19 forhandler om 1 mrd med Forskningsrådet

Publisert - Sist oppdatert
— Det høye søknadsbeløpet til denne utlysningen viser at det fortsatt er et stort udekket behov for å sette i gang nye prosjekter, sier adm.dir John-Arne Røttingen i Forskningsrådet. Foto: Ketil Blom Haugstulen

— Det høye søknadsbeløpet til denne utlysningen viser at det fortsatt er et stort udekket behov for å sette i gang nye prosjekter, sier adm.dir John-Arne Røttingen i Forskningsrådet. Foto: Ketil Blom Haugstulen

NTNU er involvert i over halvparten av prosjektene som skal forhandle med Forskningsrådet om kontrakter på én milliard kroner. Sjekk hele lista her.

92 prosjekter søkte om til sammen 5,7 milliarder kroner når Forskningsrådet for femte gang nå skal dele ut midler til Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur.

— Mange av søknadene er større og mer ambisiøse enn i tidligere tildelingsrunder, sier avdelingsdirektør Asbjørn Mo i Forskningsrådet i en pressemelding.

NTNU med på 10 av 19

Nær halvparten av prosjektene som får tildeling har industri og næringsliv som viktige brukere. Tre av prosjektene er innenfor fornybar energi, og alle er knyttet til forskningssentre for miljøvennlig energi (FME).

NTNU er vertskap for tre av prosjektene, og partner på ytterligere sju prosjekter.

Dette er en kjempeviktig tildeling som setter Norge i stand til forskning i verdenstoppen innen utstyrstunge
forsknings-profiler.

Gunnar Bovim
Rektor, NTNU

Rektor ved NTNU, Gunnar Bovim (t.h. i bildet under), er fornøyd med tildelingen.

— Vi har en vitenskapelig profil som er utstyrstung og er veldig avhengig av forskningsinfrastruktur, kanskje mer enn de andre utdanningsinstitusjonene, sier han til Khrono, og fortsetter:

— Dette er en kjempeviktig tildeling som setter Norge i stand til forskning i verdenstoppen innen utstyrstunge forskningsprofiler.

(Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm)

Bidrar til samarbeid

— Vi holder trykket oppe i finansieringen av forskningsinfrastruktur. Dette er avgjørende investeringer for å gi næringslivet et konkurransefortrinn og for å gjøre det mulig for forskningsmiljøene å hevde seg helt i toppen internasjonalt, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (t.v. i bildet over) i pressemeldingen.

12 av infrastrukturene har ikke fått infrastrukturmidler fra Forskningsrådet tidligere, mens 7 er eksisterende infrastrukturer som får penger til oppgraderinger og videreutvikling.

Bak de aller fleste prosjektene står det flere institusjoner.

— Dette er åpenbart en finansieringsordning som bidrar til samarbeid i sektoren. Det er et mål at de ulike forskningsmiljøene skal jobbe mer sammen, så det er vi veldig glade for, legger kunnskapsministeren til.

Infrastruktur

De 19 infrastrukturene vil få stor betydning innenfor prioriterte områder som næringsrettet forskning, helse, fornybar energi, klima og hav, heter det i meldingen.

Prosjektene omfatter alt fra infrastruktur for å kunne omsette biomasse til miljøvennlige produkter, utstyr som skal gjøre næringslivet mer energieffektivt og utvikle digitale produksjonsprosesser, tjenestebasert infrastruktur i primærhelsetjenesten, bøyer til bruk i havforskning i nordlige farvann, utskiftning av tungregningsanlegg og database for å håndtere arkeologiske utgravingsdata.  

Stort udekkket behov

— Vi har hatt en god vekst i utstyrsbudsjettet de senere årene. Topp moderne dataanlegg, laboratorier og utstyr er avgjørende for å bygge opp forskningskapasiteten på nasjonalt prioriterte satsingsområder, sier Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen, og fortsetter:

— Det høye søknadsbeløpet til denne utlysningen viser at det fortsatt er et stort udekket behov for å sette i gang nye prosjekter, men også for å oppgradere og videreutvikle infrastrukturer som har vist seg å fungere godt.

Forskningsrådet har i tillegg rangert sju andre prosjekter i tilfelle kontraktsforhandlingene med noen av de 19 utvalgte ikke fører fram. Tildelingen skjer annethvert år.

Fakta

Infrastrukturprosjekter gjennom Forskningsrådet 2017

Disse prosjektene inviteres til forhandlinger med Forskningsrådet (vertsinstitusjon i fet skrift):

Bioressurser/fornybar energi

Norwegian Biorefinery Laboratory - Papir og Fiberinstituttet AS,

  • SINTEF Energi, SINTEF Materialer og kjemi, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og NIBIO.
  • EMBRC Norway - The Norwegian Node of the European Marine Biolological Resource Center (til medlemskapsavgift) - Universitetet i Bergen, Havforskningsinstituttet, NTNU, Universitetet i Oslo (UiO), NIVA, Norges arktiske universitetet (UiT), NOFIMA AS.

Bioteknologi

  • ELIXIR Norway - a distributed infrastructure for the next generation of life science - Universitetet i Bergen,
    UiO, NTNU, UiT, NMBU.

E-infrastruktur

  • E-INFRA 2016 - a national e-infrastructure for science - UNINETT Sigma2,
    NTNU, UiT, UiB, UiO.
  • NelC-Norway: Norwegian participation in the Nordic e-Infrastructure Collaboration - UNINETT Sigma2,
    Danish e-Infrastructure Cooperation (DEIC), Finnish Centre for Scientific Computing (CSC), Icelandic University Research Network (RHnet), Swedish National Infrastructure for Computing (SNIC), UiB, UiO og NORDFORSK.

IKT

  • Experimental Infrastructure for Exploration of Exascale Computing - SIMULA Research Laboratory AS,
    UiT, UiB, SIRUIS Centre for Scalable Data Access, Big Insight, Center for Cardiological Innovation, UNINETT Sigma2, Dolphin Interconnect Solutions AS, Numascale AS, Fabriscale technologies AS og Oracle Norway.

Fornybar energi

  • National Laboratories for an Energy Efficient Industry (HighEFFLab) - SINTEF Energi 
    NTNU og Stiftelsen SINTEF.
  • Future distribution and transmission electrical grid components lab - ELPOWERLAB - SINTEF Energi.

Petroleumsteknologi

  • Tiller Multiphase Flow Laboratory - SINTEF Petroleum.

Grunnleggende naturvitenskap

  • Enabling LHC Physics at Extreme Collision Rates - Universitetet i Oslo,
    UiB, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Sørøst-Norge.

Medisin og helse

  • The Norwegian Primary Care Research Network - Universitetet i Bergen,
    UiO, UiT, NTNU, UNI Research, Universitetssykehuset i Nord-Norge.
  • Norwegian Molecular Imaging Infrastructure (NORMOLIM) - NTNU
    UiB, Universitetssykehuset i Oslo.

Humaniora

  • Archaeological Digital Excavation Documentation (ADED) - Kulturhistorisk museum, 
    Universitetet i Stavanger Arkeologisk museum, Universitetsmuseet i Bergen, Universitetsmuseet i Tromsø, Riksantikvaren.

Samfunnsvitenskap

  • ACCESS Life Course Database: Upgrade and Expansion - Høgskolen i Oslo og Akershus,
    UiO, Universitetet i Agder (UiA), Norsk senter for forskningsdata (NSD), UiB, Erasmus-universitetet Rotterdam, Max Planck-instituttet.

Klima og miljø

  • Infrastructure for Norwegian Earth System modelling - Uni Research,
    Meteorologisk institutt, Norsk Institutt for Luftforskning (NILU), UiB, UiO, Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling (NERSC).
  • A Norwegian Argo Infrastructure - a contribution to the European and global Argo infrastructure - Havforskningsinstituttet,
    UiB, Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling (NERSC), Meteorologisk institutt, Akvaplan NIVA, UNI Klima ved UiB.

Nanoteknologi og avanserte materialer

  • Norwegian Laboratory for Mineral and Materials Characterisation - NTNU,
    SINTEF materialer og kjemi, Norges Geologiske Undersøkelse (NGU).

Maritim teknologi

  • The Marine Technology Laboratories - Required Upgrading and Developments (Phase III) - Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt, NTNU.

Annen teknologi

  • Norwegian Manufacturing Research Laboratory - NTNU, SINTEF Raufoss Manufacturing, Stiftelsen SINTEF.

Kilde: Forskningsrådet

Valg. Sindre Kristian Alvsvåg tar over som leder for Studenttinget i Trondheim fra nyåret. Han vil skape steder der studenter kan bygge klassetilhørighet.