeg har vært tydelig hele veien i denne debatten om at formidling på norsk er veldig viktig. Jeg har tatt helt eksplisitt frem nettopp det du viser til, nemlig behov for utvikling av yrkespraksis og kompetanseheving hos yrkesutøvere. Pensumbøker har jeg også jobbet for å få uttelling for når det er skrevet på norsk».

Anne Kjersti Cecelia Befring, skriver også i facebookdebatten om Rice-utspillet:  «Ja, dette utspillet kan umulig være gjennomtenkt. Gir grunnlag for refleksjoner om kompetansekrav til ledere av forskningsinstitusjoner. Et minimumskrav er å ha oversikt over ulike former for forskning og betydningen av språk tilpasses målet med - og målgruppen for forskningen».

I et innlegg i Morgenbladet tirsdag tar musikkprofessor ved Universitetet i Oslo, Erling Guldbrandsen, også til orde for at publisering på norsk er viktig. 

«Det er ikke en kjeft som får med seg alt det som publiseres internasjonalt. Ikke en brøkdel av det. (…) Mer enn halvparten av artiklene som publiseres internasjonalt leses utelukkende av redaktøren og den anonyme referee-en», skriver musikkprofessoren som erfarer at hans norske publiseringer blir mye mer lest enn hans internasjonale.

Rice for mer engelsk 

At amerikaneren Rice ønsker mer engelsk inn i norsk akademia, er i grunnen ingen nyhet. Allerede da rektor Curt Rice ble oppnevnt som varamedlem til Språkrådet i desember 2015 sa han blant annet at han mente det skulle mye til å forsvare å skrive en doktorgradsavhandling på norsk. I et intervju i Språknytt sa han da mye av det samme som han nå sier til Morgenbladet et år senere:   

— Jeg vil si at sterk kompetanse på engelsk er en forutsetning for å ta doktorgrad, både i Norge og andre land. Enhver oppegående akademiker burde også arbeide i utlandet i en periode, og da er jo vitenskapelige arbeider på engelsk en forutsetning. Vi har rett og slett ikke råd til å forske uten å delta i det internasjonale forskersamfunnet, sa Rice den gangen.

Les også:

• Vil ha mer engelsk inn i norsk akademia
• HiOA satser på mer bruk av engelsk