Vil ha flere reformer og mer effektivitet i UH-sektoren

Leder i Produktivitetskommisjonene, sosialøkonom Jørn Rattsø ved NTNU, hadde invitert universitets- og høgskolesektoren til møte for å presentere sin første diagnose på sektoren når det gjelder effektivitet og produktivitet. Og det manglet ikke bekymringer fra Rattsøs side. Det manglet heller ikke på kritikk av Rattsøs tall og bekymringer.

Fleste piler peker opp

Både Universitetet i Bergen, i Oslo, NTNU i Trondheim, Norges Handelshøyskole i Bergen og BI ligger på et relativt høyt produktivitetsnivå, og pilene peker oppover for de tre største, mens BI og NHH er stabilt jevne og går verken opp eller ned.

Universitetet i Tromsø ligger på et noe lavere nivå, men også med pil som peker oppover. Det er bare Høgskolen i Oslo og Akershus, av de største utdanningsinstitusjonene, som har hatt nedgang i produktiviteten fra 2004 til 2013.

Tallene kommer fram i en undersøkelse som Sverre Kittelsen (bildet over) ved Frischsenteret la fram under tirsdagens møte i statens produktivitetskommisjon.

I snitt har produktiviteten økt med 2,7 prosent i året de siste 10 årene, målt i forhold til antall årsverk.

— Man kan jo diskutere om dette er nok, sa Kittelsen.

Det er særlig avlagte doktorgrader og publiseringspoeng som ifølge Kittelsen nesten er doblet i perioden. Produksjon av studiepoeng på lavere nivå har økt mindre enn produksjon på høyere nivå.

Les også: Her er hele Kittelsens rapport om produktivitet

Flere går ned

Handelshøyskolen i Bergen og BI har vært relativt stabile og har verken gått opp eller ned, mens seks småinstitusjoner, og altså HiOA, har hatt nedgang. 

— Det kan synes som det å være stor og undervisningsintensiv aktivitet ikke er noen fordel, sier Kittelsen og viser til Høgskolen i Oslo og Akershus. Til Khrono etter gjennomgangen sin sier han at det er de mellomstore som har best resultater på produktivitet, og at han ikke har noen god forklaring på de som gjør det dårlig. 

— Men det ser ut som om flere ikke øker produktiviteten selv om de øker antall årsverk, sa Kittelsen.

Usikker effektivitet

Når det gjelder effektivitet er tallene veldig usikre. 

— Når det gjelder NTNU, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo er det stor usikkerhet når det gjelder effektivitet. Det er vanskelig å avsløre ineffektivitet på de store institusjonene, sa Kittelsen.

Assisterende direktør ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Torbjørn Larsen (t.v. bildet over), kjenner seg ikke igjen i tallene som Kittelsen legger fram. Han er forundret over at undersøkelsen viser nedgang i produktiviteten ved HiOA de siste årene.

— Henger ikke sammen

— Jeg skjønner ikke tallene, rett og slett. At Universitetet i Oslo, som har 7.000 ansatte og 27.000 studenter, skulle være mer produktive enn HiOA som har 1.800 ansatte og 18.000 studenter henger ikke sammen. Og Universitetet i Tromsø, for eksempel, som har omtrent like mange studenter som HiOA, men dobbelt så mange ansatte kommer bedre ut enn oss, det skjønner jeg ikke, sier Larsen, som vil gå nærmere inn i tallene som ble presentert på møtet. 

— At vi på høgskolen har for stor andel administrative årsverk i forhold til faglige har jeg sagt tidligere, og det står jeg fortsatt på, sier han.

Larsen har tidligere vist at HiOA har 200 flere administrative årsverk sett i forhold til faglige enn institusjoner man kan sammenligne seg med.

Les også: Hva nå HiOA?

To store bekymringer

Sosialøkonom ved NTNU i Trondheim og kommisjonsleder for effektivitet og produktivitet, Jørn Rattsø, konkluderte med at det etter hans og kommisjonens syn er mange bekymringsområder i sektoren, og særlig to:

Gjennomstrømning av studenter og byråkratisering.

— Når det gjelder effektivitet er det gjennomstrømningen som bekymrer mest. Fire av 10 studenter har ingen grad 10 år etter at de begynte på studiene, sa Rattsø, og mente at her ligger Norge dårligere an enn mange andre land man burde kunne sammenligne seg med, som Danmark og Sverige for eksempel. 

— En annen stor bekymring er byråkratiseringen. Det har vært en kraftig vekst i administrative årsverk de siste 10 årene, og man må spørre seg hvorfor. Skyldes det at det nasjonale rapporteringssystemet har blitt så mye mer omfattende? Har maktforholdene i sektoren forskjøvet seg slik at fagmiljøene er svakere og administrasjonen sterkere? Eller er det andre grunner, undret Rattsø.

Se også Rattsøs presentasjon: Produktivitet i høyere utdanning

Flere reformer trengs

Han mente det var behov for flere reformer i sektoren: 

— Vi trenger reformer for å redusere frafallet, for å legge inn bedre insentiver og for gjennomføring. Og kan hende bør man heve terskelen for de som ønsker å begynne å studere. Det må en reform til for å redusere byråkratiet, og vi må få færre vitenskapelige ansatte som ikke publiserer, sa Rattsø.

Han mente også at det er grunn til bekymring for den faglige standarden og dagens karaktersystem. 

— Vi ser at karaktersystemet ikke er trygt, sa Rattsø, og viste en liste med rangering over institusjonene og hvem som var «snille» og «strenge» på karakterene. Han mente det var bekymringsfullt dersom institusjonene konkurrerte på dette området slik at studentene valgte utdanning hvor det var lett å få gode karakterer.

For mange mastere

Rattsø kritiserte også den voldsomme veksten i masterprogrammer. 

— Vi har 991 ulike masterutdanninger i Norge. Ta en titt på dem og hva de heter og kalles. Det er mye «miljø og fred og sånn», sa han og la til: 

— Kan hende er ikke alle disse masterne like produktive.

Forskningsdirektør ved HiOA Morten Irgens twitret under tirsdagens seansen og skrev blant annet: «Leder av #produktivitetskommisjonen ga i dag en overraskende tabloid, subjektiv, verdibasert diagnose av UH-sektoren» og «Kyrre Lekve raljerer over #produktivitetskommisjonen presentasjon om produktivitet i UH-sektoren». 

Lekve i strupen på Rattsø

Assisterende direktør i NIFU, Kyrre Lekve (til venstre på bildet over), gikk etter innledningene rett i strupen på Jørn Rattsø og mente at han var parodisk i sin framstilling av sektoren: 

— Det er interessante problemstillinger å se på, men jeg blir skremt når jeg hører at man bruker 10 år gamle tall. Det blir helt parodisk, sa Lekve og fortsatte:

— Jeg har jobbet med disse problemstillingene de siste 10 årene uten å ha en slik anekdotisk tilnærming. Det går rett og slett ikke an å ha det som utgangspunkt, sa en lettere opprørt Lekve fra talerstolen. 

— Man må skjønne at det har skjedd en revolusjon i sektoren når det gjelder administrasjon. Det er slutt på sekretæren som skriver timelister, det er snakk om høykompetente ansatte nå. Man må også gå inn og analysere frafallet - hvor blir det av de som slutter for eksempel, sa Lekve, som også kunne melde at NIFU kommer med en egen ressursundersøkelse fra sektoren i løpet av denne siste uka før jul. 

— Da er vel konklusjonen at man trenger mer NIFU-forskning da, repliserte Rattsø, men la til at kommisjonen ønsker kritiske tilbakemeldinger og debatt.

Kvalitet viktigst

Statssekretær Bjørn Haugstad (bildet i midten over) var klar på at kvalitet i høyere utdanning er viktigere enn produktivitet. 

Se også Haugstads presentasjon: Hvordan vil regjeringen heve kvalitet, relevans og produktivitet i UH-sektoren?

— Men jeg mener produktiviteten påvirker kvaliteten, sa han og ønsket en klarere definisjon av hva som er god kvalitet. Haugstad stilte også spørsmål ved om det var for lave forventninger til læringsutbyttet ved dagens høyere utdanningsinstitusjoner. 

— Studentene bruker i snitt 28 timer per uke på studiene. Jeg tror ikke det er fordi det er late studenter, men kan hende det er for lave forventninger til læringsutbyttet, sa han og la til at han har merket seg at studentene er kritiske til studiekvaliteten, mens lærerne er kritiske til studentenes innsats. 

Direktør i Lånekassen, Marianne Andreassen, oppsummerte debatten med et sitat om ledelse og hvor viktig dette er, også i UH-sektoren. Hun husket ikke hvem som var opphavskvinnen eller -mannen: 

— Ledelse er viktig. Og den bør være oddetall, men 3 er for høyt. 

Seminaret ble sendt på nett-TV og kan sees i opptak her: