Vil ha mer engelsk inn i norsk akademia

Kulturdepartementet har oppnevnt nytt styre for Språkrådet fra nyttår. Antall styremedlemmer er redusert fra ni til fem.

—  Språkrådet gjør en viktig jobb for å styrke norsk språk og språkmangfoldet i landet. Jeg er glad for at vi har fått på plass et nytt styre med så dyktige personer, og er trygg på at de vil fortsette det gode arbeidet for å nå målene i språkpolitikken, sier den nye kulturminister fra Høyre, Linda Hofstad Helleland.

Det nye styret ledes av Guri Melby fra Oslo. Melby har som tidligere ansatt også tilknytning til Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun etterfølger Ottar Grepstad, som har vært styreleder siden 2011.

Debatt rundt Rice

Reaksjonene på at rektoren for Høgskolen i Oslo og Akershus, amerikaneren Curt Rice, som ønsker seg mer bruk av engelsk i forskning og innen høyere utdanning, skal inn i språkrådet, lot ikke vente på seg.

Vebjørn Sture (bildet under) har vært leder for Norsk Målungdom og er mangeårig medlem av sentralstyret til målungdommen omtaler utnevnelsen av Rice på sin facebookside.

(Foto: Odin H. Omdal/Noregs Mållag)

Sture skriver blant annet:

«Men sidan høgtida står på trappene, so skal jaggu bokmålsfolket – endeleg – få ein legitim grunn til å klaga. I julegåve frå kulturministeren har dei nemleg fått ein ny vara-bokmålsrepresentant til styret i Språkrådet. Han er rektor på Høgskulen i Oslo og Akershus, og markerte seg seinast for nokre dagar sidan ved å etterlysa større domenetap (!!!!) for norsk språk i akademia.»

Utgangspunktet for Sture sin reaksjon er et langt intervju med Rice i Språknytt. Og det er særlig følgende sitat i intervjuet Sture trekker fram:

«…synes det skal utrolig mye til for å forsvare å skrive en doktorgrad på norsk».

Ønsker mer engelsk velkommen

Det er språknytt som har intervjuet Curt Rice som forlot jobben som profilert professor i lingvistikk og prorektor ved Universitetet i Tromsø til fordel for rektorstilling ved Høgskolen i Oslo og Akershus. 

Også innenfor forskningen mener Rice at engelsken bør ha en sterk posisjon. Han synes ikke det forskes for lite på norsk i Norge, skriver språknytt, og Curt Rice svarer:

— Snarere tvert imot. Jeg synes det skal utrolig mye til for å forsvare å skrive en doktorgrad på norsk. Forskning er jo først og fremst internasjonalt og globalt. Det er hovedsakelig internasjonale bedømmelseskomiteer som vurderer kvaliteten på en akademikers arbeid, og da kommer man ikke langt med å ha skrevet noe på norsk. Unntak finnes, for eksempel forskning som gjelder nordiske språk, der forskerfellesskapet er de nordiske landene og nordisk-talende i andre land. Da blir jo situasjonen en annen. Men ellers må vi kommunisere forskningen vår på et språk som flest mulig kan forstå, skriver Språknytt.

Han frykter ikke for kvaliteten på arbeidet ved at forskerne skriver på et fremmedspråk.

— Jeg vil si at sterk kompetanse på engelsk er en forutsetning for å ta doktorgrad, både i Norge og andre land. Enhver oppegående akademiker burde også arbeide i utlandet i en periode, og da er jo vitenskapelige arbeider på engelsk en forutsetning. Vi har rett og slett ikke råd til å forske uten å delta i det internasjonale forskersamfunnet, sier Rice til Språknytt.

Se også: Her kan du lese hele intervjuet med Curt Rice

Ikke alle er enig med Sture

På facebook-innleggett il Sture for Rice både ris og ros, og debatten går også mellom Sture selv og Curt Rice:

Curt Rice skriver blant annet:

« Jeg forklarte litt i intervjuet det som jeg mente med den kommentaren, nemlig at forskning er best hvis den blir lest og vurdert av flest mulig, osv, som du og andre kan lese i intervjuet. Jeg har fått både ros og ris for intervjuet; da tillater jeg å mene at det bidrar til en offentlig debatt om en viktig sak og det er jeg fornøyd med å kunne bidra til.» 

Vebjørn Sture svarer blant annet:

«Den uroa vert ikkje mindre når du som høgskulerektor meiner (om eg no får prøva å oppsummera deg litt meir nøkternt enn i stad …) at alle doktoravhandlingar, mykje av masterprogramma og ein god del av bachelorundervisning skal vera på engelsk. Dersom den ideen vert realisert, korleis tenkjer du at me skal kunna halda oppe norsk fagspråk og terminologi på dei ulike fagfelta?»

Curt Rice utdyper blant annet:

« På PhD nivå, så mener jeg det som jeg er sitert på, nemlig at det skal mye til å forsvare å skrive at PhD avhandling på norsk. Men jeg sier ikke at det ikke skal skje. Gjerne i historie, gjerne i litteratur, gjerne i sikkert mange andre fagområder. Men jeg sliter med å forestille meg begrunnelse for å skrive en avhandling i medisin eller naturfag på norsk. Men hvis det finnes gode grunner, go ahead. I’m not the gatekeeper here.» 

Se også: Her kan du følge debatten på facebook

Eller debatten kan forsette under denne artikkelen.