Rattsø etterlyser mer politisk brutalitet
Økonomiprofessor Jørn Rattsø, etterlyser en dose politisk brutalitet for å gjøre det lettere å legge ned dårlig høyere utdanning, blant annet.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Jørn Rattsø ved NTNU leder finansminister Siv Jensens kommisjon for økt produktivitet. Den 10 personer stor kommisjonen har jobbet siden februar i fjor, og legger fram sin første rapport i dag, tirsdag.
Framleggingen sendes direkte av Finansdepartementet på web-tv, og du kan se sendingen nederst i saken.
Rapporten, som ifølge Aftenposten er på 550 sider, tar for seg blant annet høyere utdanning, sammen med de fleste andre områder i offentlig sektor. Kommisjonens oppdrag er å komme med forslag og tiltak for økt produktivitet i offentlig sektor og underteksten på rapporten er ..«grunnlag for vekst og velferd».
Mange motkrefter
Den som hadde ventet seg raske tiltak med raske effekter, kan bli skuffet over kommisjonens rapport, ifølge avisen.
En rekke interessegrupper knyttet til profesjoner, geografi og næringsliv vil kjempe mot mange av tiltakene vi foreslår.
Jørn Rattsø
— Vi foreslår små og store tiltak, og mange går på de dype strukturene i økonomien, sier Rattsø.
Og han mener at motkreftene er mange:
— En rekke interessegrupper knyttet til profesjoner, geografi og næringsliv vil kjempe mot mange av tiltakene vi foreslår. Så mye av dette krever en passe dose politisk brutalitet. Gevinsten er en mer effektiv økonomi i fremtiden, sier han.
Økonomiprofessoren mener det er tidkrevende å endre politiske prosesser, etablerte regler og langvarig praksis i offentlig forvaltning. Han sier ifølge avisen at utdanningen kan ikke forbedres på bare få år. Men desto viktigere er det å komme raskt i gang.
Les også: Vil ha flere reformer og mer effektivitet i UH-sektoren
Slark i kunnskapsproduksjonen
— Det er slark i kunnskapsproduksjonen i Norge på alle nivåer, sier professor Jørn Rattsø.
Når det gjelder diagnosen i utdanningsnorge starter kommisjonslederen med grunnskolen og fortsetter oppover:
- Vi bruker mer penger og flere lærere enn de fleste land, men resultatene er på gjennomsnittet.
- Svikt innen matematikk og naturfag gir svak rekruttering til realfag senere.
- Svikten i grunnskolen forplanter seg til videregående. 60 prosent fullfører på normert tid.
- Dårlig utdanning gir mangel på fagarbeidere. Stort frafall.
- 40 prosent av dem som begynte på høyere utdanning har ikke avlagt grad 10 år senere.
- For mye middelmådighet og for lite omstilling i forskningen.
Medisin for produktivitet
Men økonomiprofessoren foreskriver medisinen på denne måten:
- stille strengere krav til lærere og lærerstudenter, nye veier inn i læreryrket, og attraktive karriereløp.
- ha flere veier gjennom fagopplæringen, bedre tilpasset ulike elever.
- ha flere studieplasser i realfag og færre i økonomi.
- gjøre det lettere å legge ned dårlig høyere utdanning.
- ha mer penger til de beste forskerne og mindre politisk styring av forskningspengene.
Rattsø etterlyser også en diskusjon om hvem som har ansvaret for tingenes tilstand.
— Kommunene er skoleeierne og slipper for lett unna i denne debatten. De har ansvaret for organisering og ledelse av skolene. I Sverige diskuterer de statlig overtagelse av skoler. I Norge er svaret å pøse på med flere lærere og detaljstyring, sier han.
Framleggingen sendes direkte av Finansdepartementet på web-tv, og sendingen kan du se i opptak her:
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!