Gir minst stryk og de beste karakterene
Høgskolen i Bergen er beste høgskole hvis vi ser på den høgskolen som har flest A-er og samtidig minst stryk. Høgskolen Stord/Haugesund er i andre enden.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I 2014 startet Khrono en uhøytidelig kåring av de beste høgskolene målt etter karakterer. Vi har sett på prosentandeler med A på avlagte eksamener og prosentandel stryk i 2014.
Deretter har vi rangert høgskolene internt. Høgskolen som kommer best er Høgskolen i Bergen. På bunnen finner vi Høgskolen Stord Haugesund.
— Dette er jo svært hyggelig, sier prorektor for utdanning ved HiB, Bjørg Kristin Selvik.
— I fjor var vi runnerup på denne lista etter Hedmark, i år er vi på toppen alene. Det tyder på en god stabilitet i våre resultater og er gledelig, sier Selvik.
Les også: Hedmark og Bergen er best i høgskoleklassen
Stabilt tross flytting
HiB har gjennom 2014 vært gjennom en stor flytteprosess og de har vært bekymret for at dette skulle ramme studentene deres.
Selvik forteller at så langt viser resultatene både fra Studiebarometeret, og nå Khronos uhøytidelig kåring, at studentene ikke har lidd for stor nød.
— Da har både ansatt og studenter klart å holde et faglig fokus, og det er vi veldige glade for sier Selvik (bildet over).
Sjekk din skole: Her er Khronos sammenstilte oversikt
Kritisk blikk på resultatene
Mens det er Høgskolen i Bergen som befinner seg på toppen over totallisten men også er den høgskolen med størst prosentandel A (13,2 prosent) er det Høgskolen i Harstad som har mest stryk. De ligger et lite hestehode foran Høgskolen i Gjøvik som også er blant de med størst strykprosent.
Samtidig som Høgskolen i Bergen er glad for å utmerke seg på kvalitet, ser de også på resultatene med et kritisk blikk.
— Vi har alltid et kritisk blikk på slike resultater enten det går bra slik som nå, eller hvis vi får for få A-er og for mye stryk. Det skal være en balanse, sier prorektor Selvik i Bergen.
Kvalitetsmelding
Kunnskapsministeren skal lage kvalitetsmelding. Ett av poengene er de store variasjoner man mener er dokumentert i karaktergiving på eksamen.
Les også: Varsler melding om utdanningskvalitet
Det samme har produktivitetsutvalget til Jørn Rattsø løftet fram.
Les også:
Begge parter bygger på forskningsrapporten om karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning er bestilt av Kunnskapsdepartementet fra Senter for økonomisk forskning (SØF), og ble overlevert i september 2013.
«Hensikten med prosjektet er å kartlegge karakterpraksis i universitets- og høyskolesektoren og å undersøke om karakteropplysninger kan brukes til å gi troverdige anslag på institusjonens bidrag til studentenes læring», skrev Kunnskapsdepartementet da rapporten kom i september 2013.
Se også: Her er rapporten fra 2013 om karakterbruk
Ifølge forskerne varierer karaktersettingspraksisen så mye mellom institusjoner og fagfelt at karakter i seg selv gir begrenset informasjon om studentenes ferdigheter når disse skal sammenlignes på tvers av institusjoner. Institusjonene med de høyeste inntakskarakterene har også den strengeste karakterpraksisen.
Departementet skrev at det ser ut til å være aller vanskeligst å få gode karakterer ved NTNU, men også UiO, UiB og NHH setter strengere karakterer enn gjennomsnittet.
Skeptisk til kåringen
Liv Reidun Grimstvedt (bildet under) er rektor på Høgskolen i Stord Haugesund. Det er den høgskolen i landet som havner nederst når vi kombinerer tall for stryk og toppkarakterer. Grimstvet mener en slik beregning blir for grovmasket til å si så mye om kvalitet.
— Vi har store variasjoner fra programområder til programområder. Vi jobber med å forbedre våre studietilbud, vår undervisning og gjennom dette våre studenter gjennom hele året, forteller Grimstvedt.
Forstår vi henne rett er hun på ingen måte bekymret for at hennes høgskole ikke gjør det bra på denne Khrono-rankingen.
— Vi har en veldig god kvalitetskultur på vår høgskole, og følger utviklingen nøye på hvert enkelt fagområde. Vi følger også opp gjennom årlige læringsmiljøkonferanser, sier Grimstvedt.
Hun peker også på det er store variasjoner fra studentkull til studentkull og mellom ulike studier.
— Tallene det her er snakk om er snitt-tall som blir for grovmaskede for å kunne gi et viktig bidrag til en god kvalitetsdebatt, mener rektoren på Stord/Haugesund.
— Digitalisering kan gi bedring
Rektor og styreleder for Universitetet i Agder, Torunn Lauvdal og styremedlem samme sted, Pål Preede Revheim, har skrevet en kronikk i Forskeforum der de tar til ordet for at en digitalisering av eksamen kan gi større karakterlikhet.
«Digitale eksamener vil kunne bli det viktigste virkemidlet for å øke graden av ekstern sensur, og dermed – forhåpentligvis – øke graden av normering institusjonene imellom», skriver Lauvdal og Revheim, og de legger til:
«Bruk av digitale medier og kommunikasjon på internett fører også til at sensorene ikke behøver å reise, de kan gå gjennom og diskutere besvarelser på nett. Så – indirekte vil bruk av digital eksamen bidra til å øke den nasjonale normeringen i UH-sektoren.»
Les også: Forskningsdirektøren på HiOA sitt innlegg i debatten
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!