— Det høye søknadsbeløpet til denne utlysningen viser at det fortsatt er et stort udekket behov for å sette i gang nye prosjekter, sier adm.dir John-Arne Røttingen i Forskningsrådet. Foto: Ketil Blom Haugstulen
— Det høye søknadsbeløpet til denne utlysningen viser at det fortsatt er et stort udekket behov for å sette i gang nye prosjekter, sier adm.dir John-Arne Røttingen i Forskningsrådet. Foto: Ketil Blom Haugstulen

19 forhandler om 1 mrd med Forskningsrådet

NTNU er involvert i over halvparten av prosjektene som skal forhandle med Forskningsrådet om kontrakter på én milliard kroner. Sjekk hele lista her.

Publisert   Sist oppdatert

92 prosjekter søkte om til sammen 5,7 milliarder kroner når Forskningsrådet for femte gang nå skal dele ut midler til Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur.

— Mange av søknadene er større og mer ambisiøse enn i tidligere tildelingsrunder, sier avdelingsdirektør Asbjørn Mo i Forskningsrådet i en pressemelding.

NTNU med på 10 av 19

Nær halvparten av prosjektene som får tildeling har industri og næringsliv som viktige brukere. Tre av prosjektene er innenfor fornybar energi, og alle er knyttet til forskningssentre for miljøvennlig energi (FME).

NTNU er vertskap for tre av prosjektene, og partner på ytterligere sju prosjekter.

Dette er en kjempeviktig tildeling som setter Norge i stand til forskning i verdenstoppen innen utstyrstunge
forsknings-profiler.

Gunnar Bovim
Rektor, NTNU

Rektor ved NTNU, Gunnar Bovim (t.h. i bildet under), er fornøyd med tildelingen.

— Vi har en vitenskapelig profil som er utstyrstung og er veldig avhengig av forskningsinfrastruktur, kanskje mer enn de andre utdanningsinstitusjonene, sier han til Khrono, og fortsetter:

— Dette er en kjempeviktig tildeling som setter Norge i stand til forskning i verdenstoppen innen utstyrstunge forskningsprofiler.

(Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm)

Bidrar til samarbeid

— Vi holder trykket oppe i finansieringen av forskningsinfrastruktur. Dette er avgjørende investeringer for å gi næringslivet et konkurransefortrinn og for å gjøre det mulig for forskningsmiljøene å hevde seg helt i toppen internasjonalt, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (t.v. i bildet over) i pressemeldingen.

12 av infrastrukturene har ikke fått infrastrukturmidler fra Forskningsrådet tidligere, mens 7 er eksisterende infrastrukturer som får penger til oppgraderinger og videreutvikling.

Bak de aller fleste prosjektene står det flere institusjoner.

— Dette er åpenbart en finansieringsordning som bidrar til samarbeid i sektoren. Det er et mål at de ulike forskningsmiljøene skal jobbe mer sammen, så det er vi veldig glade for, legger kunnskapsministeren til.

Infrastruktur

De 19 infrastrukturene vil få stor betydning innenfor prioriterte områder som næringsrettet forskning, helse, fornybar energi, klima og hav, heter det i meldingen.

Prosjektene omfatter alt fra infrastruktur for å kunne omsette biomasse til miljøvennlige produkter, utstyr som skal gjøre næringslivet mer energieffektivt og utvikle digitale produksjonsprosesser, tjenestebasert infrastruktur i primærhelsetjenesten, bøyer til bruk i havforskning i nordlige farvann, utskiftning av tungregningsanlegg og database for å håndtere arkeologiske utgravingsdata.  

Stort udekkket behov

— Vi har hatt en god vekst i utstyrsbudsjettet de senere årene. Topp moderne dataanlegg, laboratorier og utstyr er avgjørende for å bygge opp forskningskapasiteten på nasjonalt prioriterte satsingsområder, sier Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen, og fortsetter:

— Det høye søknadsbeløpet til denne utlysningen viser at det fortsatt er et stort udekket behov for å sette i gang nye prosjekter, men også for å oppgradere og videreutvikle infrastrukturer som har vist seg å fungere godt.

Forskningsrådet har i tillegg rangert sju andre prosjekter i tilfelle kontraktsforhandlingene med noen av de 19 utvalgte ikke fører fram. Tildelingen skjer annethvert år.