— Det var litt tøft i starten, i tiden etter styrevedtaket, innrømmer tidligere rektor ved Høgskolen i Bergen, Ole Gunnar Søgnen, etter at han fikk beskjed om at han ikke fikk rektorjobben ved den nyfusjonerte Høgskulen på Vestlandet.

Høgskole-rektorene som forsvant i ulike fusjoner

Seks av 14 høgskolerektorer som var rektorer før de ble del av en fusjon er ute av ledelse. Noen forsvant frivillig, mens andre fikk aldri noe tilbud om lederjobb i den nyfusjonerte institusjonen.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Etter at strukturreformen og fusjonene i universitets- og høgskolesektoren startet i 2016 har 14 høgskoler fusjonert. Enten med hverandre eller med ulike universiteter.

Bare to av de fusjonerte institusjonene har rektorer som kommer fra en høgskole, og det er to av de som fortsatt har høgskolestatus: Høgskolen i Sørøst-Norge og Høgskolen i Innlandet.  

Khrono har sett nærmere på hvor det ble av de tidligere høgskolerektorene. 

Brå overgang for Søgnen

Rektor ved tidligere Høgskolen i Bergen, Ole Gunnar Søgnen,  hadde sittet i ledelsen av høgskolen i 14 år, først som dekan i åtte og så som rektor i seks, før han i 2017 måtte vike plassen for nytilsatt rektor Berit Rokne, som kom fra stilling ved Universitetet i Bergen.

Det var jo en veldig brå og ganske brutal overgang, men det er slikt som kan skje når det blåser på toppene.

Ole-Gunnar Søgnen

Jeg lever Herrens glade dager i forhold til tidligere.

Bodil Olsvik

Det er tyngre rutiner på NTNU siden man er så store, mens man som en liten høgskole kanskje kan svinge seg litt fortere rundt.

Jørn Wroldsen

Søgnen fikk mye av æren for at det faktisk ble noe av fusjonen mellom de tre høgskolene på Vestlandet; Bergen, Sogn og Fjordane og Stord/Haugesund.  Han søkte også jobben ved den nyfusjonerte høgskolen, men kom til kort, da styret etter en lengre diskusjon ansatte Berit Rokne som ny rektor.

Les også:

— Savner du rektorjobben?

— Nei, det gikk ganske fort over. Jeg valgte å gå tilbake til mitt fagmiljø veldig raskt etterpå, og er kommet inn i et godt fagmiljø der jeg trives veldig godt. Jeg tenker mindre og mindre på rollen jeg hadde, sier Ole-Gunnar Søgnen til Khrono.

Brå og brutal overgang

— Det var jo en veldig brå og ganske brutal overgang, men det er slikt som kan skje når det blåser på toppene, legger han til.

— Det var tungt i starten?

— Ja, det var litt tøft i starten, i tiden etter styrevedtaket.

— Det var jo en del fram og tilbake, og styret brukte lang tid på behandlingen av tilsettingen?

— Det må jeg si. Det er rart med det - når en først bestemmer seg for å søke en slik stilling, og blir oppfordret til det fra mange hold, det gjør noe med en, og oppfordringene gjorde at jeg våget å søke, sier han, og legger til:

— Men jeg har jo alltid vært et fagmenneske, samtidig som jeg har hatt lederstillinger store deler av karrieren. Nå gleder jeg meg til å komme tilbake og bidra faglig, både med undervisning, veiledning og etter hvert forskning, sier Søgnen.

— Jeg har samtidig lyst til å bidra på et overordnet nivå, og det var et spennende oppdrag å bli oppnevnt som eksternt styremedlem ved Høgskolen i Østfold. Så får jeg bruke erfaringen min som toppleder i sektoren til noe. Det setter jeg stor pris på, sier han.

Søgnen er sivilingeniør og doktor ingeniør innen byggfaget, og har professorkompetanse i bygningsforvaltning.

Stokke pensjonerer seg snart

En annen av fusjonskameratene på Vestlandet er rektor ved tidligere Høgskulen i Sogn og Fjordane, Rasmus Stokke.

64-åringen fungerer i prorektorstillingen i Sogn og Fjordane fram til 1.august i år. Han overtok rektorjobben etter fusjonsmotstander Åse Løkeland høsten 2015. 

— Jeg skal snart pensjonere meg og bare jobbe noe få år til, så det er ingen dramatikk i dette, sa Stokke til Khrono da vi tidligere spurte hvorfor han ikke hadde søkt verken rektor eller prorektorstilling ved Høgskulen på Vestlandet.

Stokke har vært dekan for Avdeling for lærerutdanning og idrett i åtte år. Han har jobbet ved Høgskulen i Sogn og Fjordane i nesten 40 år, siden 1976.

Grimstvedt blir prorektor

Den tredje rektoren fra de fusjonerte høgskolene i vest, Liv Reidun Grimstvedt, søkte også rektorjobben på Høgskulen på Vestlandet, men fikk den ikke. Liv Reidun Grimstvedt var rektor ved Høgskolen Stord/Haugesund fra 1. august 2011. Grimstvedt var tidligere studiesjef og så dekan ved Avdeling for lærerutdanning og kulturfag samme sted. 

Grimstvedt (bildet) har siden fusjonen mellom høgskolene på Vestlandet hatt en midlertidig stilling som prorektor med ansvar for nærregionen Stord/Haugesund.

Denne jobben fortsetter hun i, i tillegg til at hun også vil få et overordnet ansvar for samhandling for hele Høgskulen på Vestlandet. Grimstvedt blir dermed, som den eneste av de tidligere lederne ved de fusjonerte høgskolene, en del av toppledelsen ved Høgskulen på Vestlandet (HVL).

Les også:

Herrens glade dager i Harstad

Ved fusjonen aller lengst nord, mellom UiT Norges arktiske universitet og høgskolene i Narvik og Harstad, er ingen av de to tidligere høgskole-rektorene i noen lederstillinger ved universitetet.

Tidligere rektor ved Høgskolen i Harstad, Bodil Olsvik, søkte i sin tid jobben som viserektor i Harstad, men ble ikke kalt inn til intervju. I februar 2016 ble det kjent at Trond Hammervold hadde fått stillingen. 

— For meg er det ingen prestisje i dette, jeg har nå ett år faglig oppdatering før jeg tar fatt på stipendiatet mitt, som jeg bare så vidt fikk gått i gang med før jeg ble valgt til rektor i sin tid. Trond Hammervoll er en god kandidat til jobben som viserektor og jeg ønsker han lykke til i den nye jobben, svarte Olsvik i en sms til Khrono da det ble kjent at hun ikke fikk prorektorstillingen i Harstad.

— Jeg lever Herrens glade dager i forhold til tidligere, sier en fornøyd eks-rektor Bodil Olsvik (bildet) til Khrono halvannet år etter at fusjonen mellom UiT Norges arktiske universitet og høgskolene i Harstad og Narvik er et faktum. 

Hun satt 4,5 som rektor i Harstad og fire år som instituttleder samme sted før den tid.

— Jeg hadde også før dette vært leder i BuF-etat og tilsammen blir dette 12-13 år i ledelse. Det var på tide å gjøre noe annet, sier hun.

— Men du søkte jobben som viserektor i på UiTs campus Harstad?

— Ja, jeg mente at man burde ha noen fra Campus Harstad som var representert i ledelsen av universitetet, sier hun. Men er nå fornøyd med å ha hatt et år til faglig oppdatering og er nå i gang med doktorgrad - og der har hun fire år på seg til å bli ferdig.

Det har vært stor uenighet om faglig organisering ved Universitetet i Tromsø, og Olsvik er ikke overrasket: 

— Personlig er jeg ikke overrasket over kranglingen om antall fakultet, det måtte jo bare komme, sier hun.

Ville ha ett universitet i Nord-Norge

Tidligere rektor ved Høgskolen i Narvik, Arne Erik Holdø, foreslo allerede i juni 2014, og fikk styret ved høgskolen sin enstemmig med på det, at det burde kun være ett universitet i Nord-Norge, med egne autonome campus. Ifølge Nord24 mente han at universitetet burde styres fra Narvik, slik at ingen av de rivaliserende byene, Tromsø eller Bodø, fikk styringen. Og de så for seg et helt nytt universitet med selvstyrte enheter. 

Også daværende styreleder Åge Danielsen, som i dag er styremedlem for UiT, var tydelig den gangen: 

— Det skal ikke være snakk om at det ene eller det andre universitetet skal overta noen av de andre høyere utdanningene, eller at noen skal drukne inn en ny struktur.

Kontrakten går ut i 2018

Men nå har både Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik forsvunnet inn i UiT Norges arktiske universitet. Og tidligere rektor Holdø, som til slutt helst ville fusjonere med NTNU, men fikk nei fra NTNU-styret, har trukket seg tilbake og er på ferie i London da Khrono ringer. 

Han forteller at avtalen hans med UiT Norges arktiske universitet går ut 1.januar 2018. 

— Jeg var av den generasjonen som dro til England for å ta utdannelse og jeg har vært mye i England, forteller Holdø (bildet) som også har gjesteprofessorater i landet. 

— Jeg begynner jo å bli en voksen mann, men jeg håper at man snart kan begynne å diskutere kvalitet på utdanningen og forskningen heller enn geografi. Det er jo kvalitet som skulle være hele forutsetningen for strukturreformen, sier Holdø. 

Les også: Harstad og Narvik med sterkt press mot Tromsø

Synnes fra Ålesund til Tinget

Marianne Synnes, tidligere rektor ved Høgskolen i Ålesund, som fusjonerte med NTNU i 2016, er en av de som helt frivillig har valgt å hoppe av lederkarusellen.

NTNU-rektor Gunnar Bovim hadde tenkt å tilsette henne som viserektor i Ålesund, men hun trakk søknaden sin. 

— Jeg er ikke motivert for fire år i en stilling som i innhold er langt fra den rektorstillingen jeg startet i, sa hun til Khrono den gang. Siden den gang er hun nominert på såkalt sikker plass på stortingslista til Høyre i Møre og Romsdal, og kan bli en av de få med doktorgrad på Stortinget etter høstens valg. 

Etter avsluttet doktorgrad var Synnes prosjektleder/forsker II ved Møreforskning Ålesund i tre år, deretter førsteamanuensis ved Avdeling for helsefag, Høgskolen i Ålesund. I 2011 ble hun valgt til rektor ved Høgskolen i Ålesund, en stilling hun hadde til hun fra 1. januar 2016 ble viserektor ved NTNU, i forbindelse med fusjonen mellom Høgskolen i Ålesund, Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Sør-Trøndelag og NTNU.

Synnes (bildet) var konstituert i viserektor-stillingen fram til Annik Magerholm Fet startet på sin fire år lange åremålsperiode som viserektor ved NTNU Ålesund fra nyttår 2017.

Les også: Synnes på vei til tinget

HiST-rektor Klungland ute

Helge Klungland, tidligere rektor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag før NTNU-fusjonen, har hatt en sentral plass i rektor Bovims rektorgruppe siden januar 2016, som prorektor for faglig integrasjon. Han er ikke med i den nye lederkabalen.

Les også: Ny NTNU-ledelse i boks

Klungland sto som søker både til prorektorjobben for utdanning og til prorektorjobben for forskning ved NTNU tidligere i år.  

— Hvilken rolle er Klungland tiltenkt? 

— Klungland er prorektor for faglig integrasjon fram til 1.august i år. NTNU har fortsatt bruk for ham og vi skal diskutere og legge planer for dette framover, sa Gunnar Bovim i et tidligere intervju med Khrono. 

Khrono har vært i kontakt med Klungland, men han ønsker ikke å la seg intervjue grunnet alvorlig sykdom i nær familie. 

Wroldsen savner ikke toppjobben

Den eneste rektoren fra de innfusjonerte høgskolene i NTNU som fortsatt har en lederstilling, er dermed tidligere rektor ved Høgskolen i Gjøvik, Jørn Wroldsen.

Han er nå viserektor ved NTNU Gjøvik og en del av NTNU-rektor Gunnar Bovims ledergruppe. Wroldsen er nå viserektor for NTNU i Gjøvik. Han savner ikke det å være toppsjef.

(Tidligere rektor Jørn Wroldsen (t.v.) sammen med rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, under Kontaktkonferansen i 2015).

— Nei, ikke direkte. Jeg var rektor i femten år. Det var en herlig tid, og fantastisk flott, men jeg savner det ikke. Alt har sin tid. Høgskolen i Gjøvik har blitt del av et fantastisk universitet, og jeg har fått en viktig rolle som del av et team.

Stor forskjell NTNU og Gjøvik

— Er det stor forskjell mellom det å være øverste leder på liten høgskole til å nå sitte i toppledelsen på Norges største universitet?

— Ja, det er jo en stor forskjell, i mange aspekter. Det som er spesielt med det norske systemet er at man som rektor, uansett institusjonsstørrelse, har årlige møter med toppledelsen i departementet og politisk ledelse, og det er en stor forskjell å ikke ha slike møter lengre. Og så er det tyngre rutiner på NTNU siden man er så store, mens man som en liten høgskole kanskje kan svinge seg litt fortere rundt, sier han.

Wroldsen legger til at en av NTNU sine søknader som Forskningsrådet nå gir forskningsinfrastrukturmidler til står en instituttleder i Gjøvik ansvarlig for.

— Det er noe vi aldri kunne oppnådd som høgskole, og et eksempel på gode faglige resultater som følge av fusjonen, avslutter han.

Wroldsen er professor i fysikk, og har primært jobbet med teoretisk elementærpartikkelfysikk. Han har jobbet på Høgskolen i Gjøvik (Ingeniørhøgskolen) siden 1986.

Skretting og Ottosen fortsatt i Innlandet

Rektor ved tidligere Høgskolen i Lillehammer, Kathrine Skretting, og rektor ved tidligere Høgskolen i Hedmark, Anna Linna Ottosen, fortsetter begge i ledelsen ved den fusjonerte Høgskolen i Innlandet. Skretting som rektor (fra 1.mai 2017) og Ottosen som prorektor. 

(Kathrine Skretting (t.v.), rektor Høgskolen i Innlandet og viserektor Anna Linnea Ottosen).

Også ved den fusjonerte Høgskolen i Sørøst-Norge fortsetter rektorene fra de fusjonerte høgskolene i ledelsen. Petter Aasen, tidligere rektor ved Høgskolen Buskerud/Vestfold og Kristian Bogen (bildet), tidligere rektor ved Høgskolen i Telemark, er prorektor.

Ved Nord universitet sto avgåtte rektor Pål Pedersen ved tidligere Universitetet i Nordland (UiN) i front for fusjonen mellom UiN, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Nesna. Han gikk av og overlot rektorkjedet til dagens Nord-rektor, Bjørn Olsen.

Tidligere rektor ved Høgskolen i Nesna, Svein Erik Forfang, har fått jobb i det nyfusjonerte universitetet som viserektor. Han har tidligere vært både rektor og direktør ved Høgskolen i Nesna.

Rektor Steinar Nebb, som ledet fusjonsarbeidet fra Høgskolen i Nord-Trøndelag sin side, døde januar i 2016 etter lang tids sykdom, kort tid etter at fusjonen var et faktum. Nebb ble HiNTs siste rektor.

Nebb var fra tilsatt som prorektor med ansvar for fusjons- og utviklingsprosjektet, med et spesielt ansvar for å ivareta byggingen av det nye universitetet fra 1.januar 2016 og fram til han døde bare vel to uker senere, 18.januar.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS