Satser på mer bruk av engelsk

I gjennomsnitt er bare snaue 6 prosent av undervisningen på de statlige høgskolene fremmedspråklig (språkfag unntatt). Dette er 20 prosentpoeng lavere enn universitetene der snittet ligger på 26 prosent.

På Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er bare fem prosent av emnene det undervises i engelskspråklige, viser tall fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Det er den laveste andelen som er rapportert siden 2007.

De ferskeste tallene hos NSD på dette området er fra 2013.

Også når det gjelder artikler med internasjonalt samforfatterskap ligger HiOA lavt med 16,2 prosent, sammenlignet med for eksempel Universitetet i Agder på 50 prosent.

Les også: Få studenter på utveksling

Vil bli tøffere

Nå tar ledelsen på HiOA grep og vil gjøre høgskolen mer internasjonal.

— Dette er en viktig satsing for det nye rektoratet, også i forbindelse med universitetsplanene, ifølge prorektor Nina Waaler.

— Vi har satt fullt trøkk på dette nå og vil være tydeligere i våre forventninger og krav til internasjonalisering. Statistikken forteller oss at vi har et stykke å gå, både innen utdanning og forskning. Vi må for eksempel få flere engelskspråklige emner, styrke det internasjonale perspektivet i våre studieprogrammer, øke antallet internasjonale samforfatterskap, øke ekstern finansiering fra internasjonale kilder, og skape større mobilitet blant studenter og tilsatte, sier hun.

Rektoratet satt i gang et prosjekt for internasjonalisering, der prorektor for utdanning er prosjekteier. Det er nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra fakultetene, fellesadministrasjonen og studentparlamentet som skal foreslå målsetninger og konkrete tiltak for at høgskolen skal bli mer internasjonal. Stillingen som prosjektleder har vært utlyst internt og leder for internasjonal seksjon Benedicte Solheim er ansatt.

Rektoratet er styringsgruppe for internasjonaliseringsprosjektet, temaet vil bli diskutert på rektor ledermøter og blir fast post på møtene i det sentrale studieutvalget.

Konkrete krav

— Vi gjør dette fordi vi ønsker å styrke kvaliteten på utdanning og forskning gjennom internasjonalisering, og jeg opplever at det er mye kompetanse og stort engasjement i fagmiljøene, sier hun.

— Hva slags tiltak ser du for deg?

— Det kan for eksempel være krav om en viss andel engelskspråklige emner, og jeg er opptatt av å legge til rette for at fakultetene skal ha fleksibilitet i praktiseringen av dette kravet. Det er ikke sikkert at alle utdanningsprogrammer nødvendigvis skal tilfredsstille kravet samtidig, men de kan få en tidsfrist for å klare det, sier hun.

Andre konkrete tiltak hun ser for seg er alt fra en kritisk gjennomgang av HiOAs samarbeidavtaler med utenlandske institusjoner til videreutvikling av nettsider, informasjonsmateriell og for eksempel skilting på engelsk.

— I det hele tatt skal engelsk som språk brukes mer på hele høgskolen. Det vil kunne bidra til styrket mobilitet og gjøre det enklere for utenlandske studenter og forskere som kommer hit, sier hun.

— Tror du at dette er uproblematisk å få gjennomført?

— For studentene tror jeg ikke det er noe problem at mer av undervisningen skal foregå på engelsk - de er gode i engelsk og synes det er naturlig. For noen forelesere kan det kanskje være litt krevende, men det er en tilvennings- og treningssak, sier hun.

Bør reise ut

I likhet med rektor Curt Rice, og også kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, mener Nina Waaler at alle studenter bør ha et utenlandsopphold.

Les også: Isaksen vil at studieopphold i utlandet skal være regelen

Da Rice møtte HiOA-studentene første gang ved semesterstart i august 2015 (bildet under) var dette også hans budskap.

— Ingenting kan erstatte tid i utlandet hvis man ønsker å forstå hva som skjer i verden. Jeg hadde likt veldig godt å se at dere alle sammen tilbringer minst et semester i utlandet. HiOA skaper mange muligheter for det, sa Rice til studentene.

— Det bør være regelen og ikke unntaket, og vi må legge til rette for studieopphold i utlandet i våre programplaner, sier Nina Waaler til Khrono.

Haster med tiltak

Hun sier at arbeidsgruppen som skal foreslå tiltak skal presentere disse fortløpende.

— Vi har ikke tid til å vente til de er ferdige med alt, og ønsker å få forslagene fortløpende. Så vil vi skaffe oss en oversikt og foreslå nødvendige bevilgninger på 2017-budsjettet, sier hun.

Samtidig som HiOA trapper opp arbeidet for å bli mer internasjonal, er det sentrale internasjonaliseringsutvalget lagt ned.

— Det kan kanskje virke som et paradoks, men internasjonalisering skal være et naturlig tema både i det sentrale studieutvalget og FoU-utvalget, og skal ikke sees isolert, sier hun.

Til debatt

Få med deg kommentaren til Marita Kristiansen:

Les også: Vi trenger norsk også i «den globaliserte arbeidshverdagen»

Kristiansen er førsteamanuensis på Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon på Norges Handelshøyskole (NHH) og hun er leder, Språkrådets fagråd for fagspråk og språk i samfunn og høyere utdanning.