Varsler melding om utdanningskvalitet

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen i Kunnskapsdepartementet har det travelt. Han er bare såvidt ferdig med høringen om finansieringen av høyere utdanning, som ble gjennomført i går. Han er i innspurten med regjeringens strukturmelding i høyere utdanning som legges fram i vår og presenterer i dag Langtidsplan for forskning og utdanning for Stortinget. 

Kunnskapsministeren sier nå at regjeringen vil sikre gode utdanninger av høy kvalitet i hele landet, og mener at mye bør endres. I tillegg til høyt frafall blant studenter og for stor tidsbruk på studiene peker han også på andre kvalitetsutfordringer i sektoren som:  

• Ulik praksis i karaktersetting
• Store kvalitetsforskjeller innenfor samme studieprogram institusjonene mellom
• Store variasjoner i den generelle utdanningskvaliteten (undervisning, oppfølging, veiledning)
• For dårlig ledelse av studieprogrammene spesielt og av utdanningsvirksomheten generelt

Derfor varsler han nå en gjennomgang av sektoren med å varsle at regjeringen nå starter arbeidet med en ny stortingsmelding om kvalitet i utdanningen.

Studiebarometer om kvalitet

I dag presenterer også NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) sitt andre årlige studiebarometer om utdanningskvalitet. 60.000 studenter på 58 høyere utdanningsinstitusjoner er blitt bedt om å svare på hva de synes om undervisningskvaliteten, sin egen studieinnsats og hvor yrkesrelevant utdanningen deres er blant annet.

Ny melding på trappene 

Torbjørn Røe Isaksen kommer til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) i dag for å kommentere resultatene i studiebarometeret, og til Stortinget for å svare for regjeringens langtidsmelding . Denne siste har fra flere hold, særlig høgskolesektoren og studentene, fått kritikk for å handle mest om forskning og lite om utdanning. 

Men til kritikerne og resten av sektoren har statsråd med seg nyheten om at han nå setter igang arbeidet med ytterligere en melding: Nemlig en egen stortingsmelding om utdanningskvalitet i høyere utdanning. 

Forskning høyere status

—Tradisjonelt har forskningen hatt en høyere status enn undervisning mange steder. Men utdanning og undervisning av høy kvalitet er en like viktig oppgave som forskning. Gode miljøer i forskning og utdanning må dyrkes fram sammen, og en god utdanning er en nødvendig forutsetning for god forskning, sier kunnskapsministeren.

— For å sikre trygge arbeidsplasser og gode velferdsordninger i framtiden må vi ha universiteter og høgskoler i verdensklasse.  Derfor har regjeringen nå startet et storstilt arbeid for å heve kvaliteten på norsk forskning og høyere utdanning, sier Isaksen.

Kritikk for manglende kvalitetsfokus

Regjeringen og statsråden har fått kritikk fra flere hold for å legge for liten vekt på kvalitet og for mye på struktur for eksempel. Både i arbeidet med strukturmelding og storstilt press for fusjoner i universitets- og høgskolesektoren, i Langtidsplanen for forskning for høyere utdanning og i finansieringsplanen for høyere utdanning har han blitt møtt med kritikk over manglende prioritering av kvalitet. 

Både Forskerforbundet og leder i Norsk studentorganisasjon, Anders Kvernmo Langset, er blant kritikerne. Langset har vist til utsagn som statsråden kom med da han lanserte arbeidet med strukturmeldinga i høyere utdanning for vel et år siden. Da sa ministeren blant annet: 

«Vi skal ikke starte strukturarbeidet med å tegne kartet. Først vil vi sette tydelige kvalitetskrav, så vil strukturen i høyere utdanning følge av disse standardene».

Har etterlyst kvalitetskrav

Langset og NSO har flere ganger etterlyset hva disse kvalitetskravene er, og hvilke standarder som skal følges i strukturarbeidet framover. I dag kan han få noen svar på tiltale.

Da regjeringen la fram sin rapport om tilstanden i høyere utdanning i fjor viste tallene at totalt hadde bare drøyt 40 prosent av bachelorstudentene i Norge som begynte høsten 2010, fullført utdanningen sin på tre år. Lav gjennomføring og høyt frafall både på bachelor- og masternivå var ifølge rapporten et gjennomgående problem på norske universiteter og høgskoler. 

Det er stor variasjon mellom de ulike institusjonene, men selv for de som gjør det best, burde det være potensial for forbedring, sto det i rapporten.

Les også: Svikter på gjennomføring

— En egen melding om høyere utdanning vil være en viktig oppfølging av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, sier statsråden.

— For å sikre trygge arbeidsplasser og gode velferdsordninger i framtiden må vi ha universiteter og høyskoler i verdensklasse.  Derfor har regjeringen nå startet et storstilt arbeid for å heve kvaliteten på norsk forskning og høyere utdanning, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Meritterende undervisning?

Utdanningskvalitet var et sentralt tema på kontaktkonferansen mellom kunnskapsministeren og universitets- og høgskolesektoren som ble arrangert i slutten av januar i år også. Der sa blant annet NOKUTs ansvarlige for tilsynsvirksomheten, Øystein Lund, at de kunne ønske seg en form for meritterende system for undervisning på lik linje med forskning. 

— Priser og andre utmerkelser for god undervisning er vel og bra, men det må være stort nok, og ulikt gradert. Vi mener at utdanning må ha en meritterende effekt, man må bli veiet og bedømt og man må finne noen kriterier for hva som er god undervisning, sa Lund og etterlyste at sektoren i samspill måtte snakke opp undervisning og ikke bare forskning. 

Kvalitetsmelding våren 2017

—Ulike rapporter og evalueringer tyder på at det er store variasjoner i kvaliteten mellom de høyere utdanningsinstitusjonene. Selv om regjeringen er opptatt av å utvikle fagmiljø i verdensklasse, er utdanningskvalitet i bredden avgjørende for å møte samfunnets fremtidsutfordringer, sier statsråd Torbjørn Røe Isaksen.

Etter planen skal den nye stortingsmeldingen om utdanningskvalitet legges fram våren 2017.